Engongsboksar

Aluminium blir brukt mykje i eingongsemballasje for mat og drikke.

Engongsboksar
Av /iStockphoto.
Metallisk aluminium
Metallisk aluminium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Aluminium er eit grunnstoff som har atomnummer 13 og atomsymbol Al. I rein form er aluminium eit sølvkvitt metall. Det er eigentleg svært reaktivt, men takka vere eit tynt og tett lag av aluminiumoksid på overflata er det svært stabilt. Aluminium er det andre grunnstoffet i gruppe 13 i periodesystemet.

Faktaboks

Også kjend som

aluminum særleg brukt i USA.

atomnummer 13 og og atomsymbol Al

Uttale
alumˈinium
Etymologi

Namnet kjem frå alun, eit salt som inneheld aluminiumioner og har vore kjent frå oldtida.

Aluminium har 13 proton i kjernen og 13 elektron rundt kjernen, fordelte på 3 skal. Det er berre éin stabil isotop av aluminium: 27Al.

Førekomst

Aluminium er blant dei 8 vanlegaste elementa på jorda og utgjer mellom 1,4 og 1,6 prosent av jordas samla masse. Aluminium utgjer 8,2 prosent av jordskorpa, det er berre oksygen og silisium som utgjer meir.

Med unntak av nokre sjeldne førekomstar av metallisk aluminium nær einskilde vulkanar, finst aluminium i naturen berre som ionet Al3+ i silikater og som aluminiumoksid eller hydroksid i nokre mineral.

Nesten all metallisk aluminium som nyttast framstillast av bauxitt, som er lett tilgjengeleg mange stader. I 2022 var verdsproduksjonen av aluminium og bauxitt rekna til høvesvis 69 og 380 millionar tonn.

Kjemiske eigenskapar

Aluminium er eit typisk lettmetall. Det kan òg lett formast og blir omarbeidd ved valsing, pressing, ekstrudering, trekking og trykking. Det lèt seg til dømes valse eller hamre til foliar med ei tjukn på berre 0,001 mm. Det eignar seg dessutan godt til framstilling av støypegods. For mange bruksmåtar har aluminium likevel ikkje tilstrekkeleg styrke, men styrken kan forbetrast vesentleg ved legering med andre metall. Aluminiumlegeringar blir stadig sterkare. Ved å erstatte stål med aluminium har bilar og syklar vorte vesentleg lettare, og drivstofforbruket har vorte mindre.

Den elektriske leidningsevna til aluminium er nesten to tredelar av koparens. Dette, saman med tettleiken på berre 2,7 g/cm³ og den låge prisen, gjer at aluminium (ofte med ein stålkjerne) blir brukt i elektriske kraftleidningar der tyngda speler ei vesentleg rolle i tillegg til leidningsevna.

Aluminium korroderer ikkje i luft, fordi metallet på overflata blir dekt av ein tynn, samanhengande, fastsitjande og gjennomsiktig oksidfilm (ved alminneleg temperatur er det 0,01 mm tjukt) som vernar metallet mot oksidasjon. Ved eloksering kan oksidfilmen forsterkast.

Aluminium blir angripen av sterke syrer og basar, men det vernande laget av aluminiumoksid gjer det motstandsdyktig både i kaldt og varmt vatn og mot svake syrer ved alminnelege temperaturar. Når aluminium blir angripen av sterke syrer og basar, blir det oksidert av oksoniumioner i vatn. Uventa baseangrep har skjedd når aluminium har komme i kontakt med det sterkt basiske porevatnet i alminneleg betong, og eksplosjonsulykker har mellom anna oppstått når betongrestar i båtar med lagertankar i aluminium har vorte fuktig.

Sambindingar

I dei kjemiske sambanda sine opptrer aluminium som det treverdig kationet Al3+. Sidan aluminium ikkje har d- eller f-elektroner, er Al3+-ionet i vatn fargelaust. Dette gjeld òg for aluminiumsambindingar, viss det ikkje inngår andre kation eller anion som gir opphav til farge. Mange aluminiumsambindingar, som alun, inneheld krystallvatn og dannar store, velutvikla krystallar ved inndamping.

Framstilling

Når aluminium blir framstilt med bauxitt som råstoff, blir bauxitten først gjort om til reint aluminiumoksid (alumina) i bayerprosessen. Frå aluminiumoksidet blir aluminium framstilt i ein vidareutvikla Hall–Héroult-prosess.

Produksjon av aluminium starta tidleg i Noreg, slik det òg skjedde i andre land med rikeleg tilgang på billig vasskraft. Allereie i 1908 vart det første aluminiumverket sett i gang i Stongfjorden i Sunnfjord, og i 1909 ved A/S Vigelands Brug i Vennesla.

Aluminium (Framstillingsmåte) (prosessen tegnet)

Aluminium. Framstillingsprosessen i sterkt forenkla form.

Av /Store norske leksikon ※.

Bruk

Aluminium og aluminiumlegeringar blir brukt i transport- og kommunikasjonsmiddel (bilar, bussar, jernbane- og sporvogner, fly, skip og så vidare), i bygningsindustrien til tak- og veggkledning og berande profilar, og til innreiingar og dekorative formål. I form av foliar blir aluminium nytta som emballasjemateriale (tubar, boksar, kapslar, lokk, innpakningsmateriale), som tråd til elektriske leidningar og kablar, og som plater til framstilling av eit utal av bruksgjenstandar, hushalds- og kjøkkenutstyr, kar og behaldarar til bruk i næringsmiddelfabrikkar, meieri, bryggjeri og så vidare.

Aluminiumpulveret si brennbarheit blir nytta ved aluminotermisk framstilling av metall og ved sveising etter termittmetoden. Termitt er ei blanding av aluminiumpulver og jernoksid. Ved påtenning reagerer aluminium med jernoksidet under danning av jern, og samtidig blir det utvikla så sterk varme at jernet smeltar. På same prinsipp byggjer aluminotermisk framstilling av metall som krom, mangan, vanadium med fleire. Brannbomber inneheld òg termitt i blanding med andre brennbare stoff. Aluminium blir dessutan nytta i fyrverkeri-industrien og i aluminiumsmåling.

Aluminium er tillatt som fargestoff i kakepynt, men er langt på vei erstatta av sølv. Aluminium har E-nummer E 173.

International Resource Panel, eit ekspertpanel oppretta av FN, rekta i 2010 mengda aluminium i bruk i verda til 80 kg per innbyggjar.

Historikk

Aluminium (Produksjon) (rollforming)

Historisk bilete frå Hydro Aluminium i Holmestrand. Rollforming av lakkerte band til tak og fasadeplater.

Av /KF-arkiv ※.

Sjølv om aluminium er det metallet som det finst mest av i jordskorpa, har bruken av aluminium som metall ei kort historie samanlikna med andre metall.

Dei første vesle korna av metallisk aluminium vart framstilt først i 1825 av Hans Christian Ørsted. Han varma aluminiumklorid opp med kaliumamalgam, og det aluminiumamalgamet som vart danna, vart spalta ved destillasjon i kvikksølv og aluminium. Ørsted trudde ikkje på grunnstoff, og var på den tida meir oppteken av å ha funne ein samanheng mellom magnetisme og elektrisitet, så då Friedrich Wöhler kom på besøk, overlét han til Wöhler å følgje opp. Det gjorde han ved å bruke kalium som reduksjonsmiddel. Dessverre har det ført til at Wöhler av nokon har vorte tilskrivne æra for å vere den første som framstilte aluminium.

Neste steg i utviklinga av framstilling av aluminium kjem frå den franske kjemikaren Henri Sainte-Claire-Deville. Ved å redusere natriumaluminiumklorid med natrium framstilte han i 1854 den første kompakte blokka av aluminiumar, og i 1855 vart denne aluminiumen vist som ein av dei store sensasjonane på verdsutstillinga i Paris. Då var det nye metallet meir verd enn gull. Det var derfor i sanning ei kosteleg gåve keisar Napoleon 3. fekk då han fekk overrekt eit middagsservise i aluminium. Berre heidersgjestene ved dei store gallamiddagane fekk maten servert på aluminiumstallerkenar. Resten av gjestene måtte nøye seg med gulltallerkenar.

Fram til 1890 var berre 200 tonn aluminium framstilt etter Devilles metode. Større kvanta vart først tilgjengeleg etter 1886 då Hall–Héroult-prosessen vart utvikla.

Noreg utvikla seg i løpet av 80 år til den største aluminiumsprodusenten i verda. Produksjonen er basert på dei store vasskraftressursane som finst i Noreg. Det første aluminiumsverket blei etablert i Stongfjorden i Sunnfjord i 1906. I 1963 bestemte Norsk Hydro seg for å gå inn i norsk aluminiumsindustri.

Namnet

Humphry Davy gav grunnstoffet med atomnummer 13 namnet aluminum. Namnet kjem frå alun, aluminiumkaliumsulfat. På latin heiter det alumen. Ein trur at alumen stammar frå det greske ordet alydimos, som tyder 'bitter'. Alun er nemleg eit bittert stoff som lenge blei brukt til å stoppe blødingar.

IUPAC endra namnet til aluminium, slik at grunnstoffet, eit metall, fekk namn som endar på -ium på same måte som andre grunnstoff som er metall i si stabile form.

I 1925 vedtok det amerikanske kjemiske selskapet (ACS) å gå tilbake til det opphavlege namnet, aluminum. Dette namnet blir framleis brukt i USA, medan resten av verda følgjer IUPAC og kallar grunnstoffet aluminium.

Fysiologisk verknad

I fordøyingssystemet hindrar aluminium opptak av fluorid, fosfat, kalsium og jern. I blodet kan aluminium føre til alvorlege nevrologiske symptom. EU-reglar set grenseverdi 200 μg/dm3 for aluminium i vatn. Bruk av aluminiumkokekar og liknande er rekna som heilt ufarleg i denne samanhengen.

Plantefysiologi

I sur jord finst Al3+ som hemmar vekst av røter, øydelegg rotsystemet og avgrensar planteproduksjonen, spesielt i tropiske område. I jord med organisk materiale kan chelat (organiske sambindingar som bind eit metall til seg og forandrar tilgjengelegheita eller giftverknaden av metallet, til dømes humus) redusere konsentrasjonen av fri aluminium. Al3+ kan danne kompleks med organiske syrer som til dømes eplesyre (malat) og sitronsyre, og aluminium kan fellast ut i reaksjon med uorganiske og organiske fosforsambindingar. Nokre kultivarar av landbruksvekstar lagar protein som skilst ut frå rotspissane og gir auka aluminiumtoleranse.

Produksjon

Aluminium (Fremstillingsmåte) (elektrolysehall)

Historisk bilete frå elektrolysehallen i Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra. Skorpebrytarar i verksemd.

Av /KF-arkiv ※.

Produksjon gitt i 1000 tonn

Verda Noreg
1910 42 0
1939 703 25
1960 4 543 171
1985 15 620 724
1990 18 120 871
1993 19 580 887
2001 23 178 1 100
2016 57 600 1 230
2022 69 000 1 400

Aluminium

Atomsymbol Al
Atomnummer 13
Relativ atommasse 26,98154
Smeltepunkt 660,1 °C
Kokepunkt 2520 °C
Massetettleik 2,699 g/cm3
Oksidasjonstal III
Elektronkonfigurasjon [Ne]3s23p

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar (9)

skreiv Ketil Rye

Utviklingen i Al-industrien går kjapt for tiden. De største ovnene i drift er nå på 500 000A (500kA) og Rio Tinto Alcan (RTA) tester en ovn på 600kA. Det reklameres med at energiforbruket i de største ovnene i Kina nærmer seg 11-tallet.

skreiv Bjørn Pedersen

Takk for innspillet, men jeg tror ikke det er nødvendig å endre artikkelen. Alle er trolig klar over at utviklingen fortsetter og at hvis man vil ha det nyeste så må man lete etter det andre steder.

skreiv Leif Sletvold

Det er to nesten likelydende avsnitt om aluminium, syrer mm og motstandsdyktighet. De følger umidelbart etter hverandre i første del av artikkelen.

skreiv Svein Askheim

Jeg finner ikke noen gjentakelse...

skreiv Leif Sletvold

Se under overskriften "Kjemiske egenskaper", siste del av 2. avsnitt og første del av 3. avsnitt.

svarte Erik Dyrhaug

Da har jeg fjernet det ene (første) av duplikatene. Takk for tips!Hilsen Erik i redaksjonen

skreiv Svein Askheim

åja, bra observert. Her kunne du bare gått inn og redigert. Slike ting ligger igjen som følge av digitaliseringen.

skreiv Jonas Låstad

Se verdensproduksjonen i kapittelet om forekomst og siste avsnittet i fremstillingsmåte. Det virker ikke logisk at verdensproduksjonen i 2017 er 1/6 av Norgesproduksjonen i 2014.

svarte Guro Djupvik

Hei, Jonas.
Takk for oppmerksom lesning, her har noe gått galt. Jeg har fjernet den påstanden som åpenbart er feil og bedt fagansvarlig om å oppdatere artikkelen.

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg