Rødnebbterne som stiller i luften. Rødnebbterna er en vanlig fugl langs kysten fra Vestlandet og nordover. Den hekker også ved ferskvann i innlandet.

av iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Terner er en gruppe fugler med slank kropp, smale og spisse vinger, og et langt spisst nebb. Alle arter lever i tilknytning til vann.

To ternearter hekker regelmessig i Norge, makrellterne og rødnebbterne. Begge disse er utbredt over store deler av landet. På verdensbasis finnes det 39 arter, hvorav 10 hekker i Europa.

Ternene tilhører ordenen vade-, måke- og alkefugler. Tidligere ble ternene betraktet som en selvstendig familie, men de er nå gruppert som en underfamilie, Sterninae, av måkefamilien.

Terner er små til mellomstore fugler med en kroppslengde fra 20 til 56 cm. De minste ternene veier bare 80 gram, mens den største arten, rovterne, kan veie opptil 780 gram. Flertallet av terneartene veier fra 100 til 180 gram.

Alle artene har en slank langstrakt kropp, lange, smale og spisse vinger, samt langt og spisst nebb. De har korte bein med svømmeføtter. Omlag 30 av terneartene kjennetegnes ved å ha hvit bukside, grå ryggside og en svart hette over hodet. Seks ternearter har mørk fjærdrakt. Nebb og bein er svarte, røde eller gule. Det er ingen kjønnsforskjeller i fjærdrakten.

Ternene er elegante flygere, og har en lett og grasiøs flukt hvor de ofte gjennomfører raske retningsendringer. Under næringssøk står de gjerne stille i lufta, før de stupdykker ned mot vannflaten. Mange av artene har en dypt kløftet stjert noe som lett skiller dem fra måker. Det er uvanlig å se svømmende terner, noe som også skiller dem fra måker.

Terner har en kraftig og skurrende låt. De fleste arter er svært støyende på hekkeplassen. Lydnivået kan være spesielt høyt i store hekkekolonier hvor de voksne fuglene mobber inntrengere som kan utgjøre en fare for egg og unger.

Terner hekker på alle kontinenter inkludert Antarktis. De fleste artene er knyttet til kyst- og havområder gjennom hele året. Det er 11 ternearter som hekker ved innsjøer og våtmarksområder i innlandet, men flertallet av disse lever i kystområder i andre deler av året. Terner er svært sosiale fugler som gjerne samles i store flokker, spesielt i hekkesesongen.

I Norge er det observert 12 ulike ternearter, men flertallet av disse er sjeldne eller sporadiske gjester. Av de 10 terneartene som finnes i Europa er det bare to arter, rødnebbterne og makrellterne, som hekker regelmessig i Norge. I tillegg har tre arter, dvergterne, splitterne og rovterne, hekket uregelmessig eller sporadisk. Både rødnebbterne og makrellterne finnes over store deler av landet, og påtreffes både ved kysten og i innlandet. Makrellterne er vanligst i sørlige deler av landet, mens rødnebbterne dominerer i Nord-Norge og i fjellstrøk i innlandet.

Nesten alle terner søker næring i vann hvor de hovedsakelig fanger fisk, men også krepsdyr. Noen ternearter, deriblant sandterne, spiser også insekter og amfibier. Terner fanger byttedyr ved å stupdykke ned i vannet, eller ved å plukke byttedyr direkte fra vannoverflaten. Den lyse undersiden hos flertallet av terneartene gir liten kontrast mot en lys himmel. Dette bidrar til at de blir vanskeligere å oppdage for byttedyr som lever under vannoverflaten.

Terner er normalt monogame, og under kurtisen kommer hannen ofte med fisk til hunnen. Reiret er gjerne bare en fordypning i bakken. Flertallet av terneartene legger 2 eller 3 egg, men noen arter legger bare ett egg. Rugetiden er 21 til 30 dager. Begge foreldrefuglene deltar i ruging og oppfostring av ungene. Ungene kan forlate reiret 2 til 3 dager etter klekking, men oppholder seg i nærheten av reiret inntil de er flyvedyktige. Avhengig av art er ungene flyvedyktige 3 til 6 uker etter klekking.

Mange av terneartene hekker i store kolonier. De er gjerne støyende og aggressive på hekkeplassen, og stupdykker etter uønskede inntrengere. Hos den tropiske arten sotterne kan de største koloniene bestå av mer enn en million par.

De fleste ternene er trekkfugler. Etter hekkesesongen trekker flertallet av artene som hekker i innlandet til kystområder. Noen arter er langdistanse trekkere. Rødnebbterne har det lengste nord-sør trekket som er kjent blant alle verdens fuglearter. Enkelte rødnebbterner flyr årlig mellom hekkeområder i Arktis og overvintringsområder langs iskanten i Antarktis.

Terner er blant de aller siste trekkfuglene som ankommer Norge om våren, og for mange markerer ternenes ankomst starten på sommeren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.