Selvforsyning, det at et område (samfunn, nasjon) produserer like mye av varer og tjenester som det forbruker. I motsetning til selvberging tar selvforsyning ikke stilling til vilkårene for produksjonen og til kvaliteten av disse varene og tjenestene. Det vil si at selvforsyning også brukes om varer og tjenester som ikke nødvendigvis dekker primære behov. Økt selvforsyning av viktige vareslag fører til økt selvberging. 

I Norge er selvforsyning hyppig brukt i forbindelse med matproduksjon. Det er et uttrykt politisk mål å øke landets selvforsyning av matvarer.

Selvforsyning brukes også i avgrenset betydning, for eksempel når en person, en familie eller et gårdsbruk produserer nok mat til å dekke eget forbruk. Se også selvberging.

Helsedirektoratet utgir årlig en rapport om utviklingen i norsk kosthold. Her beregnes vårt lands selvforsyningsgrad. Ifølge direktoratet angir selvforsyningsgraden «hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon». Direktoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2015 viser utviklingen til og med 2014. I denne rapporten var den norske selvforsyningsgraden for 2014 beregnet til 46,9 prosent. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.