Basalt, en mørk, finkornet lavabergart som hovedsakelig består av feltspat (plagioklas) og pyroksen (augitt). Det er den mest utbredte lava på Jorden, og kjennes fra nåtiden så vel som fra tidligere jordperioder. Basalt er relativt tyntflytende som lava, og det dannes flate, vide skjoldvulkaner. Lavamassene kan også bryte frem fra såkalte spaltevulkaner, og i slike områder kan basaltstrømmenes samlede tykkelse gå opp i over 4000 m. Temperaturen på et basaltmagma er ofte fra 1000- 1250 °C ved utbruddet.

Store områder med platåbasalt (trapp) er kjent fra Deccan (India), Washington og Oregon (USA), Paraná (Brasil), Karroo (Sør-Afrika), Sibir. Videre er store deler av bunnen i verdenshavene dekket av basalt som kommer opp langs midthavsrygger. Flere øyer som er bygd opp av basalt-vulkaner, befinner seg i nærheten av disse ryggene (f.eks. Island, Jan Mayen). Felt med mangekantede basaltsøyler danner flere steder i verden oppsiktsvekkende formasjoner, f.eks. i Giant's Causeway i Nord-Irland og Svartifoss på Island.

I Norge er basalt av permisk alder kjent fra Oslofeltet (f.eks. på Krokskogen, Buskerud og ved Holmestrand, Vestfold), og basalt av ordovicisk alder er kjent fra Bømlo, Karmøy, bergensbuen, Trondheimsfeltet og  Lyngen (alle omdannet til grønnsteiner).

Basaltiske bergarter opptrer også rikelig på Månens overflate. De inneholder mer av titanmineralet ilmenitt enn jordiske basalter, og har også andre kjemiske og mineralogiske særtrekk.

Det finnes en rekke forskjellige typer av basalt alt etter mineralinnholdet og kjemisk samensettning. Tholeiitter kan inneholde noe kvarts eller mindre mengder olivin, og utgjør en stor del av platåbasaltene. De opptrer også langs midthavsryggene. Alkali-olivin-basalter er særlig knyttet til riftområder, men forekommer også sammen med tholeiitter. Basanitter inneholder nefelin eller også leucitt og i tillegg en del olivin, og opptrer f.eks. i riftområder i østlige Afrika. Basalter kan ofte være porfyriske, dvs. de inneholder større krystaller (fenokrystaller) i en mer finkornet grunnmasse; f.eks. er ankaramitt en basalt med fenokrystaller av pyroksen og olivin.

Når en basaltsmelte størkner i en sprekk i jordskorpen, kalles bergarten diabas eller doleritt. Den dypbergart som svarer til basalt er gabbro.

Navnet basalt er meget gammelt og er anvendt av Plinius den eldre i år 77 e.Kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.