Koralldyr (snitt-tegning, sjøanemone)

Koralldyr. Sjøanemone (lengdesnitt). Kalkdannelsen er skravert.

Av /Store norske leksikon ※.
Koloni av koralldyr med åpne polypper
Sjøanemone
Sjøanemoner er skjelettløse koralldyr. De fleste fester seg til underlaget ved hjelp av en fotskive og kan langsomt flytte seg bortover.
Dødmannshånd
Dødmannshånd danner en læraktig, fastsittede koloni av koralldyr. Kolonien har varierende form, men kan minne om en forkrøplet hånd.
Av /Havforskningsinstituttet.
Kralldyr (foto, edelkorall)

Edelkorall

Av /NTB Scanpix ※.

Koralldyr er en klasse av nesledyr (Cnidaria). Med noen få unntak er koralldyrene fastsittende. De fleste danner ved knoppskyting kolonier som til dels kan bli meget store; slike kolonier (korallrev) kan dekke store områder av havbunnen, især i nærheten av kystene.

Faktaboks

Uttale
korˈalldyr
Beskrevet av
Christian Gottfried Ehrenberg, 1834

I Norge kjennes det 115 arter. På grunnere vann langs våre kyster er dødmannshånd, sjøanemoner og noen sjøfjær de vanligste.

Beskrivelse

Enkeltindividet, polyppen, minner i prinsippet om småmaneter, men er atskillig høyere organisert.

Midtlaget mellom ekto- og entodermlagene er ved innvandring av celler utviklet til en type mesoderm (mesenkymatisk) som gir kroppen en fastere konsistens. Munnskiven i polyppens øvre (frie) ende er omgitt av en krans fangarmer (tentakler). Midt i munnskiven er en oftest spalteformet munn, og fra den fører et ektodermalt svelgrør inn i det indre hulrommet (coelenteron).

Fra den ytre polyppveggen bukter det seg inn radialt stilte vegger (septer) mot polyppens midtakse. På denne måten blir magehulen delt opp i en krans med radialkamre, som gjerne fortsetter ut i de hule tentaklene. Den indre, frie kanten på septet, mesenterialfilamentet, er fortykket og sterkt foldet. Filamentet er rikelig utrustet med kjertelceller og har også nesleceller, da næringsdyrene ofte kan være levende når de kommer inn i magehulen og må bli lammet eller drept før de kan bli fordøyd.

Forsvar

Mange arter har også nederst på filamentet grupper av lange, tynne entodermale tråder (acontier). De er rikelig utrustet med nesleceller og ligger vanligvis sammenrullet inne i dyret; men når polyppen blir irritert, kan den slynge ut acontiene gjennom munnåpningen eller gjennom spesielle huller (cinclider) i kroppsveggen og bruke dem som virksomme forsvarsvåpen. I den ene eller begge «munnvikene» og ned gjennom svelgrøret har de en flimmerkledd renne, som holdes åpen når dyret ellers trekker seg sammen. Bevegelsen av flimmerhårene sørger for at det stadig tilføres friskt vann til det indre hulrommet. Polyppen har et godt utviklet, nettformet nervesystem, men det er ikke funnet noen tydelige sanseorganer.

Muskler

I det øvre partiet av kroppsveggen, tett under tentakelkransen, er det en kraftig ringmuskel, så dyret kan snøre seg helt sammen over munnpartiet og tentaklene når disse er vrengt inn. Septene er rikelig utstyrt med muskulatur; på den ene siden av veggen er det et mer jevnt lag av tverrgående muskelfibrer; på den andre siden er lengdemuskulaturen vanligvis samlet til fortykkede, langsgående bånd, muskelfanene. Deres stilling på septene gir tverrsnittet av polyppene en tosidig symmetri.

Reproduksjon

Også gonadene har sin plass i septet i partiet mellom lengdemuskelbunten og filamentet; koralldyr er vanligvis særkjønnet. De befruktede eggene utvikler seg til små flimmerlarver som setter seg fast og utvikler seg videre til polypper; altså ikke noen generasjonsveksling. Men formeringen kan også foregå ved deling eller knoppskyting. Individene blir da som oftest hengende sammen, og det dannes kolonier.

Skjelett

De fleste har et godt utviklet skjelett, som vesentlig er bygd opp av kalsiumkarbonat, men hos noen helt eller delvis av et hornlignende stoff. Når polyppene dør, blir kalkskjelettene bevart. De kan være tre- eller buskformet, massivt soppformet, puteformet og så videre.

Symbionter

Symbiontiske alger (zooxantheller) forekommer i nesten alle arter av tropiske, revbyggende koraller. Symbiontenes fotosyntese forbedrer forholdene for kalkutskillelse og tilfører fotosynteseprodukter (blant annet glyserol) til korallen, som på sin side leverer nitrogenforbindelser til algen. Veksten hos koraller med symbiontiske alger er flere ganger hurtigere i sollys enn i mørke.

Utbredelse

Det finnes om lag 6000 arter av koralldyr på verdensbasis. Fra Norge er det kjent i alt 115 arter.

Koralldyr er utelukkende marine, og de lever i alle hav, men hovedmassen finnes i tropene, hvor de kan danne veldig store rev. Langs våre kyster er dødmannshånd, sjøanemoner og noen sjøfjær de vanligste på noe grunnere vann, på dypere vann finnes sjøtrær og steinkoraller. Steinkoraller i våre farvann danner ikke egentlige rev, men enkelte steder store «korallbakker». Store bakker er nylig oppdaget på midtnorsk kontinentalsokkel, som man antar er omkring 7000 år gamle.

Systematikk

Koralldyrenes systematikk har vært gjenstand for mange revisjoner, men nålevende koralldyr blir vanligvis delt i to underklasser basert på antall septa (skillevegger) og tentakler.

Til den siste underklassen hører både de fleste og de største koralldyrene; de store, enkeltlevende og skjelettløse sjøanemoner (orden Actiniaria) og steinkoraller (orden Scleractinia). Steinkorallene bygger opp korallrev med de store og motstandsdyktige kalkskjeletter.

I nyere systematikk deles åttetallskorallene i syv ordener, hvorav seks er representert i norske farvann, og sekstallskorallene i fire ordener, hvorav tre hos oss.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Pechenik, J. A. 2010. Biology of the invertebrates. 6th Edition. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition.

Faktaboks

koralldyr
Anthozoa
Artsdatabanken-ID
339
GBIF-ID
206

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg