Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Marshalløyene, republikk i Oseania, i øyområdet Mikronesia i Stillehavet. Marshalløyene ligger i sin helhet nord for ekvator og litt vest for den internasjonale datolinje. Plasseringen er omtrent midtveis mellom Hawaii og Australia. Hovedstad er Majuro (Dalap-Uliga-Darrit).

Landet består av 29 atoller og 5 isolerte lave øyer over et havområde på omkring 1,9 millioner kvadratkilometer. Grenser i havet til Mikronesia i vest, Wake Island i nord, Kiribati i sørøst og Nauru i sør. Eventuell havstigning vil ramme landet hardt. Marshalløyene er avhengig av økonomisk bistand fra, og har nære bånd, til USA. USA har ansvar for utenrikspolitikk, forsvar og rettsvesen.

Navnet (Marshalløyene) er etter den britiske sjøkaptein John Charles Marshall som besøkte flere av øyene i 1788.

Nasjonalsang er ‘Forever Marshall Islands’ (‘Marshalløyene for evig’).

Atollene ligger i to parallelle rekker, Ratak-kjeden i øst og Ralik-kjeden i vest; atollrekkene strekker seg nordvest-sørøst. Hver atoll utgjør en samling småøyer omkring en lagune. Gjennomsnittlig høyde over havet for hele landet er 2,1 meter; høyeste punkt, 10 meter over havet, er et ikke navngitt sted på Likiep.

Klimaet er varmt og fuktig, med regntid fra mai til november. Årlig middeltemperatur er 27-28 oC. Årsnedbøren er 500-800 millimeter i nord og cirka 4000 millimeter i sør. Tyfoner opptrer av og til i desember-mars. Ekstrembølger og høyt tidevann kan forårsake store skader. Det er utilstrekkelig med drikkevann og Majuro-lagunen er forurenset av avfall.

Kwajalein-atollen reges som verdens tredje største atoll, og har verdens største indre lagune på 839 kvadratkilometer.

60 prosent av landområdet har kokospalmer og skruepalmer; ingen endemiske (stedegne) plantearter kjennes.

Det er mange arter av alger og koraller, og mer enn 250 fiskearter og samtlige 5 arter av havskilpadder; det er 7 arter av reptiler. 70 fuglearter er påtruffet; 15 av 31 arter av sjøfugler hekker. Det eneste opprinnelige pattedyret er polynesisk rotte. I havet forekommer 27 hvalarter.

Et verneområde for haier på 1 990 530 kvadratkilometer ble opprettet i 2011; kommersielt haifiske og handel med haiprodukter er forbudt i dette området.

I 2006 utgjorde mikronesiske marshallesere 92,1 prosent, blandede marshallesere 5,9 prosent og andre 2 prosent av befolkningen (The World Factbook). Andre utgjøres av amerikanere og asiater.

24 av atollene og øyene har bosetning. Omkring to tredjedeler av befolkningen bor på atollen Majuro og øya Ebeye i Kwajalein-atollen; disse utgjør landets urbane befolkningssentra. Urbaniseringen er på 72,7 prosent (2015)

54,8 prosent var (1999) protestanter, 25,8 prosent var pinsevenner og 8,4 prosent var romersk-katolikker (The World Factbook).

Forventet levealder ved fødsel i 2015 er 75,13 år for kvinner og 70,67 år for menn (The World Factbook).

Offisielle språk er marshallesisk, som er et mikronesisk språk, og engelsk.

Marshalløyene er en parlamentarisk republikk fritt assosiert med USA. Hvert fjerde år velges 33 senatorer til underhuset i tokammer-parlamentet Nitijela. Presidenten, som er både statsoverhode og statsminister, velges av senatorene. Det er ingen begrensning for gjenvalg. Regjeringen på 10 ministre nomineres av presidenten blant medlemmer av Nitijela og utnevnes av dets formann.

Marshalløyene er inndelt i 24 kommuner.

USA har ansvaret for Marshalløyenes forsvar og rett til militært støttepunkt på Kwajalein.

Marshalløyene er medlem av FN og flere av FNs organisasjoner, blant annet Verdensbanken, og Pacific Islands Forum.

Marshalløyene ble gradvis befolket av mikronesiere i det 2. årtusen f. Kr; lite er kjent om deres opprinnelse og kultur. I 1526 oppdaget spanjolen Alonso de Salazar øyene, men Spania koloniserte dem ikke. Øyene fikk navn etter den britiske kapteinen John Marshall i 1788. Hvalfangere og handelsmenn besøkte øyene tidlig på 1800-tallet. De ble en del av Tysk Ny-Guinea i 1884.

Japan okkuperte Marshalløyene under første verdenskrig og koloniserte øyene. I 1920 ble øyene et japansk mandatområde, og i 1930-årene bygde japanerne flyplasser på flere atoller. I 1944 okkuperte amerikanske styrker Marshalløyene.

I 1947 inngikk øygruppen i USAs tilsynsområde Trust Territory of the Pacific Islands, 1946-58 benyttet USA atollene Bikini og Enewetak (Eniwetok) som prøvefelter for kjernefysiske eksplosjoner; den første hydrogenbomben ble testet i Enewetak-atollen i 1952, og amerikanerne opprettet en militærbase på Kwajalein-atollen.

Marshalløyene fikk indre selvstyre i 1979 og USAs tilsyn opphørte da øyene fikk full uavhengighet i 1986. Marshalløyene ble medlem av FN i 1991.

Jordbruk og fiske sysselsetter omkring 11 prosent av befolkningen (The World Factbook 2015). Jordbruket begrenses av lite og dårlig dyrkingsjord. Viktigste produkter er kokosnøtter; for øvrig dyrkes blant annet brødfrukter, taro, bananer, papaya, tomater og meloner. Det er svine- og fjærkrehold. I farvannet foregår kommersielt fiske av tunfisk. Landet har betydelige inntekter fra salg av lisenser til utenlandske fiskeflåter.

Noen atoller har fosfat (guano). Det er få mineraler. Den lite utviklede industrien er begrenset til kokosnøttprodukter (kopra, olje), fiskehermetikk og bygningsindustri. Håndverk spiller en viss rolle.

Marshalløyene har få eksportprodukter; kokosnøtt-produkter står for omtrent halvparten. Importen er atskillig større enn eksporten.

Turisme er lite utviklet.

Offentlig sektor sysselsetter 72,7 prosent av yrkesbefolkningen (2011; The World Fact Book 2015). En assosiasjonsavtale med USA sikrer amerikansk økonomisk bistand og gir USA rett til benyttelse av Kwajalein som militærbase og testområde for raketter.

Marshalløyene har et internasjonalt skipsregister med mer enn 500 fartøyer under bekvemmelighetsflagg.

Det er 9-årig obligatorisk skole for barn i alderen 6-15 år. Det er 6-årig videregående skole. College of the Marshall Islands har hovedsete i Majuro og University of the South Pacific har en avdeling der.

Det finnes ingen dagsaviser. Det utgis 1 ukeavis på marshallesisk og engelsk, og 1 månedsavis.

Det er 7 radiostasjoner og 2 amerikanskdrevne fjernsynsstasjoner samt 1 kabelfjernsynsstasjon i Majuro.

Brukskunst spiller en stor rolle, blant annet med vevede kurver, matter og vesker, samt båtbygging.

Talekunst er en sterk tradisjon på Marshalløyene.

Det er ingen norsk utenriksstasjon på Marshalløyene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. januar 2012 skrev Svein Askheim

Litokwa Tomeing var president fra januar 2008 til oktober 2009. Han ble etterfulgt av Ruben R. Zackhras fra 21. oktober 2009 til 26. oktober 2009. Han ble etterfulgt av Jurelang Zedkaia. Han ble etterfulgt av Christopher Loeak i 2012.

5. januar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Svein. Helt topp at du har rettet opp dette! Hilsen Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.