Investering, binding av midler for et fremtidig tidsrom.

Bindingen kan skje i realkapital eller fordringskapital. Man skjelner derfor mellom real- og finansinvestering. For et helt samfunn vil i alminnelighet finansinvestering spille en forholdsvis liten rolle, idet fordringer og gjeld innenlands opphever hverandre. En gjeldsøkning betraktes som negativ finansinvestering.

I økonomiske fremstillinger brukes vanligvis betegnelsen investering bare om realinvestering. Med investering i denne snevrere betydning forstår man en tilvekst i samfunnets realkapital.

I prinsippet omfatter investering økningen i alle samfunnets beholdninger av produksjonsmidler og ferdigvarer. Nærmest av praktiske grunner tar man imidlertid ved statistiske beregninger ikke med husholdningenes beholdninger, bortsett fra egne boligbygg. Dessuten regnes militært utstyr, anlegg med mer ikke til investering, men til offentlig konsum.

Det skjelnes mellom brutto- og nettoinvestering. Bruttoinvestering er de varer og tjenester som går med til å bygge ut, vedlikeholde eller reparere samfunnets realkapital. Nettoinvestering er økningen i samfunnets samlede realkapital.

Forskjellen mellom de to størrelser utgjøres av kapitalslitet; for å finne netto må man fra bruttoinvesteringen trekke en sum som representerer slit, foreldelse med mer på det allerede eksisterende kapitalutstyr.

Bruttoinvestering representerer altså konkrete varer og tjenester, mens nettoinvestering er en beregnet størrelse. Det er derfor prinsipielt lettere å få fastlagt bruttostørrelsen, men fra mange synspunkter, for eksempel når det gjelder å finne hvor stor del av samfunnets inntekt som disponeres med henblikk på fremtiden, er det nødvendig å kjenne nettostørrelsen.

Investeringsbegrepene gjelder økonomiske strømmer og må derfor angis per en viss tidsenhet, vanligvis per år.

Siden nettoinvestering representerer tilveksten til samfunnets beholdninger av realkapital i en periode, vil den ha en viss sammenheng med hvor stor del av den disponible realinntekt som ikke brukes opp for løpende konsumformål i perioden, det vil si sparingen.

I et lukket samfunn vil de to størrelser være like. I et samfunn med samkvem med utlandet kan investeringen være større enn sparingen ved kapitaltilførsel fra utlandet (= negativ finansinvestering) og mindre enn sparingen ved kapitaleksport (= finansinvestering).

På grunn av sin store variabilitet inntar investeringen en sentral plass i konjunkturbildet. Variasjoner i investeringsraten, altså investeringens andel av nasjonalproduktet, kan skape forstørrede variasjoner i sysselsetting og inntekter, og en stabilisering av investeringene er ønskelig for å holde jevn sysselsetting.

Den private investering er blant annet avhengig av forventede fremtidige inntekter av de enkelte investeringsprosjekter, beskatningen av disse inntekter, og renten.

Under gitte inntekts- og skatteforhold vil investeringen variere med renten, og være desto mindre jo høyere rentenivået er.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.