Pungdyr, pattedyrorden med i alt 18 familier. De ulike familiene er meget forskjellige og har bare de primitive forplantningsforholdene felles. Morkake mangler eller er ufullkommen. Ungene fødes på et meget tidlig trinn og tilbringer et annet, lengre fosterliv i en mer eller mindre utviklet pung (marsupium) på morens buk, fastsugd til dievorter. Pungen tjener som oppholdssted for ungene også etter at de kan ernære seg selv.

Karakteristisk for begge kjønn er de såkalte pungben, langstrakte knokler som rager frem fra underlivsbenet, og som tjener til støtte for pungen eller bukveggen. Ordenen har ellers en mer primitiv bygning enn de høyere virveldyr.

Pungdyrene er nå begrenset til Australia, Tasmania, New Zealand, Ny-Guinea og Amerika, med hovedutbredelse i Australia. Etter at europeiske dyrearter ble innført, holder pungdyrene enkelte steder på å bli utryddet.

Ordenen omfattende rundt 270 arter. Den inndeles ofte i to store underordener:

1) Flerfortannede pungdyr (kjøtt- eller insektetende pungdyr), Polyprotodonta, med opptil 4 til 5 fortenner i hver overkjeve, én mindre i underkjeven, store hjørnetenner, takkete kinntenner, i det hele rovdyrlignende tannsett. Som regel er det ingen hudforbindelse mellom bakfotens tær, slik som hos neste underorden. Til underordenen hører følgende familier: pungrotter, chiloepungrotter, inkaspissmus, rovpungdyr, maurpungdyr, pungulv, pungmoldvarper, punggrevlinger og pungharer.

2) Fåfortannede pungdyr (planteetende pungdyr), Diprotodonta, med få fortenner, to eller tre i overkjeven, alltid to i underkjeven, hjørnetenner mangler eller finnes bare rudimentært i overkjeven. Til underordenen hører familiene klatrepungdyr, dvergpungsovere, snohalepungekorn, flygepungekorn, kenguruer, rottekenguruer, koala, vombater og snabelpungdyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.