luftfuktighet

Luftfuktigheten har stor betydning for trivsel og velvære både for dyr og planter. Ved høy temperatur virker fuktig luft ubehagelig fordi kroppen da ikke kan bli kvitt varme ved fordampning (svette). For de fleste mennesker vil en luftfuktighet på 50–70 prosent virke behagelig.

Luftfuktigheten spiller også en stor rolle ved behandling av gjenstander som er laget av tre eller annet materiale som trekker til seg fuktighet fra luften. Det kan trekke seg sammen, utvide seg, forandre form («slå seg») eller sprekke.

Menneskets subjektive fornemmelse av temperatur kalles følt temperatur eller effektiv temperatur, og påvirkes blant annet av luftfuktighet. I USA opereres det med et mål for effektiv temperatur basert på lufttemperatur og -fuktighet kalt temperature-humidity index (THI).

• Les mer om følt temperatur
• Les mer om luftfuktighet og inneklima

Det som kalles absolutt fuktighet angir hvor mange gram vanndamp vi har per kubikkmeter luft. Dette kalles også blandingsforholdet eller vanndamptetthet, og angir antall gram per kubikkmeter tørr luft.

Luftfuktigheten kan angis ved vanndamptrykket. Det vil si det trykket vanndampen ville utøvd dersom den var alene. (Trykket en gass ville utøvd alene kalles partialtrykk).

Når trykket i en gass (for eksempel vanndamp) ved en gitt temperatur er slik at det er likevekt mellom fordamping og kondensering, sier vi at metningstrykk er oppnådd.

Vanndampens metningstykk ansees som en teoretisk «grense» for hvor mye vanndamp luften kan inneholde ved en gitt temperatur.

Metningstrykket øker med lufttemperaturen (fordi høye temperaturer favoriserer fordamping). Det innebærer at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft.

Forholdet mellom vanndamptrykket og metningstrykket (ved samme temperatur) kalles relativ fuktighet. Når luftfuktighet angis som en prosent, er det mest sannsynlig relativ fuktighet det er snakk om.

Relativ fuktighet=(vanndamptrykk/metningstrykk)*100

100 prosent luftfuktighet vil si at vanndamptrykket er det samme som metningstrykket. Vi sier at lufta er mettet med vanndamp. Fortsetter tilførselen av fuktighet, vil kondensering overgå fordamping. Vi får da danet skydråper eller regndråper.

Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til for å oppnå metning. Forskjellen på faktisk temperatur og duggpunktstemperatur (kalt duggpunktsdepresjon) er en god indikator på luftfuktigheten, og populær blant meteorologer.

Helt nær en flate er metningstrykket bestemt av flatetemperaturen, og luften er mettet dersom flaten er fuktig. Dersom vanndamptrykket et par meter over flaten er lavere enn dette vil det fordampe fra flaten, ved høyere vanndamptrykk skjer en kondensasjon; begge prosesser øker med vindfart og damptrykkforskjell. Derfor fordamper fukt fra bakken når den varmes opp av solen, mens den kondenserer på kalde varer fra kjøleskapet selv om luften ellers er tørr. Dugg og rim opptrer ved avkjøling av bakken gjennom strålingstap om natten.

Instrumenter som måler luftens innhold av fuktighet kalles hygrometer og psykrometer.

Vanlig luftfuktighet utendørs på våre breddegrader er mellom 50 og 90 prosent. Laveste relative luftfuktighet målt i Norge er 4 prosent (Tryvannshøgda i Oslo, mai 1980). Luftfuktigheten utendørs kan i fuktig vær komme nær 100 prosent.

• metningstrykk
• følt temperatur
• luftfuktighet og inneklima