oscillasjon

Figur 1. Illustrasjon av svingebevegelse
Figur 2. To pendler som henger på en snor utfører koplete svingninger; dette kalles en koplet oscillasjon. Utslagene til de to pendlene som funksjon av tiden er vist på grafene nederst på illustrasjonen.

Artikkelstart

Oscillasjon er svingning, det vil si regelmessig bevegelse frem og tilbake omkring en likevektsstilling.

Faktaboks

Uttale
oscillasjˈon
Etymologi
av latin

Figur 1 viser en oscillerende elastisk pendel. Dette er eksempel på en mekanisk svingebevegelse. Andre typer systemer kan også oscillere, for eksempel en elektrisk svingekrets der en kondensator og en spole er koplet i serie.

Svingebevegelsens periode er den tiden det tar for legemet som svinger, å bevege seg fra likevekt til ytterpunkt tilbake gjennom likevektposisjonen til motsatte ytterpunkt og tilbake til likevekt.

En oscillasjon der legemet som svinger er utsatt for en kraft mot likevektsposisjonen proporsjonal med avstanden fra likevektsposisjonen, kalles en harmonisk svingebevegelse. En slik bevegelse er matematisk beskrevet ved en sinus- eller cosinusfunksjon.

Dersom legemet som svinger utsettes for friksjon, oppstår dempede svingninger eller en dempet oscillasjon med avtagende utslag.

Dersom det virker en ytre kraft som holder oscillasjonen ved like, snakker man om tvungne svingninger. Hvis den ytre kraften har samme frekvens og fase som svingesystemet oppstår resonans. Da vil utslaget kunne bli stort.

Dersom flere svingesystemer virker på hverandre med krefter og gjensidig påvirker hverandres oscillasjoner, snakker man om koplete svingninger. Figur 2 viser en koplet oscillasjon for et svingesystem som består av to pendler som henger i samme snor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg