Hawaii

Hawai'i, er USAs 50. delstat, forkortet Ha. eller HI, ofte kalt «The Aloha State». Den omfatter øygruppen Hawaiian Islands i nordlige Stillehavet, rett sør for den nordlige (Krepsens) vendekrets, ca. 4000 km sørvest for California. Hawaii består av 8 øyer som strekker seg 650 km i retning sørøst–nordvest, i tillegg kommer 9 små øyer og atoller som strekker seg ytterligere 2000 km mot nordvest.

Hawaii har et totalt areal på ca. 28 300 km² (nr. 43 av statene i USA), og har ca. 1 420 000 innbyggere (2014) - (nr. 40 av statene i USA). Hawaii ble opptatt som stat nr. 50 i USA 21. august 1959. Hovedstaden er Honolulu, og er delstatens største by med ca. 400 000 innbyggere (2014) i selve byen og ca. 992 000 innbyggere (2014) i storbyområdet.

Hawaii er den nordligste ytterkant i Polynesia. Største øy er Hawaii, som til sammen utgjør 63 % av delstatens areal (til vanlig kalt Big Island, 10 458 km²). Øvrige hovedøyer er Maui (1888 km²), Oahu (1574 km²), Kauai (1433 km²), Molokai (676 km²), Lanai (361 km²), Niihau (189 km²) og Kahoolawe (117 km²). De nordvestlige øyene omfatter i alt kun 8 km². Også Midway Islands (5 km²) tilhører Hawaiian Islands, men er politisk ikke en del av delstaten.

Alle øyene er av vulkansk opprinnelse. Den lange rekken av øyer er dannet ved at et, trolig stasjonært, magmakammer gjennom 30 mill. år har presset opp vulkansk materiale og dannet stadig nye øyer gjennom nye brister i jordskorpen (Stillehavsplaten) etter hvert som denne har beveget seg nordvestover. Aktive eller sovende vulkaner finnes i dag kun på øyene Hawaii og Maui. Øya Hawaii er den geologisk yngste av Hawaiian Islands og er fremdeles under oppbygging. Høyeste punkt er den utslokte vulkanen Mauna Kea (4205 moh.). Mauna Loa (4169 moh.) er fortsatt aktiv. På Mauna Keas østskråning ligger verdens største aktive vulkankrater Kilauea, som har hatt et mer eller mindre sammenhengende utbrudd siden 1983. Mauna Kea og Kilauea ligger begge innenfor Hawaii Volcanoes National Park som står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Maui hadde sitt siste vulkanutbrudd i 1790. I havet sør for Hawaii er en ny vulkan aktiv, og den vil danne en ny øy trolig en eller annen gang i løpet av de neste 10 000 år.

Landskapet på øya Hawaii er relativt slett skrånende ned fra vulkanene. På Kauai, som er den geologisk eldste av hovedøyene, har vær og vind hatt tid til å danne et variert terreng med dypt utskårne daler.

De 10 nordvestlige øyene er nesten helt erodert ned, og de lengst i nordvest (inklusive Midway Islands) er klassiske korallatoller.

Klimaet er behagelig maritimt tropisk. Middeltemperaturen i hovedstaden Honolulu ligger i årets kaldeste måneder (desember–mars) på 22,5 °C, i de varmeste måneder (juli–oktober) på 26 °C. Øyene er mesteparten av året under innflytelse av nordøstpassaten. Nordøstskråningene (losiden) mottar derfor store nedbørmengder, ofte mer enn 7500 mm i året, og sørvestskråningene (lesiden) svært lite, ofte mindre enn 400 mm i året. Niihau, Lanai og Kahoolawe ligger i regnskyggene fra de større øyene. Mount Waialeale på Kauai er et av verdens mest nedbørrike steder, og Hilo på Hawaii er USAs mest nedbørrike by.

Folkemengden i Hawaii viste under hele 1900-tallet en solid økning både på grunn av innvandring og en høy naturlig tilvekst. I 1900 hadde staten ca. 155 000 innbyggere, i 1950 ca. 500 000 innbyggere, i 1980 ca. 965 000 innbyggere, i 2000 ca. 1 211 000 innbyggere, og i 2014 var folketallet ca. 1 420 000. Fram til 1970 stod Oahu for nesten hele økningen alene, siden har den økt også på flere av de andre øyene. I perioden 1970–92 ble befolkningen på Hawaii, Maui og Kauai fordoblet.

I 2014 fordelte bosetningen seg slik på de største øyene: ca. 70 % på Oahu, ca. 13 % på Hawaii, ca. 10 % på Maui og ca. 5 % på Kauai. Kahoolawe og de nordvestlige øyene er ubefolket (unntatt forskningspersonell). Mer enn 90 % av innbyggerne bor i byer og tettsteder, men de to eneste egentlige byene er hovedstaden Honolulu på Oahu (ca. 400 000 innbyggere i 2014) og Hilo (ca. 45 000 innbyggere i 2014) på øya Hawaii.

Hvite (haoles) og japansk-ættede utgjør hver ca. 23 % av befolkningen, som for øvrig er svært variert og blandet i etnisk henseende, med asiater (ca. 25 %) og innfødte og andre stillehavsboere (ca. 10 %), som de største gruppene. Etnisk opprinnelse betyr lite i den sosiale omgangsformen.

Urbefolkningen (Hawaiians) er etterkommere etter østpolynesiske folk som innvandret fra omkring 300 evt. Det er beregnet at befolkningen i 1778, da James Cook kom til øyene, talte mellom 250 000 og 300 000. Hovednæringer var jordbruk, med taro som viktigste matvekst, og fiske, til dels fra oppdrettsanlegg. Europeernes ankomst innebar store endringer i næringsstruktur og eiendomsforhold, og flertallet av innbyggerne sank ned i fattigdom.

Befolkningen hadde ingen immunitet mot de nye sykdommene, bl.a. kolera, meslinger, pest og spedalskhet, som europeerne førte med seg, og epidemier reduserte folketallet sterkt utover på 1800-tallet. I 1876 var det nede på 53 900. I dag er det ca. 200 000 som regnes som Hawaiian, men de aller fleste av disse er av blandet herkomst. Urbefolkningens språk, som er austronesisk og nært beslektet med marquesisk, tongansk og maori, beherskes nå av svært få. Likevel står de hawaiiske kulturelle tradisjonene sterkt. Flere suverenitetsbevegelser er dannet for å søke å rette opp en del av den uretten som de føderale myndighetene har gjort seg skyldig i opp gjennom historien. Sentralt i kravene står rettighetene til land. Meningsmålinger antyder at 75 % av befolkningen støtter en «nasjon-innenfor-nasjonen»-modell etter mønster fra hva USAs indianske befolkning har oppnådd.

På grunn av lange transportavstander ligger levekostnadene 20 % over USAs fastland. Gjennomsnittslønnen ligger derimot 9 % lavere. Arbeidsledigheten var i 2002 4,2 %.

Turisme er øyenes største inntektskilde. I alt besøker ca. 6,7 mill. turister Hawaii per år, de aller fleste fra det amerikanske fastlandet og dernest fra Japan. Oahu har tradisjonelt tatt imot hovedvekten av turistene, men turistindustrien er i senere år også bygd ut på Maui, Hawaii og Kauai.

For øvrig er de føderale myndighetenes forbruk viktig inntektskilde. De militære styrkene disponerer deler av arealet, bl.a. 25 % av Oahu inklusive Pearl Harbor samt hele Kahoolawe) og bidrar med ca. 3 milliarder USD årlig. I alt er det bosatt over 100 000 militært personell inklusive familiemedlemmer på øyene.

Landbruket, som er en viktige næringsveien, har i de siste tiårene vært under omlegging. De store sukkerrørplantasjer på Oahu, Kauai, Maui og Hawaii og tilsvarende store ananasplantasjer på Oahu, Lanai, Molokai og Maui ble vurdert som ulønnsomme. Disse er søkt erstattet av en lang rekke vekster og tropiske blomster, nøtter (macadamia nuts), grønnsaker, frukter (bl.a. papaya, bananer, appelsiner), kaffe og såkorn. Kjøttproduksjon drives på store kvegfarmer på Hawaii, Maui og Niihau. Oahu står for det meste av produksjonen av melk og egg.

Øyene har nesten ingen kommersielt utnyttbare mineraler. Oahu, særlig Honolulu, er det viktigste industrisenteret med hermetikkfabrikker, sukker- og oljeraffinerier, skipsverft, stålverk og sementproduksjon.

Honolulus internasjonale flyplass er et viktig knutepunkt på flytrafikken mellom Amerika og Asia, Australia, New Zealand og det sørlige Stillehavet. Persontrafikken mellom de fire hovedøyene foregår utelukkende med fly. Kun Oahu har et fullt utbygd offentlig kommunikasjonsnett. Honolulu er viktigste havneby for godstransport.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)

• Planteliv
• Dyreliv
• Historie