Faktaboks

Offisielt navn
Republic of Fiji Islands
Norsk navn
Republikken Fiji
Uttale
fˈidʒi
Hovedstad
Suva
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Wiliame Katonivere
Statsminister
Sitiveni Rabuka
Landareal
18 270 km²
Totalareal
18 270 km²
Innbyggertall
895 400 (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
fijiansk (iTaukei), engelsk, hindi
Religion
Kristendom, hinduisme, islam
Nasjonaldag
10. oktober
Valuta
Dollar à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
Fiji, plassering
Fiji (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
Fiji, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Fiji med naboland rundt, kart
Fiji og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Fiji er en øyrepublikk med 855 øyer og holmer i det sørvestlige Stillehavet, ca. 2000 kilometer nordøst for New Zealand. Øyene er fordelt over 194 000 kvadratkilometer og landarealet utgjør 18 274 kvadratkilometer. Nabostater er Vanuatu i vest, Ny-Caledonia i sørvest, New Zealand i sør, Tonga i øst, Samoa (og territoriet Wallis og Futuna) i nordøst, og Tuvalu i nord. Fijis hovedstad er Suva, som befinner seg på landets største øy, Viti Levu.

Fiji er et flerkulturelt samfunn, som i likhet med andre øynasjoner har en historie preget av migrasjon. Dette gjør at befolkningen er sammensatt av mennesker med tilknytning både til Melanesia og Polynesia og staten har tre offisielle språk: fijiansk (iTaukei), engelsk og hindi. Etter flere statskupp og militært styre ble det avholdt et vellykket, demokratisk valg i 2014. Vinneren av valget var partiet FijiFirst med tidligere militærleder Bainimarama som statsminister.

Navnet Fiji er en utvasking av melanesisk: Viti, etter øya Viti Levu.

Nasjonalsang er ‘God Bless Fiji’ (‘Gud velsigne Fiji’).

Geografi og miljø

Fiji – landkart

Fiji

Av /Store norske leksikon ※.

En av Fiji-øyene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fiji er den østligste gruppen av høye vulkanske øyer omgitt av koraller østover fra Ny-Guinea. De to største øyene med mesteparten av befolkningen er Viti Levu, med hovedstaden Suva, og Vanua Levu. Mange av de mindre øyene er flate koralløyer. Det høyeste fjellet er Tomanivi, 1323 meter over havet, på Viti Levu.

Det største miljøproblemet er jorderosjon som følge av skogshogst.

Klimaet er tropisk havklima med fuktig varme som svales av sørøstpassaten. Middeltemperaturen er 23 grader i juli-august og 27 grader i januar-mars; temperaturene svinger lite. I høylandet kan det bli betydelig kaldere.

Gjennomsnittlig årsnedbør er fra 1400 millimeter i vest til mer enn 5000 millimeter i øst. Det regner mest fra november til april, men regnbyger forekommer hele året. Årlig er det gjennomsnittlig én syklon.

Store deler av de største øyene er dekt av regnskog, spesielt i sørøst. Særlig i øst er det mangrovesumper. I tørre strøk er det mer spredt skog og gress. Mer enn halvparten av landarealet er fruktbart.

Flaggermus er de eneste opprinnelige landpattedyrene. Mangust ble innført for å bekjempe innførte rotter. Det finnes forvillede katter, hunder, geiter og griser. Av mer enn 120 fuglearter hekker cirka 90. Revene har en rik fauna av blant annet fisker, koraller og muslinger.

Folk og samfunn

Omkring 70 prosent av befolkningen bor på Viti Levu og 17 prosent på Vanua Levu. 56,8 prosent av innbyggerne er av melanesisk-polynesisk opphav mens 37,5 prosent er etterkommere av indere. Det er små grupper av europeisk og kinesisk herkomst og minoriteter fra andre stillehavsøyer. Forholdet mellom etniske fijianere og indo-fijianere er spent og preger politiske forhold.

52,5 prosent av befolkningen bor i byer og nærmere 20 prosent av hele befolkningen i Suva (2011). 110 øyer er bebodde.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 74,91 år for kvinner og 69,53 år for menn (2014). Nesten halve befolkningen er under 25 år. Årlig befolkningsvekst er på cirka 0,8 prosent (2013).

Engelsk, fijiansk og hindu er offisielle språk.

45 prosent av befolkningen sogner til den protestantiske kirke; flest er metodister. 27,9 prosent er hinduer, 19,5 prosent andre kristne og 6,3 prosent er muslimer.

Stat og politikk

Fiji er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges for 5 år og kan gjenvelges én gang (i 2007 ble Stammerådets rolle ved presidentvalg suspendert). Nasjonalforsamlingen består av Senatet (32 seter) og Representantenes hus (71 seter).

Konstitusjonen ble suspendert i 2009.

Fiji er inndelt i fire ‘divisions’ (enheter) med til sammen 14 provinser og en besittelse (‘dependency’): øya Rotuma med indre selvstyre.

Militærtjeneste er frivillig; man kan verve seg fra 18-årsalderen. De militære styrkene er inndelt i landstyrker og marinestyrker.

Fiji er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon og Pacific Islands Forum.

Historie

Abel Tasman

Abelt Tasman var en nederlands oppdager som ledet to store ekspedisjoner til Australia, Tasmania, New Zealand, Tonga og Fiji.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

De første innbyggerne kom fra Sørøst-Asia lenge før den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman kom til øyene i 1643. 1800-tallet var preget av stammekriger. I 1871-1873 ble det gjort et forgjeves forsøk på å opprette et kongedømme. Fiji ble britisk kronkoloni i 1874. Britene tok fra 1880-årene inn indiske kontraktsarbeidere til sukkerrør-plantasjene. I 1875-1878 drepte en mesling-epidemi en tredjedel av Fijis befolkning. Innvandringen av indere stanset i 1917.

Fiji fikk indre selvstyre i 1966 og full uavhengighet i 1970. Det politiske liv har vært preget av store etniske motsetninger mellom fijianere og indere. Den etniske konflikten ble skjerpet etter de indisk-dominerte partienes valgseier i 1987. Det militære grep makten ved to statskupp i 1987. En ny grunnlov i 1990 ga innfødte melanesiere mer makt og en stor del av den indiske befolkningen emigrerte. I 1999 ble det holdt allmenne valg der alle etniske grupper hadde stemmerett. Dette førte til en regjering ledet av en fiji-indier. Regjeringen ble avsatt gjennom et statskupp i 2000. Et nytt valg i 2001 førte til en demokratisk valgt regjering. Det oppsto en konflikt mellom Fijis regjering og det militære, noe som utløste et nytt statskupp i 2006 og militært styre ved Voreqe (Frank) Bainimarama.

I 2009 ble landet suspendert fra Commonwealth. Den 17. september 2014 seiret partiet FijiFirst med 59,2 prosent av stemmene og dets leder Voreqe Bainimarama ble statsminister. Etter mange år med turbulens og flere statskupp, anerkjente det internasjonale samfunnet valget i 2014 som et demokratisk valg.

Les mer om Fijis historie.

Økonomi og næringsliv

Fiji har på grunn av naturressurser en av Stillehavets mest utviklede økonomier. Jordbruk og fiske sysselsetter cirka 40 prosent av arbeidskraften og bidrar med omlag 15 prosent av BNP. De viktigste jordbruksproduktene er sukker, kokosnøtter, ingefær og ris. Av husdyr holdes mest fjærfe, storfe og svin. Mer enn 80 prosent av jorden eies av Native Land Trust Board under kontroll av de fijianske høvdingene.

Det er en del skogsindustri på Viti Levu og her utvinnes også gull. Annen industri er blant annet foredling av matvarer, klær og sementproduksjon.

De viktigste importproduktene er olje og oljeprodukter, maskinutstyr og forbruksvarer. Viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fisk og klær.

I senere tiår har turisme fått økende betydning og står i dag for omkring 30 prosent av BNP og sysselsetter flest.

Turisme og sukkereksport er Fijis viktigste næringer.

Kunnskap og kultur

Det er seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. 98 prosent av barna fullfører barneskolen, 89 prosent også ungdomsskolen (2021). Høyere utdannelse tilbys av University of the South Pacific, University of Fiji og Fiji National University. Undervisningsspråket er engelsk.

Det utgis seks dagsaviser og det er flere TV-stasjoner og radiostasjoner. Aviser utgis på fijiansk, engelsk og hindi.

Den tidligste fijianske litteraturen ble utgitt på slutten av 1960-tallet, som Raymond Pillais noveller og Pio Manoas poesi. Kjente moderne forfattere er blant annet Satendra Nandan, Sudesh Mishra og Joseph Veramo.

Den tidligste musikken var sanger som ofte fortalte historier som ble overlevert fra generasjon til generasjon og akkompagnert av tradisjonelle instrumenter. I dag er sanger på fijiansk, engelsk og hindi populære. De vanligste musikkinstrumentene er gitar, mandolin, ukulele og lalitromme.

Seremonier og dans spiller viktige roller i fijiansk tradisjon.

Veving er en viktig kunstform, og det fremstilles vakre matter, kurver, hatter og vesker samt tapaklede.

Rugby og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Fiji og Norge

Norge har et honorært konsulat i Suva. Den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert til Fiji. Norge og Fiji har lite handelssamkvem. Mange norske turister besøker Fiji, men antallet turistbesøk har sunket i de senere år på grunn av politisk uro.

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Einar Bjørn Stangebye

To ting jeg lurer på. I slutten av Historie avsnittet står det "I det første demokratiske valget 17. september 2014 seiret...". Det var ikke det første demokratiske valget Fiji har hatt. I generell info boksen til høyre er landareal og totalareal det samme. Jeg antar at totalareal skal være hele landets areal, mens landareal bare skal være øyene uten å ta med havet rundt.

svarte Einar Bjørn Stangebye

Unnskyld, glemmer at man vanligvis ikke tar med hav(saltvann) med i totalareal.

svarte Guro Djupvik

Hei Einar! Beklager sent svar - vi har ikke fagansvarlig for denne kategorien. Jeg har merket artikkelen med at den trenger gjennomgang, og vi vil ppdatere informasjonen om valg ved neste revisjon. Takk for innspillet! Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg