Mauricio Macri

Faktaboks

Mauricio Macri
født:
8. februar 1959, Tandil, Argentina

Mauricio Macri i 2016

Av .
Lisens: CC BY 2.5 AR

Mauricio Macri er en argentinsk politiker, og president i Argentina fra 10. desember 2015 til 10. desember 2019. Han hører hjemme på høyresiden i argentinsk politikk og representerer partiet PRO, som han selv var med å grunnlegge i 2005.

Bakgrunn

Mauricio Macris bestefar, Giorgio Macri, var en av stifterne av det kortlivede høyrepopulistiske partiet Fronte dell'Uomo Qualunque i Italia i 1946. Etter skuffende valgresultater emigrerte han med sin familie til Argentina. Mauricio Macris far, Franco (Fransesco) Macri, slo seg opp som entreprenør på 1960-tallet og ble etter hvert en av Argentinas rikeste og mest profilerte forretningsmenn.

Macri er utdannet sivilingeniør ved Argentinas katolske universitet, og begynte i 1982 å jobbe i sin fars bedrifter. Som eldste sønn var han tiltenkt rollen som arvtaker av familiens forretningsimperium, og han steg raskt i gradene. Men i 2001 brøt han med farens forventninger og erklærte offentlig at han ville satse på en politisk karriere. Allerede i 1995 ble han valgt til president for fotballklubben Boca Juniors, og han fortsatte å lede klubben helt til 2008.

Politisk karriere

I 2003 stilte Macri til valg som byrådsleder i Buenos Aires, hvor han tapte i andre valgomgang. I 2005 grunnla han, sammen med andre politiske ledere på høyresiden, valgalliansen PRO (Propuesta Republicana), og ble samme år valgt inn i deputertkammeret. I 2007 stilte Macri på ny til valg som byrådsleder i Buenos Aires, og vant denne gangen en klar seier i andre valgomgang. Han ble gjenvalgt i 2011 og det var som øverste politiske leder for landets hovedstad at han bygde opp sitt renommé og sin maktbase som politiker.

I 2015 vant Mauricio Macri primærvalgene til høyrekoalisjonen «Cambiemos», og ble med dette opposisjonens sterkeste kandidat ved presidentvalget. I første valgomgang måtte Macri se seg slått av det sittende Peronistpartiets kandidat, Daniel Scioli, men han vant i andre valgomgang 22. november 2015 med 51,3 prosent av stemmene.

Økonomisk politikk

Med Macri tok Argentina en dreining vekk fra venstrepolitikken til ekteparet Kirchner, i retning av en markedsliberal høyrepolitikk. Regjeringen arvet en inflasjon på rundt 30 prosent og et hovedfokus ble derfor makroøkonomisk stabilisering. Kutt i offentlige utgifter, skattelettelser for næringslivet og tiltak for å tiltrekke seg utenlandske investeringer har preget denne stabiliseringspolitikken. Lignende markedsliberale kursendringer endte med økonomiske sammenbrudd i 1981 og 2001, men Macri valgte en mer gradvis og pragmatisk omlegging av den økonomiske politikken.

Macri prioriterte å framforhandle en avtale med internasjonale kreditorer slik at Argentina på ny skulle få tilgang til internasjonale finansmarkeder. En rettsavgjørelse i USA i april 2016 markerte slutten på 15 år med såkalt mislighold av landets utenlandsgjeld.

Macris økonomiske politikk ga få positive resultater i 2016. Det var negativ økonomisk vekst og det var liten bedring å se når det gjaldt inflasjon, arbeidsledighet og fattigdom. I 2017 var resultatene bedre, og Macris parti gjorde det også godt i parlamentsvalget. Men med tilgang til internasjonale finansmarkeder økte utenlandsgjelden raskt, og i begynnelsen av 2018 var den økonomiske situasjonen igjen kritisk. Verdien på den argentinske valutaen falt kraftig, noe som gjorde betjeningen av utenlandsgjelden enda vanskeligere.

I mai 2018 så Macri seg tvunget til å framforhandle en redningspakke fra Det internasjonale pengefondet på hele 50 milliarder dollar. Dette var den hittil største redningspakken i Pengefondets historie. Den økonomiske nedturen fortsatte imidlertid inn i 2019, og gjorde det nærmest umulig for Macri å oppnå gjenvalg i oktober. Macri sa da han tiltrådte som president at hans to viktigste målsetninger var å få bukt med fattigdommen og inflasjonen, men da presidentperioden gikk mot slutten hadde begge deler økt siden han kom til makten.

Andre politikkområder

Argentinas vedvarende økonomiske problemer før og i løpet av Macris presidentperiode medførte at den økonomiske politikken helt klart ble hovedfokus under hans presidentperiode. Han ble imidlertid utfordret av en aktiv kvinnebevegelse, som først klarte å sette fokus på de mange drapene av kvinner begått av menn og deretter også på abort. Macri selv var motstander av selvbestemt abort, men tilhenger av en åpen debatt og en politisk prosess. Retten til selvbestemt abort ble nedstemt i senatet i juni 2018 med 38 mot 31 stemmer.

Macri prøvde, men klarte i liten grad, å framstå som en samlende president. Den politiske polariseringen, kløften mellom tilhengere og motstandere av peronismen, ser ut til å ha økt under hans presidentperiode. Dette bidro til at mange kilder om Macri og hans presidentperiode er farget av hvilken side forfatteren sympatiserer med; peronismen eller Macri. Dette gjelder også korrupsjon, hvor mye tyder på at Macri innebar en klar forbedring sammenlignet med sin forgjenger Cristina Fernández, men peronistene vil hevde det motsatte.

Ved presidentvalget i oktober 2019 vant Alberto Fernández, fra Peronistpartiet, med tidligere president Cristina Fernández som visepresidentkandidat, med 48 prosent av stemmene. Macri fikk 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg