Cradle Mountain på Tasmania. Dove Lake i forgrunnen.
Tasmania er en delstat i Australia, skilt fra fastlandet ved Bass Strait, som omfatter hovedøya Tasmania (64 086 kvadratkilometer), øygruppene Hunter og Furneaux i Bass Strait samt Macquarie Island 1500 kilometer sørøst for hovedøya. Delstaten har et areal på til sammen 68 401 kvadratkilometer med 540 780 innbyggere (2020). Hovedstaden er Hobart. Befolkningen er homogen etter australske forhold.
Tasmania er den sørligste utløper av Great Dividing Range, og danner et horstplatå med topper opp til over 1600 meter over havet, dypt innskåret av elvedaler. Særlig i sør danner elvemunningene en typisk riaskyst. Klimaet er temperert, med svale somrer, milde vintrer og rikelig nedbør, jevnt fordelt over året. I vest er det eviggrønn regnskog, som i øst blir mer grissen og i det indre går over i steppe på enkelte steder.
Mount Ossa er Tasmanias høyeste fjell, 1617 meter over havet. Fjellet ligger i det sentrale høylandet på øya og omfattes av nasjonalparken Cradle Mountain-Lake St Clair.
Pattedyrfaunaen omfatter blant annet nebbdyr, maurpinnsvin og en rekke pungdyr; pungdjevelen fantes tidligere over store deler av Australia, men forekommer nå bare på Tasmania. Av hekkende fuglearter finnes blant annet pingviner, stormfugler, kilehaleørn, papegøyer og honningetere. Det finnes to farlige giftslanger: svart tigerslange og australiakobberhode.
Landbruk og gruvedrift er viktigste næringsveier. I nord dyrkes poteter og grønnsaker som blant annet eksporteres til fastlandet. Ellers dyrkes krydderløk, epler, vindruer og lavendel. Det er omfattende husdyrhold. Storfe holdes for både kjøtt- og melkeproduksjon. Tømmerressursene er store, og skogbruket er av stor økonomisk betydning. Også havfiske har stor betydning, og oppdrett av laks er vekstnæring. Tasmania gjør krav på å ha noe av de reneste luft- og havområder i verden, og blant annet eksporteres regnvann på flasker.
Over den vestlige delen av øya går et mineralrikt belte. Det brytes sink, jernmalm, kobber, bly, tinn, wolfram, gull, sølv og kull. Det foregår også vannkraftproduksjon. Industrien hemmes av kostbar varetransport over Bass Strait til de store markedene på fastlandet. Industrien er således basert på bearbeiding av egne produkter, og omfatter sinkraffinering, fremstilling av karbider og kunstgjødsel, aluminium- og manganlegeringer, papir, ullvarer, fruktkonserver og vin. Vinproduksjonen skjer særlig omkring Launceston. King Island er særlig kjent for sin produksjon av ost. Turismen er vekstnæring.
Jernbanen frakter ikke lenger passasjerer, men den spiller fortsatt en viktig rolle for transport av varer. Internasjonal flyplass finnes ved Hobart. De fire største byene har flyforbindelse med fastlandet. Devonport har fergeforbindelse med Melbourne.
Nederlenderen Abel Tasman kom som første europeer til Tasmania i 1642, og gav øya navnet Van Diemen's Land. James Cook besøkte Tasmania i 1777, og i 1801 ble øya okkupert av Storbritannia. Til 1853, da øya fikk navnet Tasmania og eget parlament ble opprettet, ble den brukt til fangekoloni.
De innfødte tasmanerne, et særegent australoid folk, ble hensynsløst forfulgt og drept. Tradisjonelt var de et jeger- og samlerfolk, og utgjorde omkring 2000 individer da europeerne kom. Dagens innfødte er for det meste etterkommere etter folk som flyktet og slo seg ned på Bass Island i Torresstredet. Tasmania ble i 1901 delstat i Australsambandet. Urbefolkningen kjemper nå, som i resten av Australia, politisk for anerkjennelse av sin status og sine rettigheter til land og vann.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.