Revet er et av verdens rikeste økosystemer.

iStockphoto. begrenset

Fra Great Barrier Reef på Australias østkyst, verdens største område med korallrev.

Corel. begrenset

Great Barrier Reef er verdens største korallrev og ligger i havet øst av delstaten Queensland i Australia. Det er et av de mest kompliserte økosystemer på jorden.

The Great Barrier Reef, eller Australias store barriererev, er knyttet til fastlandet. Størrelsen er enorm, og dekker et område på 348 000 kvadratkilometer. Lengst sør starter revet nær den sørlige vendekrets, og strekker seg nesten 2300 kilometer nordover til Torresstredet sør for Ny-Guinea. Avstanden fra land varierer fra 36 til 240 kilometer, og revet ligger på kanten av en sokkel. Revet danner omkring 900 små øyer, og mange av dem er dekket av vegetasjon. Det meste av revet er 2 millioner år gammelt.

Revet har et av verdens mest omfattende og kompliserte økosystemer med et mangfold av organismer. Selve revet er verdens største struktur laget av levende organismer. Det består av enorme antall bittesmå koralldyr. Av koralldyr finnes det mange forskjellige arter som bygger opp deler av revet.

En rekke andre dyr og organismer er knyttet til korallrevene. Det gjelder både foraminiferer og rødalger, og virvelløse dyr som muslinger, snegler, leddormer og mosdyr. Et stort antall arter av fisk holder til rundt revet, og mange av dem er ganske fargerike. Det skal finnes nærmere 1500 fiskearter. Hit hører også haier og skater. Fisken er av stor betydning for å holde revet fritt for alger. Mange arter vokser på revet, og fisk som beiter på dem hindrer at korallene blir overvokst. Der nye koraller på larvestadiet slår seg ned, er det viktig at overflaten ikke er dekket av alger, men har rene flater av kalk. Algene må ikke skygge for de skjøre polyppene.

Flere arter av hval og delfiner oppholder seg ved revet. Store arter som vågehval kommer til revet på sine vandringer. Mange arter av fugl hekker i vegetasjonen på de tallrike øyene. Det er observert mer enn 200 fuglearter.

Havskilpadder  kommer til øyene for å forplante seg. De legger tusenvis av egg i sanden på øyer med sandbanker. Når eggene klekker, må de små skilpaddene finne veien til havet. Det er ikke uten farer. På land blir de tatt av fugler og i havet av haier.

Oppbyggingen av korallrev foregår ved dannelse av kalk. Koralldyrene tar opp kalsiumkarbonat fra vannet og lagrer kalk rundt seg. Korallrevet kan øke i vekt med 10 kilo per kvadratmeter i året. Forekomsten av kalsiumkarbonat henger samme med havets opptak av CO2. Det er viktig for reduksjon av luftens innhold av CO2.

Korallenes polypper fanger dyreplankton i havet, men det er ofte ikke tilstrekkelige antall av dem, og det er altså ikke nok til å forklare korallrevets vekst. Men koralldyrene lever i symbiose med grønne dinoflagellater, såkalte zooxantheller, og de skaffer næring til polyppene. Gjennom fotosyntesen, som finner sted i de grønne flagellatene, dannes næringsstoffer som inngår i korallenes vekst. Flagellatene får på sin side beskyttelse og kan utnytte korallenes avfallsstoffer.

Great Barrier Reef er utsatt for mange skadelig effekter. Klimaforandringer kan virke inn på de forskjellige artenes levevis. Dårlig vannkvalitet oppstår ved avrenning fra land. Høye temperaturer er skadelig for de symbiotiske dinoflagellatene, som kan miste sin farge. Det kalles for «coral bleaching», altså at revene blir lysere. En slik bleking fant sted over store deler av revet i 2016. Forskerne mener det skyldes klimaendringer kombinert med El Niño. Man vet ikke om revet vil komme seg, men frykter at blekingen vil fortsette.

For få år siden ble det oppdaget at tornekronesjøstjerner spiser av korallenes polypper. Nå prøver man å bekjempe sjøstjernene. Skipsfart og turisme kan også føre til skade på revene. Deler av revet er beskyttet som nasjonalpark.

  • Bowen, James; Bowen, Margarita (2002). The Great Barrier Reef : history, science, heritage. Cambridge University Press.
  • Hutchings, Pat; Kingsford, Mike; Hoegh-Guldberg, Ove (2008). The Great Barrier Reef: Biology, Environment and Management. CSIRO Publishing.
  • Pechenik, Jan A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGrawHill.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.