maurpiggsvin

Maurpiggsvin fra Australia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Maurpiggsvin er en familie i ordenen kloakkdyr. Det finnes fire arter i to slekter. Dette er merkelige dyr med en lang, rørformet snute, pigger i pelsen og kraftige føtter. De legger egg som ruges i en pung. Maurpiggsvin finnes på Ny-Guinea og i Australia.

Faktaboks

også kjent som:

Familien Tachyglossidae

Beskrivelse

Maurpiggsvinets pigger er spesielt stive hår, det finnes alle former mellom myke og stive hår. Piggene har ikke mothaker. I kjølige områder er pelsen lenger enn i varmere områder, slik at piggene nesten er usynlige.

Kortsnute-maurpiggsvin
Lisens: CC BY SA 3.0

Maurpiggsvin er middelsstore pattedyr. Langsnute-maurpiggsvinet Zaglossus bartoni er den største arten. Hunnen kan bli 64 cm lang og veie inntil 9 kg, mens hannen blir 55 cm lang og veier 6,5 kg. De aller største individene kan bli 1 m lange og veie 16 kg. Snuten kan bli 12 cm lang. Kortsnute-maurpiggsvinet Tachyglossus aculeatus blir 45 cm langt og veier inntil 6 kg, snuten er 6 cm lang.

Maurpiggsvin har en kompakt kropp som er litt «pukkelrygget» og korte føtter. Framføttene er kraftige og brede, med kraftige og brede klør for graving. Bakføttene er ikke like kraftige og knoklene er vridd slik at foten peker bakover. Dette skyldes antakelig at første og tildels andre tå er svært lange med veldig lange klør, slik at det ville vært umulig for dyret å gå dersom føttene pekte framover. Disse lange klørne brukes til å pleie pelsen med, de når ned mellom piggene. Antall tær varierer mellom de fire artene, noe som kan brukes til å identifisere dem.

Snuten er lang, tynn og rørformet. Munnen er svært liten og sitter ytterst på undersiden. Neseborene sitter ytterst på oversiden. Tungen er svært lang og når langt ut av munnen. Maurpiggsvin har ikke tenner, pigger av keratin inderst på tungen maler føden mot furer i ganen. Øynene er svært små. Ytre ører er svært små eller mangler helt. Halen mangler nesten helt, den er kun rudimentær.

Pelsfargen er oftest mørk brunsvart, men blonde individer finnes også. Piggene er ekstra lange og stive hår som sitter spredt over rygg og kroppssider. Hos mørke dyr er piggene lyse av farge, hos lyse dyr kan de være mørke. Antall pigger varierer både mellom artene og innen den enkelte art. Kortsnute-maurpiggsvinet har mest pigger og ligner dermed mest på et piggsvin. Det finnes alle overgangsformer mellom myke hår og piggete hår. Piggene sitter fast i en enorm muskel som går over det meste av kroppen, slik at dyret kan rulle seg sammen og reise piggene samtidig til forsvar mot fiender.

Hannen har en spore på ankelen i bakføttene, omtrent som hos nebbdyret. Denne sporen er hul og står i forbindelse med en kjertel som danner et melkelignende sekret, men dette er ikke giftig. Muligens fungerer det mer som et duftsignal enn som et våpen, flere hanner konkurrerer ofte om samme hunn.

Levevis

Maurpiggsvinet forsøker å gjemme seg i hulrom i trær eller under steiner når det blir skremt. Lykkes ikke det, ruller dyret seg sammen til en ball så piggene stritter til alle kanter.

Kortsnute-maurpiggsvin
Lisens: CC BY SA 3.0

De svært sterke frambeina brukes til å grave med. Dersom dyret føler seg truet kan det grave seg rett ned i bakken. Maurpiggsvin leter etter føde ved å stikke snuten i bakken, i sprekker, under blader og bark. De graver små groper i bakken og stikker snuten nedi. På snuten sitter det både følesensorer og elektrosensorer, sistnevnte registrerer elektriske signaler for byttedyrenes muskler.

Frambeina brukes også til å åpne opp termitt- og maurtuer, eller råtne trestammer med termitter eller maur inni. For kortsnute-maurpiggsvinet er termitter favorittføden, mens maur spises i større mengder når tilgangen på termitter er dårlig. Den lange tungen stikkes langt inn i termitt- og maurgangene, opptil hundre ganger i minuttet. Den er dekket med klebrig spytt slik at termitter og maur henger fast og kan dras inn i munnen. Denne arten spiser også i mindre mengder andre virvelløse dyr, som insekter og meitemakk. Siden munnen ikke kan åpnes særlig mye er det begrenset hvor store dyr som kan slukes hele. Større insekter kan brytes sundt med snuten mens de holdes fast med frambeina. De tre andre artene spiser antakelig mye meitemark, dessuten andre virvelløse dyr som finnes i jordbunnen.

Tre av artene lever i fjellene på Ny-Guinea, opp til 4 200 meter over havet. Her lever de i ulike typer skoger og på grassletter. Den fjerde arten, kortsnute-maurpiggsvinet, lever i en mengde forskjellige habitater både i Australia og på Ny-Guinea, fra helt tørre områder til regnskog og fjell. Maurpiggsvin bruker en stor del av tiden til å lete etter mat, de har en typisk vraltende gange. Ellers skjuler de seg i tett vegetasjon eller hulrom. De fleste artene er antakelig temmelig nattaktive, men spesielt kortsnute-maurpiggsvinet kan også påtreffes om dagen. Denne arten går i dvale om vinteren.

Formering

Den lange snuten er forsynt med både elektrosensorer og følesensorer ytterst. Kortsnute-maurpiggsvinet har kun 400 elektrosensorer på nesetippen, andre arter som lever i fuktigere miljøer kan ha langt flere.
Kortsnute-maurpiggsvin
Lisens: CC BY SA 3.0

Pelsen på magen er tynnere og her dannes hunnens pung i formeringstiden. Inne i pungen er det to områder med «melkeflekker», disse har spesielle hår som ungen holder seg fast i. Det er altså ingen spener. Når det ene egget legges fører hunnen det inn i pungen med snuten. Hos kortsnute-maurpiggsvinet er drektighetstiden 21 dager, mens det drue-store egget ruges i 10 dager. Ungen suger melk fra spesielle porer i «melkeflekkene». Den oppholder seg i pungen i 45–50 dager, men kan die til den er 200 dager gammel (dette varierer sterkt geografisk). Når ungen blir for stor for pungen og begynner å utvikle pigger, etterlater moren den i en gang hun har gravd ut i bakken mens hun leter etter mat.

Utbredelse og status

Maurpiggsvin kan bruke de sterke beina med de lange klørne til grave seg rett ned i bakken. Med forbausende letthet «synker» de ned i jorda, så bare piggene på ryggen stikker opp.

Kortsnute-maurpiggsvin
Lisens: CC BY SA 3.0

De tre artene i slekten Zaglossus lever kun på Ny-Guinea og noen nærliggende øyer. Alle tre er klassifisert som kritisk truet av utryddelse (CR). Zaglossus bruijnii er ikke blitt sett siden 1980. Den er blitt utryddet ved jakt i befolkede områder, men kan fortsatt eksistere i utilgjengelige områder. Zaglossus bartoni hadde tidligere en vid utbredelse, men flere bestander er blitt jaktet til utryddelse i befolkede områder. Enkelte bestander ser ut til å leve sikrere. Zaglossus attenboroughi er ikke blitt sett i naturen siden 1961, men spor etter dyret ble funnet i 2007. Artens totale utbredelse er kanskje mindre enn 50 km2.

Den fjerde arten, kortsnute-maurpiggsvinet, er utbredt over det meste av Australia (inkludert Tasmania) og dessuten i den østlige delen av Ny-Guinea. Den er klassifisert som levedyktig (LC) og er fredet i Australia. På Ny-Guninea er den truet av altfor mye jakt.

Maurpiggsvin har vært ettertrakta som mat for urbefolkninger i alle land der de finnes. Jegere på Ny-Guinea sier nå at de blir stadig vanskeligere å finne. Ødeleggelse av habitater bidrar også til å redusere bestander. Bedre vern er kritisk viktig.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nicol, S.C. 2015. Family Tachyglossidae (echidnas). S. 34-56 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 5. Monotremes and Marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg