gass (brensel- og lysgass)

Betegnelsen gass brukes for enhver brennbar gassblanding som anvendes som brensel eller belysningsmiddel.

Gassens brennbare bestanddeler er gjerne hydrogen H2, karbonmonoksid CO, metan CH4, og andre hydrokarboner som kan skrives med fellesformelen CnHm. Oftest fører gassen også en ballast av inerte komponenter som karbondioksid CO2, nitrogen N2, og mindre mengder oksygen O2. Eksempel på sammensetning, egenvekt og nedre brennverdi av enkelte viktige tekniske gasser er gitt i tabellen.

De vanligste brensel- og lysgassene er naturgass, som kan kondenseres til kondensert naturgass eller LNG (Liquefied Natural Gas). Naturgassen kan betegnes som våtgass eller tørrgass, i det førstnevnte tilfelle inneholder den kondensat. Kondensat betegnes også NGL (Natural Gas Liquids). Som kondensert petroleumsgass eller LPG (Liquefied Petroleum Gas) markedsføres vanligvis propan og butan. Det finnes også syntetisk naturgass (SNG).

Egenskaper

Bortsett fra naturgass er de fleste brenselgasser meget giftige på grunn av innholdet av karbonmonoksid. Sammen med luft danner gass eksplosive blandinger.

De fleste gasser er fargeløse, men har en etter sammensetningen karakteristisk lukt som er til hjelp for å oppspore lekkasjer i gassledninger og gassbeholdere. Naturgass tilsettes gjerne et luktstoff før den slippes ut i ledningsnettet.

Fremstilling

Naturgass utvinnes ved boring av brønner i forekomster i berggrunnen. Innen petroleumsindustrien opererer man med en rekke betegnelser for ulike kvaliteter av naturgass, i hovedsak basert på sammensetningen. Andre brensel- og lysgasser lages industrielt fra kull, råolje eller fra produkter av disse.

Generatorgass og vanngass fremstilles for eksempel ved totalforgassing av fast brensel i gassgeneratorer.

Karburert vanngass er en blanding av vanngass og oljegass. Den termiske spaltingen (crackingen) av oljen foregår gjerne i anlegg som er bygd sammen med vanngass-generatorene og under utnytting av vanngassens varmeinnhold. Som olje brukes fortrinnsvis gassolje (et råoljeprodukt), men også steinkulltjære eller tung brenselolje.

Masovngass er et biprodukt ved råjernutvinning i masovn, med utgangspunkt i jernmalm, koks og forvarmet luft.

Oljegass lages ved termisk spalting av tung fyringsolje eller lignende produkter med vanndamp, i anlegg av forskjellig type.

Steinkullgass (lysgass) fremstilles ved avgassing av kull ved høy temperatur uten lufttilgang ((for-)koksing, destruktiv destillasjon) i koksverk eller gassverk, under samtidig produksjon av sinders eller gasskoks, steinkulltjære og andre biprodukter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Petroleumsutvinning

Rune Wiggo Time
Professor, Universitetet i Stavanger