Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tuvalu, øystat og konstitusjonelt monarki i den sørvestlige del av Stillehavet cirka 2500 kilometer øst for Ny-Guinea og cirka 1000 kilometer nord for Fiji, og midtveis mellom Australia og Hawaii. Ligger vest for Den internasjonale datolinjen. Nærmeste naboland er Kiribati i nord og øst, Salomonøyene i vest og i sør Fiji og Wallis og Futuna-øyene. Hovedstad er Funafuti; administrasjonskontorene er i Vaiaku på småøya Fongafale.

Tuvalu grenser i vest til Salomonøyene, i nordvestlige hjørne til Nauru, i nord og nordøst til Kiribati, i øst til Tokelau (newzealandsk) og i sør til Wallis og Futuna (fransk) og Fiji.

Består av 9 små koralløyer; het tidligere Ellice Islands og er fordelt på 600 kilometer nordvest-sørøst. Verdens fjerde minste stat etter landareal. Havnivåstigning truer landets eksistens på sikt. Tuvalu hører til verdens minste stater også med hensyn til innbyggertall.

Tuvalu (navnet) betyr ‘8 som står/hører sammen’ og viser til 8 av atollene landet består av (det er egentlig 9, men den minste atollen er en del av en annen atoll).

Nasjonalsang er ‘Tuvalu mo te Atua’ (‘Tuvalu for Den allmektige’).

Atollene er lave og utgjør toppene til en undersjøisk vulkankjede; høyeste punkt er cirka 4,5 meter over havet på Niulakita. Atollene er svært utsatt for havstigning (10 centimeter de siste 20 årene) og en del land er skylt bort som følge av hyppigere stormer og ekstremt høyvann. Det er få naturlige havner; Funafuti er eneste dypvannshavn. Jordsmonnet er skrint og det er ingen vassdrag. Tuvalu mangler drikkevann og lagrer regnvann.

Vegetasjonen er hovedsakelig gress, bregner, kokospalmer og skruepalmer.  En tredjedel av landarealet er skogdekt.

Eneste pattedyr med naturlig forekomst er polynesiarotte. Ved kystene er det delfiner og knølhval. 9 arter av sjøfugler og 4 arter av landfugler hekker; i tillegg kommer andre fuglearter på trekk. Det er en rekke krypdyr, blant annet gekkoer, skinker, havskilpadder og noen arter av giftige havslanger. Det er identifisert 607 fiskearter (2010). Det er mange arter av koraller, muslinger og snegler.

Tuvalu har tropiske havklima ned regntid fra november til april og tørketid fra mai til oktober. Funafuti har en middeltemperatur på 28,9 oC i januar og 27,2 oC i juli samt en årsnedbør på 4000 millimeter. Januar har mest regn mens juni-august er de tørreste månedene. Værfenomenet El Niño øker frekvensen av sykloner, som landet ble rammet av senest i 2015, og tropiske stormer, mens La Niña øker virkningene av tørke.

Etniske polynesiere utgjør 96 prosent og mikronesiere 4 prosent av befolkningen, som er mer enn fordoblet siden 1980. 59,7 prosent av befolkningen er urban (2015) og mer enn halvparten av den bor i Funafuti.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 68,41 år for kvinner og 64,01 år for menn (2015).

98,4 prosent av befolkningen er kongregasjonalistiske protestanter (Church of Tuvalu), 1,4 prosent er syvendedags adventister mens baha'i har tilslutning fra 1 prosent.

Offisielle språk er tuvalsk og engelsk. Noen taler også samoansk og I-Kiribati (en del på øya Nui).

26,3 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2010).

Tuvalu er et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki og medlem av Samveldet av nasjoner. Statsoverhodet dronning Elizabeth 2. er representert ved en generalguvernør som må være tuvalsk statsborger. Utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen. Opptil 4 ministre utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Parlamentet, ‘Palamene o Tuvalu’, har 15 medlemmer som velges i allmenne valg for 4 år, men kan oppløses før valg. Det er ingen politiske partier.

Det er valgte råd på 6 medlemmer samt noen ex officio-medlemmer på de 9 atollene, som har begrenset selvstyre.

Tuvalu har ikke eget forsvar; landets sikkerhet ivaretas av Australia.

Tuvalu er medlem av FN og enkelte av FNs særorganisasjoner, Samveldet av nasjoner, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen.

De første innbyggerne kom trolig nordfra for 2000-3000 år siden. Tuvalu ble oppdaget av spanjolen Álvaro de Mendaña i 1568, men han gikk ikke i land. Den britiske kapteinen Arent Schuyler de Peyster seilte gjennom det sørlige Tuvalu med skipet ‘Rebecca’ i 1819 og kalte øyene Ellice Islands etter Edward Ellice, eieren av skipets last. Slavehandlere fra Peru tok 1862-64 mer enn 400 mennesker på Funafuti og Nukulaelae til fange; ingen vendte tilbake.

I 1865 begynte misjonærer fra Samoa evangelisering på Tuvalu (på 1920-tallet var hele befolkningen kristnet). Europeiske handelsfolk innførte sykdommer, blant annet meslinger; befolkningen sank fra omkring 20 000 i 1850 til omkring 3000 i 1875. Britene styrte øyene fra 1877 og de ble en del av protektoratet Gilbert and Ellice Islands Colony i 1892. Protektoratet ble koloni i 1915. Øygruppen lå utenfor kampsonene under den andre verdenskrig.

I 1974 stemte befolkningen på Elliceøyene for å skille lag med Gilbertøyene, og året etter ble Elliceøyene den britiske kolonien Tuvalu. I 1978 ble Tuvalu et selvstendig monarki innenfor Commonwealth. Landets fiskerisone ble i 1983 utvidet til 1,3 millioner kvadratkilometer. I 1989 advarte FNs miljøprogram om at Tuvalu er en av 5 øygrupper som er særlig truet av havstigning. I 2000 ble Tuvalu medlem av FN.

Tuvalu har få naturressurser utenom fisk. Jordbruket er sentrert omkring dyrking av kokospalmer, delvis til eksport, skruepalmer, taro, papaya, brødfrukter og bananer. Svin, høns og geiter er de viktigste husdyrene. Statsinntekter kommer fra salg av fiskelisenser og leasing av landets elektroniske nasjonalitetsbetegnelse (domenenavn) .tv og fra investeringsfondet Tuvalu Trust Fund (TTF). Tuvalu har også inntekter fra landets skipsregister og salg av frimerker.

Industrien er lite utviklet; produksjon av kopra for eksport, fiskeforedling og flettet håndverk som det viktigst. Siden landets beliggenhet er så isolert, er turisme ubetydelig; det satses mest på økoturisme. Tjenestesektoren står for 70 prosent av statsinntektene (2012).

Om lag 15 prosent av de mannlige yrkesaktive arbeider i utlandet; mange av dem sender penger til familien.

Skolegangen er gratis og obligatorisk for barn i 6-15-årsalderen. Alle øyene har grunnskole; det er to på øya Vaitupu. Det er 2-årig videregående skole. Det finnes en maritim og en teknisk skole samt en avdeling av University of South Pacific. Annen utdannelse tas med stipend i Fiji eller andre land.

Myndighetene utgir en offisiell avis på tuvalsk og engelsk hver 14. dag. Det er 1 statlig radiostasjon, Radio Tuvalu, som sender på tuvalsk og engelsk, men ingen egen fjernsynsstasjon; noen utenlandske tv-sendinger tas inn via satellitt.

Bibelen ble oversatt til tuvalsk i 1987. Afaese Manoa (1942-) skrev tekst og musikk til nasjonalsangen, og er landets mest kjente forfatter.

De viktigste kunstformene er design av blant annet klær, armbånd og tradisjonelt kunsthåndverk som dekorering av vifter og matter.

Populære sportsgrener er blant annet ‘kilikiti’ (samoansk cricket), ‘ano’ (en lokal form for volleyball) og fotball.

Diplomatiske forbindelser mellom Tuvalu og Norge ble opprettet i 2010. Det er ingen norsk utenriksstasjon på Tuvalu. Den norske ambassade i Canberra (Australia) er sideakkreditert til Tuvalu.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.