aboriginer

Australske aboriginer har et eget flagg, som sammen med flagget til øyfolkene fra Torresstredet og Australias nasjonalflagg, utgjør de offisielle australske flaggene.
Av .

Australske aboriginere under et arrangement i Townsville i Australia i juli 2018.

Av /iStock.
Australsk aboriginer som spiller didjeridu, et tradisjonelt australsk aboriginsk blåseinstrument.

Kun en mindre del av Australias aboriginer lever i dag etter urbefolkningens tradisjonelle kultur- og samfunnsmønster.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aboriginer er et begrep som spesielt brukes om australske urinnvånere og som dekker ulike grupper fra det australske fastlandet og Tasmania. Sammen med folkegrupper fra Torresstredet utgjør disse Australias urbefolkning.

Faktaboks

uttale:
aborigˈin
etymologi:
av latin ‘fra begynnelsen’

Ordet aboriginer er også en samlebetegnelse på ulike urfolksgrupper, hovedsakelig de som har hatt en forbindelse til britisk kolonistyre. Begrepet er ment å dekke folkegrupper som først befolket et gitt område, såkalt opprinnelige innbyggere. Som generell betegnelse kan aboriginer referere til urfolksgrupper fra Australia, Tasmania, Torresstredet, Canada, Sibir, Taiwan, Malaysia og Indonesia.

Australske aboriginer

Arkeologiske og genetiske undersøkelser tyder på at Australia har vært befolket i 50 000–65 000 år. På den tiden var Australia og Ny-Guinea del av én enkelt landmasse, kontinentet Sahul. Australia og Ny-Guinea var forbundet via Torresstredet helt fram til 5000 fvt. Dette utgjorde en viktig handelsrute, spesielt etter utviklingen av jordbruket på Ny-Guinea for rundt 10 000 år siden.

Det var, og er, store kulturelle forskjeller på tvers av de mange hundre gruppene av australske aboriginer. Selv om disse forskjellene fremdeles anerkjennes, har det i nyere tid vokst frem en sterk felles identitet blant disse gruppene. I dag har australske aboriginer sitt eget flagg, som sammen med flagget til øyfolkene fra Torresstredet og Australias nasjonalflagg, utgjør de offisielle australske flaggene.

Historisk kultur og levesett

Til tross for at mange australske aboriginer hadde kunnskap om jordbruk, forble de aller fleste jegere og sankere helt fram til den europeiske kolonialiseringen begynte fra slutten av 1700-tallet. Likevel var det store regionale forskjeller. I mer fruktbare områder der det også var mulig å fiske, var de fleste grupper semi-nomadiske, mens folk som levde i tørrere områder, flyttet hyppigere.

Bergkunst var en uttrykksform som gikk igjen blant aboriginergrupper over store deler av Australia. Det eldste funnet er gjort i Arnhemland i Nordterritoriet og er datert til å være 28 000 år gammelt. Det finnes likevel flere bergmalerier som er antatt å være opp mot 40 000 år gamle, uten at dette har blitt vitenskapelig bevist. Aboriginer-bergkunst favnet et bredt spekter av metoder og motiver på tvers av regioner.

Drømming (tidligere også kalt drømmetid) er et begrep som går igjen for mange australske aboriginer. Dette handler ikke om drømming i dagligdags forstand, men er et begrep som omfatter både tid og sted. For de fleste aboriginer er drømming et ord som referer til en periode for verdens skapelse. Sånn sett omfatter begrepet en mytologisk urtid da mytologiske forgjengere skapte verden. Samtidig omfatter det også nåtiden, siden det har dagligdags relevans for enkeltindivider og fremtiden ettersom forgjengerne har evig liv. Drømming er sånn sett en tid utenfor tiden.

Mange aboriginer levde det meste av tiden som jegere og sankere i mindre grupper (rundt 20–50 individer) som flyttet hyppig innenfor et såkalt klanterritorium. Aboriginer-klaner er eksogame patrilineære avstamningsgrupper. Et klanterritorium var ikke et avgrenset areal, men overlappet ofte med flere andre klaner. Selv om enkeltindivider gjerne flyttet mellom flere ulike klanterritorier i løpet av livet, var de fleste følelsesmessing tilknyttet eget klanterritorium gjennom politiske relasjoner, opprinnelsesmyter og familiebånd.

Koloniale og statlige overgrep

Fra slutten av 1700-tallet og helt frem til 1920-tallet var ulike grupper av australske aboriginer ofre for en rekke massakre over hele kontinentet. Det har også blitt estimert at mellom en tiendedel og en tredjedel av alle aboriginerbarn ble bortført fra familiene sine i perioden 1905–1970. Disse ofrene kalles i dag for De stjålne generasjoner og mottok en offentlig unnskyldning fra daværende statsminister Kevin Rudd i 2008.

Den australske staten har også vist manglende anerkjennelse av aboriginers menneskerettigheter. Samtidige utfordringer knyttet til helse, utdanning, fattigdom, bosetting og arbeidsledighet blant aboriginer er en direkte følge av en statlig politikk som har diskriminert australske urfolk.

Likevel har aboriginer representert en viktig del av Australias nasjonale symbolpolitikk siden 1980-tallet, i takt med at nasjonen i større grad enn før vendte seg fra Europa og mot Stillehavs-regionen. Aboriginer-kunst er i dag medvirkende til, og et symbol på, samtidig australsk kultur og nasjonale identitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg