Minstelønn, lønnssats som verken arbeidsgiver eller arbeidstager har adgang til å gå under. Minstelønn kan fastsettes i lov, tariffavtale eller gjennom allmenngjøring av tariffavtaler.

Lovfestet minstelønn er vanlig i europeiske land. 23 av 28 EU-land (2014) har slik minstelønnsregulering. Ordningene er ulikt oppbygd, men normalt fastsettes en sats som gjelder for alle arbeidstakere  i et land. Det kan være unntak for enkelte grupper, eller satsen kan være gradert for eksempel ut fra alder.

Lønnssatsen fastsettes av myndighetene, men hvordan dette skjer og hvorvidt arbeidslivets parter har innflytelse på fastsettelsen, varierer mellom land. I likhet med resten av Norden finnes det i Norge ingen lovfestet nasjonal minstelønn.

Minstelønn som fastsettes i tariffavtaler gjelder som regel bare for én bransje eller yrkesgruppe, og da kun for virksomheter som er bundet av tariffavtalen.

Det er vanligvis en forutsetning i avtalene at det skal gis tillegg ut over minstelønnen, slik at en bedrift ikke har tariffrettslig adgang til bare å betale sine arbeidstagere den fastsatte minstelønnen. Lokale forhandlinger om tillegg skal som regel ta utgangspunkt i virksomhetens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter.

Lovfestet minstelønn fastsettes som regel ut fra sosiale hensyn, mens tariffestet minstelønn fastsettes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, og er et resultat av forhandlingssystemet, partenes lønnspolitikk, og forhandlingsstyrke.

Allmenngjort tarifflønn innebærer at minstelønnen som er fastsatt i tariffavtaler utvides til å gjelde alle virksomheter innenfor en bransje, et område eller en yrkesgruppe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.