Økonomi og næringsliv i Argentina

Argentina er et av de mest velstående land i Sør-Amerika, men økonomien har vist tendenser til stagnasjon og tilbakegang i en årrekke, bl.a. grunnet ustabile politiske forhold og høy utenlandsgjeld, og den generelle levestandard har gått sterkt tilbake. Argentina er ikke noe egentlig utviklingsland, selv om landet har visse sosiale problemer som likner utviklingslandenes. Tross jordbrukproduktenes dominans i eksporten er industri viktigste næringsgren. Turisme har i senere år fått økende betydning. I 2000 ble landet besøkt av ca. 3 mill. turister. Blant de viktigste reisemålene er Andesfjellene, Mar del Plata, Iguazú-fallene og Ildlandet.

Over halvparten av det samlede arealet brukes til jordbruksproduksjon. Det meste nyttes som beitemark. Feavl drives særlig på pampas (storfe, svin og hester) og i Patagonia, der man konsentrerer seg om saueavl. Argentina er en av verdens største produsenter av storfekjøtt. Korn dyrkes på 2/3 av det oppdyrkede arealet. Viktigste kornslag er hvete, som dyrkes i et bredt belte fra Bahía Blanca i sør til Santa Fe i nord, og mais som har økt i betydning. Både hvete og mais går hovedsakelig til eksport. Rug, bygg, havre og ris dyrkes også. Andre viktige jordbruksprodukter er sukkerrør, bomull, lin- og solsikkefrø, lusern, vindruer, frukt og nasjonaldrikken mate. Det argentinske jordbruket er sterkt mekanisert, og spesielt kvegavlen domineres av storgods, estancias.

Skog dekker 1/5 av arealet, men skogbruket er relativt lite utviklet. Halvparten av landets behov for trevirke må importeres. Lengst i nord utnyttes quebracho-treet, som inneholder garvesyre og i tillegg gir et svært hardt byggtrevirke.

Landets mineralske ressurser er bare delvis utnyttet. Med unntak av olje og naturgass er de kjente mineralforekomstene relativt små og ligger spredt. Det er forekomster av jernmalm, koks og kull, bly, sink, sølv, gull, kobber, tinn, wolfram, mangan og uran. Argentina er nesten selvforsynt med petroleum og petroleumsprodukter. Det meste av petroleumsproduksjonen foregår i området rundt Comodoro Rivadavia, hvor en har drevet utvinning siden 1907. Ved siden av feltene i Neuquén ved Río Negro forsyner dette området hovedstaden Buenos Aires med petroleum via rørledninger.

Omtrent halvdelen av landets energibehov dekkes av petroleum, og ca. 34 % av vannkraft. Landet har store vannkraftressurser som ennå ikke er utnyttet, men det er i de senere år bygd flere store vannkraftverk, bl.a. Yaciretá-Apipe (4050 MW) ved Río Paraná, som ble bygd i samarbeid med Paraguay. Sør-Amerikas første kjernekraftverk ligger i Atucha ved Río Paraná 100 km fra Buenos Aires. Senere er et kjernekraftverk sør for Córdoba ferdigstilt, og kjernekraften dekker ca. 10 % av kraftbehovet.

Industrien har tradisjonelt vært basert på foredling av jordbruksprodukter. Det finnes en rekke slakterier, meierier, fryserier, hermetikkfabrikker, møller, sukkerraffinerier, tekstil- og lærfabrikker osv. Det har imidlertid med statlig støtte skjedd en hurtig vekst i mange andre grener av industrien, særlig etter den annen verdenskrig. Dette gjelder bl.a. plastvare-, stål-, maskin-, sement- og petrokjemisk industri.

Industrien er i vesentlig grad konsentrert til Buenos Aires og Pampasområdet, samt til havnene langs Río Paraná og i nærheten av råvareforekomstene. Landets største stålverk, satt i drift 1960, ligger i San Nicolás ved Río Paraná nedenfor Rosario. Produksjon av jern og stål foregår også i Rosario, Buenos Aires og Zapla. San Lorenzo, 24 km ovenfor Rosario, er kjernen i et stort petrokjemisk kompleks som produserer plastvarer, gjødningsstoffer og syntetisk gummi. Det er produksjon fra 1974 av aluminium i Puerto Madryn på kysten av Patagonia. I 2001–02 gjennomgikk Argentina en krise som førte til sterk nedgang i industriproduksjonen.

Argentina har et stort underskudd på sin utenrikshandel og landets store utenriksgjeld medfører betydelige renteutbetalinger til utlandet. Utenriksgjelden var gjennom størstedelen av 1990-årene mer enn fire ganger så stor som eksportverdien. I et forsøk på å bedre balansen mellom import og eksport ble det i 1993 innført importrestriksjoner i form av kvoter og tollsatser på en del varer.

Størstedelen av eksportverdien består av produkter fra landbruket (kjøtt, korn), petroleum og petroleumsprodukter og maskiner og transportutstyr. Importen omfatter bl.a. maskiner, kjemikalier, jern, stål og kull. Viktigste samhandelsland er Brasil, USA og Chile.

Argentina har det største og tetteste jernbanenettet i Sør-Amerika (ca. 33 000 km). Banene ble bygd og drevet av britiske og franske selskaper, nasjonalisert 1948 og senere privatisert. Banene samles i Buenos Aires; tre av dem krysser Andesfjellene, til Santiago og Antofagasta i Chile og La Paz i Bolivia. Veinettet har en lengde påca. 218 000 km, hvorav 30 % har fast dekke. Det er planlagt bygging av en 42 km lang bro over Rio de la Plata, mellom Punta Lara (ved Buenos Aires) i Argentina og Colonia del Sacramento i Uruguay. Beregnet byggetid er 35 år (1999). Busstransport er viktig for persontransport. Viktigste havnebyer er Buenos Aires, Quequén og Bahía Blanca. Det er 10 internasjonale lufthavner, viktigst er Ezeiza, 35 km utenfor Buenos Aires.

Eksport Import
Brasil 23,5 26,0
Tyskland 1,7 5,2
Spania 4,1 3,5
Chile 10,4 12,5
Kina 4,2 5,2
Landbruksprodukter 44
herav kjøtt og levende dyr 13
korn 21
Metaller og metallvarer 5
Kjemiske produkter 6
Maskiner og transportutstyr 13
Maskiner og transportutstyr 40
Kjemiske produkter 21
Petroleum og petroleumsprodukter 5
Metaller og metallvarer 6
Tekstiler 4
Næringsmidler 3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.