Oceania, verdensdel som omfatter en rekke øyer og øygrupper i Stillehavet. Både ekvator og den internasjonale datogrensen krysser verdensdelen. De største landarealene ligger i sørlige og midtre del av Stillehavet. Oseania er verdens minste verdensdel med kun 5,8 % av Jordens samlede landareal.
Oseania er inndelt i 14 selvstendige stater, hvorav sju monarkier og sju republikker. I tillegg kommer en del franske, amerikanske, australske og newzealandske besittelser. Hawaii tilhører Oseania geografisk, men politisk Nord-Amerika.
I tillegg til Australia deles Oseania gjerne inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia:
Melanesia omfatter Papua Ny-Guinea, Salomonøyene, Vanuatu, Nouvelle Calédonie og Fiji.
Mikronesia omfatter Marianene, Marshalløyene, Karolinene, Guam, Tuvalu og Nauru samt Wake Island og Midway Islands.
Polynesia omfatter New Zealand, Niue, Cook Islands, Samoa, Tonga, Polynésie Française, Tokelau Islands og Îles Wallis et Futuna.
Befolkning og religion
Se under de enkelte land og øyer samt Melanesia, Mikronesia, Polynesia og artikkelen om australsk religion.
Næringsliv
Australia og New Zealand er de eneste statene som har et ressurspotensial i verdensmålestokk. Begge landene har høy sysselsetting i tjenesteytende næringer, en velutviklet industri og stor eksport av jordbruksvarer, mineraler og energiråvarer. Nasjonalinntekten per innbygger rangerer blant de høyeste i verden. De øvrige stillehavsstatene har en økonomi som preges av stor sysselsetting i jordbruk, fiske og håndverk, og som drives på selvforsyningsnivå eller for det lokale marked. Det finnes noe plantasjedrift, særlig på Papua Ny-Guinea, Salomonøyene og Fiji. Viktigste eksportprodukter fra landbruket er bananer, kakao og sukker. Gjennom etableringen av økonomiske soner råder mange av stillehavsstatene over store havområder, men utover New Zealand (som er en betydelig fiskeeksportør) er det bare noen få land som eksporterer fisk av betydning. Salg av fiskelisenser til andre lands fiskeflåter, bl.a. Sør-Korea, Japan og USA, gir også en del inntekter.
Utenfor Australia og New Zealand er industrien generelt lite utviklet, og eksporten domineres av råvareeksport. Det er gruvedrift bl.a. på Fiji, Nouvelle-Calédonie og Papua Ny-Guinea. For mange av stillehavsstatene er inntekter fra turisme, militære installasjoner og bistand av stor betydning.
Se for øvrig artikler om de forskjellige land og territorier.
Kunst
Oseanias kunst kjennetegnes av en fantasifull bruk av former og figurer, først og fremst i skulptur. Særlig typiske er utskårne relieffigurer, masker og gjenstander dekorert med siseleringer og innlagte mønstre. Melanesierne gav dem også gjerne farge. Tegninger er særlig kjent gjennom tatoveringer (Polynesia) – f.eks. i geometrisk mønstrede tapastekstiler laget av bark, på små trefigurer og i steinutskjæringer.
Billedkunsten viser en mangfoldig variasjon av stiler, men har likevel en rekke felles trekk. Karakteristisk er fremstillinger av avdøde og totemdyr (firfirsler, krokodiller, sjøfugler m.m.) som dekorerer forsamlingshus, eller utført som dansemasker og på en rekke dagligdagse gjenstander.
Et hovedtrekk i Oseanias skulptur er overdimensjonerte hoder; polynesiske statuer har f.eks. ekstremt store hoder. Kroppen og bysten tjener bare som støtte for hodet. Hoder var også gjenstand for dyrkelse; avdødes hoder ble preparert, modellert med voks og resin og bemalt.
Et annet hovedtrekk er vektlegging av todimensjonalitet, som bl.a. kan sees i nykaledonske dørramme-skulpturer, i skulptur fra Ny-Hebridene, Ny-Guinea, Marquesas Islands og New Zealand. Todimensjonaliteten er også vanlig i skulpturenes ansiktsfremstillinger, mens skulpturene gjerne avsluttes i et triangel eller rektangel. Rundskulptur og masker i markert relieff finnes også.
Oseanias kunstnere inntok en høy stilling i samfunnet og kunne bare sammenlignes med de øverste lederne. Man antok f.eks. at polynesiske kunstnere var i besittelse av en magisk kraft, mana, som gjorde det mulig for dem å kommunisere med en overnaturlig verden.
Historie
Verdensdelens forhistorie, dvs. historien før de europeiske oppdagelsene i det 16., 17. og 18. århundre, er dårlig kartlagt. I Australia og Ny-Guinea har det trolig bodd mennesker i opp mot 50 000 år, mens øyene lengst i øst neppe ble bebodd før for ca. ett tusen år siden. Man regner med at de første menneskene i Oseania kom fra Sørøst-Asia. De vandret sør- og østover i en periode da lavere havnivå gjorde Sumatra, Borneo og flere andre av dagens øyer «landfaste». Gjennom årtusener ble det dannet en rekke mindre samfunn med store språklige og kulturelle variasjoner. Ingen av dem synes å ha fremstilt gjenstander av metall, men arkeologiske funn viser at keramikk har vært i bruk flere steder, og særlig i Melanesia.
For ca. 3000 år siden var den maritime kulturen utviklet så langt at det kunne foregå varebytte over store avstander. På den tiden begynte også bosettingen av Polynesia, øyene lengst i øst. Den forutsatte at menneskene krysset store havstrekninger, noe som viser at polynesierne var dyktige navigatører.
Det ble utviklet ulike former for sosial organisasjon i Oseania. Mens befolkningen i Melanesia levde atskilt i små, relativt egalitære samfunn, samlet polynesierne seg i større bosetninger med fast sosialt hierarki. De polynesiske samfunnene forble også språklig, kulturelt og etnisk relativt homogene, til tross for at de var spredt på øyer som lå langt fra hverandre.
Se også historieavsnittene under de enkelte land og øyer.
Oseania
| Størrelse | 8,5 mill. km², med ca. 32,8 mill. innb. (2005) |
| Høyeste fjell | Mount Wilhelm 4509 moh. |
| Lengste elv | Murray–Darling 3490 km |
Politisk inndeling
| Stat, område, forfatning | Hovedstad | Selvstendig | Areal km² | Innb. 2005 |
| American Samoa, USA | Pago Pago | – | 195 | 57 900 |
| Australia, M. | Canberra | 1901 | 7 682 300 | 20 090 400 |
| Christmas Island, Au. | Flying Fish Cove | – | 135 | 360 |
| Cocos Islands, Au. | Bantam | – | 14 | 600 |
| Cook Islands, N.Z. | Avarua | – | 237 | 21 400 |
| Fiji, R. | Suva | 1970 | 18 274 | 893 350 |
| Guam, USA | Agaña | – | 541 | 168 600 |
| Kiribati, R. | Bairiki på Tarawa | 1979 | 861 | 103 100 |
| Marshalløyene, R. | Uliga på Majuro | 1986 | 181 | 59 100 |
| Mikronesiaføderasjonen, R. | Palikir | 1986 | 702 | 108 100 |
| Nauru, R. | Yaren | 1968 | 21 | 13 050 |
| New Zealand, M. | Wellington | 1907 | 270 534 | 4 035 500 |
| Niue, N.Z. | Alofi | – | 259 | 2 200 |
| Northern Mariana Islands, USA | Saipan | – | 464 | 80 400 |
| Norfolk Island, Au. | Kingston | – | 35 | 1 800 |
| Nouvelle Calédonie, fr. | Nouméa | – | 18 576 | 216 500 |
| Palau, R. | Koror | 1981 | 458 | 20 300 |
| Papua Ny-Guinea, M. | Port Moresby | 1975 | 462 840 | 5 545 300 |
| Polynésie Française, fr. | Papéete | – | ca. 4 000 | 270 500 |
| Salomonøyene, M. | Honiara | 1978 | 27 556 | 538 000 |
| Samoa, M. | Apia | 1962 | 2 831 | 177 300 |
| Tokelau, N.Z. | Fakaofo | – | 10 | 1 400 |
| Tonga, M. | Nuku'alofa | 1970 | 748 | 122 400 |
| Tuvalu, M. | Fongafale | 1978 | 26 | 11 600 |
| Vanuatu, R. | Vila | 1980 | 12 190 | 205 750 |
| Wallis et Futuna, Îles, fr. | Mata-Utu | – | 274 | 16 000 |
Au. = Australia, fr. = fransk, N.Z. = New Zealand, M. = monarki, R. = republikk