Folketallet er beregnet til 41 446 000 (Verdensbanken 2013) og årlig befolkningstilvekst til ca. 0,9 %. Forventet levealder ved fødsel er 79,8 år for kvinner og 72,4 år for menn. Omkring 90 % av befolkningen er av europeisk avstamning, først og fremst spansk eller italiensk. Det er også en del tyskere i landet. I perioden 1857–1939 kom det ca. 5,5 millioner immigranter til Argentina, de aller fleste fra Europa. Det var stor immigrasjon også etter andre verdenskrig. Etter 1950 har immigrantene i langt større grad kommet fra nabolandene, særlig fra Paraguay og Bolivia. Kun en mindre del av befolkningen er indianere eller mestiser (blanding av indianer og hvit). De fleste indianerne lever i nord, på grensen til Bolivia eller Paraguay. Det finnes også spredt indianerbefolkning i Patagonia og Ildlandet.

Folketettheten varierer mye, men landsgjennomsnittet er 15,1. Deler av Gran Chaco, Andesfjellene og Patagonia er nesten folketomme. Folketettheten er størst i de fuktige delene av pampasen, og rundt Buenos Aires. 2/3 av landets befolkning bor på 20 % av arealet. Også Andesfjellenes forland i nordvest har en forholdsvis tett bosetning. Største byer, se tabell.

Grunnloven fastslår at staten skal beskytte den katolske kirke som også er den dominerende og omfatter ca. 87,7 prosent av befolkningen. Ca. 2 % av befolkningen er protestanter, men det finnes også jødiske og muslimske minoriteter.

Landets offisielle språk og morsmål for nesten hele befolkningen er spansk. Uttalen skiller seg fra europeisk spansk, som i hele det spansktalende Latin-Amerika, ved at «lespelyden» [þ] uttales s. Dessuten har de i områdene rundt Buenos Aires en spesiell måte å uttale [lj] på: calle uttales [kaʒe]. Denne særegenheten deler de med Uruguay. Mindre grupper snakker indianske språk. Se indianere (språk).

Innb (2001)
Buenos Aires 2 768 800
Córdoba 1 267 800
Mendoza 1 576 600
Rosario 906 000
La Plata 601 900

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

31. mars 2009 skrev Torleif R. Hamre

Det er litt misvisende å skrive: "Kun en mindre del av befolkningen er indianere, eller criollos, en blanding av indiansk og spansk." Criollos - kreoler - er i utgangspunktet ikke blanding av indiansk og spansk, men hvit, innfødt amerikaner (i dette tilfellet argentiner) - altså etterkommere av europeere født i Argentina (eller annet spanskamerikansk land). Slik ble det brukt i kolonitida, i motsetning både til "peninsulares", spanskfødte, og "las castas", andre rasekategorier: indianere, blanding indianer-hvit (mestizo, mestis), afrikanere osv. I praksis var det som i andre land langt fra samsvar mellom reelt biologisk opphav og disse kulturelle/samfunnsessige rasekategoriene - i praksis fikk "criollo"-befolkningen i flere områder indianske og andre innslag. Men likevel, dette ligger ikke i ordets betydning... I nyere språkbruk brukes gjerne "criollo" om det "opprinnelig" argentinske, dvs. det som har sitt opphav før masseinnvandringa fra siste del av 1800-tallet, enten det gjelder folk, mat, skikker el. annet. Dagligbetegnelsene på innvandrergrupper av ulik etnisk opprinnelse som ble vanlige på 1900-tallet, var og er røffe og omtrentlige: gallegos ("galicere"=spaniere), rusos ("russere"=ofte polske jøder), "turcos" ("tyrkere", i praksis helst syriske og libanesiske arabere) osv., de to siste med rot i et politisk verdenskart fra tida fram til første verdenskrig.

1. april 2009 svarte Guro Svalestuen

Du har helt rett når det gjelder definisjonen av "criollos", det er misvisende slik ordet er brukt i artikkelen nå. Det er ikke jeg som har skrevet artikkelen, men som fagansvarlig skal jeg selvsagt rette opp i feilen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.