milits

En milits stilt opp i Camp McCalla, Guantánamo, under den amerikansk-spanske krigen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Milits er en militær styrke som i hovedsak består av frivillig, vervet personell med begrenset utdanning og utrustning. Det er en rekke forskjellige typer milits: statlige så vel som private, formelle og uformelle, regulære og irregulære, inklusive gerilja- og terrorgrupper. I noen land brukes milits også som betegnelse på politi.

Faktaboks

uttale:
milˈits
etymologi:

fra fransk milice, av latin militia: 'krigstjeneste'; avledet av miles: 'soldat'

Milits er gjennom historien brukt som en statlig forsvarskapasitet i fravær en av regulær hær, eller – etter hvert – i tillegg til ordinære militære styrker. Militsbegrepet spenner vidt, og kan inkludere militære styrker som består av reservister, og som blir kalt inn når det er behov for dem, i motsetning til stående styrker. Følgelig kan for eksempel ulike typer heimevern og nasjonalgarder anses som milits, uten at det norske Heimevernet regnes som det.

Milits kan etableres, brukes og kontrolleres av en regjering, og inngå formelt eller uformelt i en stats sikkerhetsapparat. Milits blir også etablert av politiske grupperinger eller privatpersoner, inklusive for borgervern.

Historisk utvikling

Rekrutteringsplakat for Freikorps Hülsen, som ble opprettet av generalløytnant Bernhard von Hülsen i 1918, og blant annet brukt for å slå ned de radikale spartakistene. Tittelen lyder "Beskytt hjemlandet ditt!"
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Militære enheter som ble innkalt og satt opp ved behov er kjent tilbake til antikken, og kan kalles milits. Eksempelvis hadde Filip 2 av Makedonia en milits som kunne innkalles til grenseforsvar.

Framveksten av milits i nyere tid henføres blant annet til Storbritannia på 1500-tallet og i det senere USA på 1700-tallet. I det senere Tyskland etablerte først Fredrik 2 av Preussen frivillig milits i form av frikorps på midten av 1700-tallet. Under de franske revolusjonene ble det brukt milits i form av en nasjonalgarde.

I England ble milits først organisert på fylkesnivå, med utskrevne soldater fra de ulike sogn. I Det britiske imperiet ble milits brukt flere steder, inklusive i de nordamerikanske koloniene, både mot de spanske kolonialistene og mot urbefolkningen. I den amerikanske uavhengighetskrigen ble milits satt inn mot britene. Også under den amerikanske borgerkrigen ble milits brukt, på begge sider. Etter krigen ble det bygd opp en nasjonal hær, samtidig som de enkelte stater opprettholdt lokal milits. Nasjonalgarden defineres fortsatt som milits, og er fortsatt delstatenes ansvar.

Milits ble brukt som væpnet instrument av politiske partier og organisasjoner særlig i Tyskland under Weimarrepublikken, i mellomkrigstiden. Slike paramilitære (halvmilitære) grupper ble delvis støttet av myndighetene, blant annet for å slå ned spartakistene. Det tyske nazistpartiet (NSDAP) etablerte flere militser – først Sturmabteilung (SA), deretter Schutzstaffel (SS). Mot slutten av andre verdenskrig opprettet nazi-regimet milits – Volkssturm – med sivilister for å bistå hæren med i ikke-stridende oppgaver. Tilsvarende opprettet politiske grupperinger egne militser i Østerrike, blant andre Heimwehr (det kristelig-sosiale parti) og Republikanischer Schutzbund (det sosialdemokratiske arbeiderpartiet).

Før og etter verdenskrigen spilte militsgrupper en viktig rolle i kampen om Palestina; både på arabisk og jødisk side. Sionistene opprettet blant annet Haganah og Irgun, som ble grunnlaget for den senere israelske hæren (IDF).

Moderne milits

Milits er fortsatt en mye brukt, både av stater og grupperinger, og som instrumenter for andre stater som ønsker innflytelse i et område.

Eksempelvis ble krigen i Syria på 2010-tallet for en stor del utkjempet av et stort antall militsgrupper, i kamp med den statlige hæren. Disse var i stor grad finansiert av andre land i regionen, og fikk dels militær opplæring også av vestlige land, inklusive Norge, gjennom Operation Inherent Resolve. Samtidig brukte det syriske regimet selv irregulære grupper i krigen. Tilsvarende spilte ulike militsgrupper en sentral rolle i krigen i Libya i 2011 og i den påfølgende borgerkrigen. Militsgrupper spilte også en sentral rolle i krigen i Irak, etter USAs invasjon i 2003. Milits er også brukt i konflikter Europa i nyere tid, særlig på Balkan.

Væpnede grupper i form av milits er også framtredende i en rekke andre konflikter og kriger. Ofte er det lokale krigsherrer som etablerer militær stryker for egen beskyttelse, eller for å angripe en motstander, som i krigene i Afghanistan og DR Kongo.

Fortsatt inngår milits i statlige forsvarsstrukturer, som i USA. Her er det også organisert private militser, blant annet for vakthold ved grensa til Mexico.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg