Argentina, tango

Den argentinske dansen tango er blitt utbredt over mesteparten av verden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Tango i Buenos Aires

Tango er viktig for turismen i Buenos Aires

Etter at Argentina på 1500-tallet ble kolonisert av europeerne, ble store deler av de sør-amerikanske urfolkene snart utryddet eller blandet opp med den europeiske. Deres dansetradisjoner gikk også i stor grad til grunne, selv om enkelte elementer fremdeles finnes i folkemusikken.

Kolonitid og innvandring

Landet ble dermed i større grad enn andre sør-amerikanske land preget av europeiske danseformer, som i kolonitiden også ble influert av dansene til de afrikanske slavene og deres kreolske etterkommere. Det spanske syngespillet tonadilla, som inkluderte blant annet den spanske danseformen fandango, kom til Argentina på 1700-tallet og påvirket i noen grad mestisene, blant annet når det gjelder pardanser som gato og zambe.

Spesielt i perioden 1850–1950, da befolkningen vokste kraftig og mer enn 6 millioner innvandrere kom til landet, var det danser med europeisk bakgrunn som gjorde seg sterkest gjeldende, enten det var medbrakte folkedanser fra Spania og Italia, eller tidens selskapsdanser. Enkelte danser ble likevel mer argentinske i formen. Det gjelder el plalito, en form for frierdans med to menn og en kvinne.

Den egentlige «nasjonaldansen» er tango, som oppstod i Buenos Aires' arbeiderkvarter omkring 1875 med bakgrunn i europeisk innvandrermiljø. Tango er sannsynligvis påvirket av både den uruguayanske candombe og milonga, men spesielt den kubanske habanera. Fra barer og buler i havnekvarterene spredte tangoen raskt seg til innvandrerbydelene og ble etter hvert populær i hele det argentinske samfunnet. Tangoen ble snart også populær blant middelklassens ungdom, og alt cirka 1910 ble den kjent i Europa, hvor den til å begynne med ble betraktet som umoralsk og fordervende.

Da tangoen spredte seg internasjonalt rundt 1900, ble den av mange, særlig i Europa og USA, sett på som upassende eller sjokkerende på grunn av sitt forførende og seksualiserte uttrykk. Argentinske tangoorkestre og dansere inntok etter hvert europeiske og amerikanske storbyer og tangoen ble svært populær og innlemmet i danseopplæring verden rundt.

Historisk har det gått litt opp og ned med tangoen både i Argentina og internasjonalt. De siste tiårene har den hatt en slags renessanse. Den tradisjonelle tangoen lever godt, særlig i Buenos Aires og de store byene. Mange danselokaler er åpne på dagtid så vel som på kvelden og folk tar gjerne en tur innom og danser etter jobben før de går hjem. Tangoturismen er dessuten en ikke ubetydelig inntektskilde for mange argentinere. Komponisten Astor Piazzolla fornyet tangoen og brakte den inn i konsertsalene verden over. Hans musikk er mindre dansbar for amatørene, men har inspirert til en videreutvikling av dansen.

I 2008 sendte Argentina og Uruguay inn en felles søknad om å få tangoen med på UNESCOs Verdensarvliste, noe som ble innvilget i 2009.

Teatro Colón og klassisk ballett

Etter at landet ble selvstendig, vokste den nye hovedstaden Buenos Aires raskt. Flere teatre kom til, og alt i 1823 opptrådte profesjonelle dansegrupper på Teatro Colisero. Hovedscenen for ballett ble likevel Teatro Colón, bygd i 1857. Jean Rousset og hans familie dannet kjernen i det første ballettkompaniet som ble knyttet til teateret, og kjente klassiske verk ble fremført. Flere europeiske, spesielt franske og spanske dansetrupper, besøkte jevnlig Buenos Aires. I 1879 ble byens første profesjonelle ballettskole åpnet under ledelse av Giovanni Pratesi.

Det nye Teatro Colón ble åpnet i 1908 og fikk nå sitt eget faste ballettkompani på cirka 40 medlemmer, mange av italiensk opprinnelse. Europas ledende solister og kompanier besøkte teateret regelmessig, blant andre Djagilev-balletten. Noen år senere ble kompaniet reorganisert, og en rekke argentinske dansere ble nå tilknyttet. Repertoaret ble stadig mer internasjonalt, og verdensberømte dansere gjestet som solister. Men først i 1968 gjorde kompaniet sin første Europa-turné. Balletten betraktes som Argentinas nasjonalballett, og dens ledende danser gjennom en rekke år, Julio Bocca, som også har gjestet Norge, regnes blant vår tids stjernedansere.

Det var først i 1968 at moderne dans fikk skikkelig fotfeste i Argentina, da Balleto Contemporáneo de la Ciudad de Buenos Aires ble grunnlagt, nå bedre kjent under navnet Compañía del Teatro San Martín. Argentinske koreografer er relativt dårlig kjent utenfor landet. Men danseren og koreografen Iris Scaccheri har vært virksom i Europa, blant annet i Sverige i 1980-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg