Caiman, Melanosuchus og Paleosuchus, reptilslekter i underfamilien alligatorer med seks nålevende arter i Mellom og Sør Amerika.

Som de ekte alligatorene har kaimanene en åpning i overkjeven for spissen av fjerde underkjevetann, men de har ikke beinskillevegg i nesen, slik at det ytre neseboret er udelt. De har et velutviklet bukpanser, som mangler eller er svakt utviklet hos alligatorer.

Under tørketiden søker de til større elver eller graver seg ned i sumper og ligger i dvale til regntiden kommer. 30–40 egg legges i en fordypning i jorden, og ungene klekkes mot slutten av tørketiden. Moren viser en uvanlig omsorg for ungene og forsvarer dem.

Kaimanene er rovdyr, men som regel ikke farlige for mennesker. De lever hovedsakelig av fisk.

Kaimaner forekommer ofte i store mengder i Sør- og Mellom-Amerikas større elver.

Den største arten, svartkaiman, Melanosuchus niger er opptil 4 m lang (unntaksvis 6 m), svart med gule flekker. Brillekaimanen, Caiman crocodilus er ca. 2–2,5 m lang og gulbrun. Bredsnutekaiman C. latirostris er inntil 3 m lang. Yacarekaiman C. yacare ble tidligere regnet som en underart av brillekaiman. Den kan også bli opptil 3 m lang. De minste artene er den ca. 1,5 m lange dvergkaiman, Paleosuchus palpebrosus, og den 1,7-2,3 m lange glattpannekaiman, P. trigonatus. Alle kaimanarter har bestandestimat på over 100 000 individer og står således ikke i fare for umiddelbar utryddelse. 

Flere fossile arter er kjent fra Sør og Nord Amerika i tertiær, blant annet den store Purussaurus brasiliensis som levde for 8 millioner år siden, og oppnådde en lengde på 10-12 m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.