luftfuktighet

Luftfuktigheten kan angis ved vanndamptrykket, det vil si det partialtrykk vanndampen alene utøver. Den kan også angis ved absolutt fuktighet eller vanndamptetthet, det vil si gram vanndamp per kubikkmeter luft. Blandingsforholdet angir antall gram per kubikkmeter tørr luft.

Det finnes en grense for hvor mye vanndamp luft kan holde på. Vanndamptrykket ved denne grensen kalles metningstrykket, dette øker med lufttemperaturen. Derfor er luftens relative fuktighet, det vil si forholdet mellom aktuelt vanndamptrykk og metningstrykket, angitt i prosent, av stor interesse. For måling av luftfuktighet, se hygrometer og psykrometer.

Helt nær en flate er metningstrykket bestemt av flatetemperaturen, og luften er mettet dersom flaten er fuktig. Dersom vanndamptrykket et par meter over flaten er lavere enn dette vil det fordampe fra flaten, ved høyere vanndamptrykk skjer en kondensasjon; begge prosesser øker med vindfart og damptrykkforskjell. Derfor fordamper fukt fra bakken når den varmes opp av solen, mens den kondenserer på kalde varer fra kjøleskapet selv om luften ellers er tørr. Dugg og rim opptrer ved avkjøling av bakken gjennom strålingstap om natten.

Hvis luft heves og derved avkjøles på grunn av trykkfall eller andre årsaker, vil metningsgrensen kunne nås og dampen fortettes til skyer eller tåke. Duggpunktstemperaturen er den temperaturen luften må avkjøles til for å bli mettet, forutsatt uendret lufttrykk.

Luftfuktigheten har stor betydning for trivsel og velvære både for dyr og planter. Ved tørr luft, det vil si liten relativ fuktighet, øker fordampningen. Enkelte planter klarer da ikke, selv om de får nok vann til røttene, å nyttiggjøre seg vannet hurtig nok, og vil visne eller dø. Hos mennesker blir slimhinnene i åndedrettsorganene tørre og irriteres lett. I fuktig luft avtar fordampningen. Siden man til fordampning trenger varme, vil man i fuktig luft ha mindre varmetap enn i tørr. Samme værelsestemperatur kan føles behagelig hvis luften er fuktig, men for lav hvis den er tørr. Menneskets subjektive fornemmelse av temperatur (effektiv temperatur) er betinget av luftfuktighet. I USA opereres det med et mål for effektiv temperatur basert på lufttemperatur og -fuktighet kalt temperature-humidity index (THI).

Ved høy temperatur virker fuktig luft ubehagelig fordi kroppen da ikke kan bli kvitt varme ved fordampning (svette). For de fleste mennesker vil en luftfuktighet på 50–70 prosent virke behagelig.

Om sommeren får man samme luftfuktighet innendørs som utendørs hvis den ikke reduseres ved luftkondisjonering (se klimaanlegg). Om vinteren blir luftfuktigheten innendørs lav på grunn av oppvarmingen. Den kan da økes ved fordampningsapparater.

Luftfuktigheten spiller også en stor rolle ved behandling av gjenstander som er laget av tre eller annet materiale som trekker til seg fuktighet fra luften. Det kan trekke seg sammen, utvide seg, forandre sin form ("slå seg") eller sprekke.

Vanlig luftfuktighet utendørs på våre breddegrader er mellom 50 og 90 prosent. Laveste relative luftfuktighet målt i Norge er 4 prosent (Tryvannshøgda i Oslo, mai 1980). Luftfuktigheten utendørs kan i fuktig vær komme nær 100 prosent.

Instrumenter som måler luftens innhold av fuktighet kalles hygrometer.