Marshalløyene av . CC BY 2.0

Marshalløyene

Faktaboks

uttale:
mˈa:ʃəl-
også kjent som:

RMI

offisielt navn:
Rūbablik in an Aelōñ Kein (marshallesisk), Republic of the Marshall Islands (engelsk)
norsk navn:
Republikken Marshalløyene
statsform:
Republikk i Oseania
hovedstad:
Majuro
innbyggertall:
53 127
landareal:
180 km²
totalareal:
180 km²
innbyggere per km²:
293,88
offisielt/offisielle språk:
Marshallesisk, engelsk
religion:
Protestantisk og katolsk kristendom, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
nasjonaldag:
1. mai
statsoverhode:
David Kabua (president)
statsminister:
-
mynt:
US dollar à 100 cents
Valutakode:
USD
Nasjonalsang:
Forever Marshall Islands
Flagg
Riksvåpen

Marshalløyene

Av /Store norske leksikon ※.

Marshalløyene

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marshalløyene er en republikk i Oseania, i øyområdet Mikronesia i Stillehavet. Marshalløyene ligger i sin helhet nord for ekvator og litt vest for den internasjonale datolinje. Plasseringen er omtrent midtveis mellom Hawaii og Australia. Hovedstad er Majuro (Dalap-Uliga-Darrit).

Landet består av 29 atoller og 5 isolerte koralløyer fordelt over to parallelle atollkjeder over et havområde på omkring 1,9 millioner kvadratkilometer. Republikken grenser i havet til Mikronesia i vest, Wake Island i nord, Kiribati i sørøst og Nauru i sør. Eventuell havstigning vil ramme landet hardt. Marshalløyene er avhengig av økonomisk bistand fra, og har nære bånd til, USA. USA har blant annet ansvar for forsvar og militær sikkerhet.

Navnet Marshalløyene er etter den britiske sjøkapteinen John Charles Marshall, som besøkte flere av øyene i 1788. Det fantes intet kollektivt navn for hele øyriket før koloniseringen fra midten av 1800-tallet. I stedet omtalte man, og følte tilhørighet til, de individuelle atoll-kjedene, Ralik (den vestlige) og Ratak (den østlige).

Nasjonalsang er ‘Forever Marshall Islands’ (‘Marshalløyene for evig’).

Geografi og miljø

Hver atoll utgjør en samling småøyer omkring en saltvannslagune. Gjennomsnittlig høyde over havet for hele landet er 2,1 meter. Det høyeste punktet, 10 meter over havet, er et ikke navngitt sted på Likiep. Denne forhøyningen var trolig et resultat av en kraftig orkan en gang på 1840-tallet.

Klimaet er varmt og fuktig. Det finnes ingen regn- eller tørketid, men det er typisk mer regn fra mai til november. I perioden desember til februar er det som regel ekstra sterk passatvind, og derfor urolig sjø i farvannet. Årlig middeltemperatur er 27–28 oC. Årsnedbøren er 500–800 millimeter i nord og cirka 4000 millimeter i sør. Tyfoner opptrer av og til i desember-mars. Ekstrembølger og høyt tidevann kan forårsake store skader. Det er også en fare for at stigende havnivå kan gjøre atollene ubeboelige før 2100. Marshalløyene har derfor hatt en tydelig stemme i den globale klimadebatten siden 2010. Det er utilstrekkelig med drikkevann på de nordre atollene og periodevis i sør. Det meste av drikkevannet kommer fra regnvann. På Majuro og Kwajalein er både lagunen og revene på sjøsiden forurenset av avfall.

Kwajalein-atollen regnes som verdens tredje største atoll, og har verdens største indre lagune på 839 kvadratkilometer.

60 prosent av landområdet har kokospalmer og skruepalmer; ingen endemiske (stedegne) plantearter kjennes.

Det er mange arter av alger og koraller, og mer enn 250 fiskearter og samtlige 5 arter av havskilpadder; det er 7 arter av reptiler. 70 fuglearter er påtruffet; 15 av 31 arter av sjøfugler hekker. Det eneste opprinnelige pattedyret er polynesisk rotte. I havet forekommer 27 hvalarter.

Et verneområde for haier på 1 990 530 kvadratkilometer ble opprettet i 2011, som vil si at alle former for haifiske og handel med haiprodukter er forbudt i dette området.

Folk og samfunn

Mattilberedning på Marshalløyene i 2014.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

I 2006 utgjorde mikronesiske marshallesere 92,1 prosent av befolkningen, blandede marshallesere 5,9 prosent og andre 2 prosent av befolkningen (The World Factbook). Andre utgjøres av amerikanere og asiater.

24 av atollene og øyene har bosetning. Omkring 75 prosent av befolkningen bor på atollen Majuro og øya Ebeye i Kwajalein-atollen, som utgjør landets urbane befolkningssentra. Urbaniseringen er på 72,7 prosent (2015)

Marshalløyne har religionsfrihet. Godt over 90 prosent av befolkningen tilhører en kristen menighet. United Church of Christ har de siste tiårene hatt over 50 prosent av befolkningen som medlemmer, men både mormonismen og diverse pinsekirker har vokst kraftig siden 1990-tallet. I dag er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tredje største menighet, etter UCC og Assemblies of God.

Forventet levealder ved fødsel i 2015 er 75,13 år for kvinner og 70,67 år for menn.

Offisielle språk er marshallesisk, som er et kjernemikronesisk språk, og engelsk.

Stat og politikk

Marshalløyene er en parlamentarisk republikk fritt assosiert med USA. Hvert fjerde år velges 33 senatorer til underhuset i tokammer-parlamentet Nitijela. Presidenten, som er både statsoverhode og statsminister, velges av senatorene. Det er ingen begrensning for gjenvalg. Regjeringen på 10 ministre nomineres av presidenten blant medlemmer av Nitijela og utnevnes av dets formann.

Marshalløyene er inndelt i 24 kommuner.

USA har ansvaret for Marshalløyenes forsvar og rett til militært støttepunkt på Kwajalein.

Marshalløyene er medlem av FN og flere av FNs organisasjoner, blant annet Verdensbanken, og Pacific Islands Forum.

Historie

Bikiniatollen var åsted for den første atomprøvesprengningen etter andre verdenskrig i 1946.

7. mars 1946: 161 innbyggere fra Bikini-atollen blir evakuert.
Evakueringen av Bikini
Av .

Marshalløyene ble gradvis befolket for rundt 2 000 til 1 800 år siden, kort tid etter at landet steg frem som følge av synkende havnivå. Bosetningen av Marshalløyene var et ledd i befolkningsekspansjonen i det fjerne Oseania, og de tidlige bosetterne kom trolig fra det nordlige Salomonøyene via Sentral-Mikronesia. I 1526 kom spanjolen Alonso de Salazar øyene, men Spania koloniserte dem ikke. Øyene fikk navn etter den britiske kapteinen John Marshall i 1788. Hvalfangere og handelsmenn besøkte øyene tidlig på 1800-tallet. Marshalløyene ble offisielt annektert av Tyskland i 1885, og ble innlemmet i tysk Ny-Guinea i 1906.

Japan okkuperte Marshalløyene under første verdenskrig og koloniserte øyene. I 1919 ble øyene et japansk mandatområde, som klasse C-mandat, gjennom Folkeforbundet. I løpet av 1930-årene bygde japanerne flyplasser på flere atoller. I 1944 okkuperte amerikanske styrker Marshalløyene.

I 1947 inngikk øygruppen i USAs tilsynsområde Trust Territory of the Pacific Islands. I årene 1946-1958 benyttet USA atollene Bikini og Enewetak som prøvefelter for kjernefysiske eksplosjoner. Den første hydrogenbomben ble testet i Enewetak-atollen i 1952, og amerikanerne opprettet en militærbase på Kwajalein-atollen.

Marshalløyene fikk indre selvstyre i 1979 og USAs tilsyn opphørte da øyene fikk full uavhengighet i 1986. Marshalløyene ble medlem av FN i 1991.

Økonomi og næringsliv

Jordbruk, fiske og manufaktur sysselsetter omkring ni prosent av befolkningen. Jordbruket begrenses av lite og dårlig dyrkingsjord. Det viktigste jordbruksproduktet er kokosnøtter, som både gir viktige bidrag til husholdene og er en av få eksportvarer, da gjerne i form av kopra (tørket kokoskjøtt). For øvrig dyrkes blant annet brødfrukter, taro, bananer, papaya, tomater og pandanus. Det er noe svine- og fjærkrehold, men ikke kommersielt. I farvannet foregår kommersielt fiske av tunfisk, samt lagunefisk til de lokale fiskemarkedene. Landet har betydelige inntekter fra salg av lisenser til utenlandske fiskeflåter.

Den lite utviklede industrien er begrenset til kokosnøttprodukter (kopra, olje), fiskehermetikk og bygningsindustri. Vrakrester er den største eksportkilden, mens fiskeprodukter og kopra er de største eksportvarene basert på lokal produksjon. Byggebransjen spiller en viss rolle, men drives hovedsakelig av arbeidsmigranter fra det vestlige Oseania (spesielt Filippinene).

48 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i offentlig sektor, men privat sektor sysselsetter 39 prosent. Resten er hovedsakelig ansatt i ikke-statlige eller internasjonale organisasjoner.

Turisme er lite utviklet.

En assosiasjonsavtale med USA sikrer amerikansk økonomisk bistand, noe som står for en betydelig del av bruttonasjonalprodukt. Gjennom en kontroversiell avtale med lokale landeiere har USA rett til å benytte deler av Kwajalein-atollen som militærbase og testområde for ballistiske missiler.

Gjennom det siste tiåret har Marshalløyene og Liberia vekslet mellom å være verdens andre og tredje største skipsregister gjennom bekvemmelighetsflagg.

Kunnskap og kultur

Det er åtteårig obligatorisk skole for barn i alderen seks til fjorten år. Det er fireårig videregående skole. College of the Marshall Islands har hovedsete i Majuro og University of the South Pacific har også en avdeling der.

Det finnes ingen dagsaviser. Det utgis én nasjonal ukeavis på marshallesisk og engelsk, The Marshall Islands Journal, og én månedsavis på Kwajalein.

Brukskunst og håndarbeid spiller en stor rolle både kulturelt og økonomisk, blant annet med flettede kurver, matter og vesker, samt båtbygging.

Talekunst er en sterk tradisjon på Marshalløyene.

Marshalløyene og Norge

Det er ingen norsk utenriksstasjon på Marshalløyene.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Litokwa Tomeing var president fra januar 2008 til oktober 2009. Han ble etterfulgt av Ruben R. Zackhras fra 21. oktober 2009 til 26. oktober 2009. Han ble etterfulgt av Jurelang Zedkaia. Han ble etterfulgt av Christopher Loeak i 2012.

svarte Georg Kjøll

Hei Svein. Helt topp at du har rettet opp dette! Hilsen Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg