Etter at Argentina på 1500-tallet ble kolonisert av europeerne, ble store deler av den indianske befolkningen snart utryddet eller blandet opp med den europeiske. Deres dansetradisjoner gikk også i stor grad til grunne, selv om enkelte elementer fremdeles finnes i folkemusikken.

Landet ble dermed i større grad enn andre sør-amerikanske land preget av europeiske danseformer, som i kolonitiden også ble influert av dansene til de afrikanske slavene og deres kreolske etterkommere. Det spanske syngespillet tonadilla, som inkluderte blant annet den spanske danseformen fandango, kom til Argentina på 1700-tallet og påvirket i noen grad mestisene, blant annet når det gjelder pardanser som gato og zambe.

Spesielt i perioden 1850–1950, da befolkningen vokste kraftig og mer enn 6 millioner innvandrere kom til landet, var det danser med europeisk bakgrunn som gjorde seg sterkest gjeldende, enten det var medbrakte folkedanser fra Spania og Italia, eller tidens selskapsdanser. Enkelte danser ble likevel mer argentinske i formen. Det gjelder el plalito, en form for frierdans med to menn og en kvinne. Den egentlige «nasjonaldansen» er tangoen, som oppstod i Buenos Aires' arbeiderkvarter omkring 1875 med bakgrunn i europeisk innvandrermiljø. Tangoen er sannsynligvis påvirket både av den kreolske candombe og milonga, men spesielt den kubanske habanera. Tangoen ble snart også populær blant middelklassens ungdom, og alt cirka 1910 ble den kjent i Europa, hvor den til å begynne med ble betraktet som umoralsk og fordervende. I dag spiller tangoen under karnevalstiden samme rolle som den brasilianske sambaen.

Etter at landet ble selvstendig, vokste den nye hovedstaden Buenos Aires raskt. Flere teatre kom til og alt i 1823 opptrådte profesjonelle dansegrupper på Teatro Colisero. Hovedscenen for ballett ble likevel Teatro Colón, bygd i 1857. Jean Rousset og hans familie dannet kjernen i det første ballettkompaniet som ble knyttet til teateret, og kjente klassiske verk ble fremført. Flere europeiske, spesielt franske og spanske dansetrupper, besøkte jevnlig Buenos Aires. I 1879 ble byens første profesjonelle ballettskole åpnet under ledelse av Giovanni Pratesi.

Det nye Teatro Colón ble åpnet i 1908 og fikk nå sitt eget faste ballettkompani på cirka 40 medlemmer, mange av italiensk opprinnelse. Europas ledende solister og kompanier besøkte teateret regelmessig, blant andre Djagilev-balletten. Noen år senere ble kompaniet reorganisert, og en rekke argentinske dansere ble nå tilknyttet. Repertoaret ble stadig mer internasjonalt, og verdensberømte dansere gjestet som solister. Men først i 1968 gjorde kompaniet sin første Europa-turné. Balletten betraktes som Argentinas nasjonalballett, og dens ledende danser gjennom en rekke år, Julio Bocca, som også har gjestet Norge, regnes blant vår tids stjernedansere.

Det var først i 1968 at moderne dans fikk skikkelig fotfeste i Argentina, da Balleto Contemporáneo de la Ciudad de Buenos Aires ble grunnlagt, nå bedre kjent under navnet Compañía del Teatro San Martín. Argentinske koreografer er relativt dårlig kjent utenfor landet. Men danseren og koreografen Iris Scaccheri har vært virksom i Europa, blant annet i Sverige i 1980-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.