Kart over Argentinas provinser
Kart over Argentinas provinser
Casa Rosada
Casa Rosada - regjeringsbygget - befinner seg på Plaza de Mayo, i sentrum av Buenos Aires.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Argentina er en republikansk forbundsstat, delt inn i 23 provinser, i tillegg til byen Buenos Aires, som er et eget forbundsdistrikt. Grunnloven er fra 1853, men har blitt endret flere ganger. Den lovgivende makt består av to kamre, deputertkammeret og senatet.

Argentina har vært preget av politisk uro og økonomiske svingninger og kriser i store deler av sin historie, med en veksling mellom sivilt og militært styre i perioden 1930 til 1983. Siden midten av 1900-tallet er det særlig to politiske partier som spilt framtredende roller, Peronistpartiet og Unión Cívica Radical (UCR). Førstnevnte er fremdeles landets viktigste parti, mens sistnevnte mistet oppslutning etter årtusenskiftet og inngår nå i en allianse med partier på høyresiden.

Kongressen – lovgivende makt

Den lovgivende makt, kongressen, er delt inn i to kamre; deputertkammeret med 257 representanter valgt for fire år av gangen og senatet med 72 senatorer, som sitter i seks år. Det avholdes parlamentsvalg hvert andre år, hvor halvparten av deputertkammerets representanter og en tredjedel av senatorene er på valg. Representantene til deputertkammeret blir fordelt etter d'Hondts metode, mens det velges tre senatorer fra hver provins.

Også provinsene har folkevalgte lovgivende forsamlinger. 15 provinser har lovgivende forsamlinger med ett kammer, mens ni har både deputertkammer og senat. Valg til disse forsamlingene avholdes samtidig med de nasjonale parlamentsvalgene.

Argentina var i 1991 et av de første landene i verden som innførte lovpålagt kjønnskvotering ved valg av representanter på nasjonalt nivå. Kvinner skulle utgjøre minst 30 % av kandidatene på valglister, og deres plassering på lista skulle ikke være i kvinnenes disfavør. I praksis betød det at minst hver tredje kandidat på lista skulle være en kvinne. En ny lov av 2017 fastslo at valglister skal ha kvinner og menn annenhver gang etter hverandre, og slik sikre halvparten av hvert kjønn med tilnærmet like store sjanser til å bli valgt. I 2020 var 42 prosent av representantene kvinner i deputertkammeret og 39 prosent i senatet.

Presidenten – utøvende makt

Utøvende makt ligger hos presidenten, som også er statsoverhode. Hen leder regjeringen og har det øverste ansvaret for den generelle administrasjonen av landet, ifølge grunnloven. Presidenten har også følgende fullmakter:

  • øverstkommanderende for de væpnede styrker
  • mandat til å utnevne ledere for flere sentrale statlige institusjoner, slik som sentralbanken, etterretningstjenesten og riksrevisjonen
  • ansvar og vide fullmakter når det gjelder landets utenrikspolitikk
  • erklære unntakstilstand
  • intervenere i en provins for en begrenset periode og skrive ut nyvalg
  • nedlegge veto mot lover vedtatt i kongressen. Loven blir da sendt tilbake til kongressen, som må vedta loven på nytt med to tredjedels flertall i begge kamrene for at loven skal tre i kraft.
  • utstede dekreter, som i noen tilfeller kan fungere som lover, men som må godkjennes av kongressen
  • innstille dommere i rettssystemet, som også må bekreftes av kongressen med to tredjedels flertall for å bli innsatt.

Presidenten velges for fire år av gangen og kan gjenvelges en gang. Før presidentvalget avholdes det såkalt Åpne, Samtidige, Obligatoriske Primærvalg, kalt PASO. Primærvalg vil si at man stemmer på hvem som skal være kandidater for de ulike partiene og koalisjonene. Du kan stemme selv om du ikke er medlem av et parti (åpne), alle partier og provinser holder valg på same dag (samtidige) og stemmeretten innebærer også en stemmeplikt (obligatoriske).

De kandidatene som har vunnet primærvalget i sine partier eller koalisjoner stiller til valg i presidentvalgets første runde, som vanligvis holdes i oktober. For å vinne i første runde må en kandidat, tillegg til å få flest stemmer, få mer en 45 prosent av stemmene eller få mer enn 40 prosent av stemmene samt 10 prosentpoeng flere stemmer en neste kandidat. Hvis ingen av kandidatene oppnår dette, går de to kandidatene som fikk flest stemmer videre til andre valgomgang, omtrent en måned senere.

Rettsvesen – dømmende makt

Domstolene er i prinsippet uavhengige, men har vært påvirket av politisk press under perioder med militærstyre. Den øverste domstol, som har tilsyn med de øvrige domstoler, er en høyesterett med ni medlemmer. Medlemmene både i denne og i retter på lokalt nivå er utnevnt av presidenten, med senatets godkjennelse. Det er en føderal appelldomstol med tre avdelinger. I tillegg er det seks andre, spesialiserte appellretter i Buenos Aires, samt føderale appelldomstoler i åtte andre byer. Provinsene har sitt eget domstolsvesen, med en høyesterett i hver provins.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg