Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Nauru, øyrepublikk i Oseania, i det sørøstlige Stillehavet sør for ekvator. Grenser til Mikronesia og Marshalløyene i nord, Kiribati i øst, Salomonøyene i sør og Papua Ny-Guinea i vest. Nauru er verdens minste republikk i areal og verdens minste ikke-europeiske land. Det er ingen offisiell hovedstad, men regjeringen har tilhold i Yaren.

Nauru ble uavhengig i 1968.

Navnet, Nauru, har ukjent opprinnelse.

Nauru er en oval til tilnærmet sirkelformet koralløy på et gammelt vulkankrater. Øya er omgitt av et rev som kan ses ved lavvann. Det høyeste punktet er Janor (Command Ridge), 65 meter over havet. Midtre del av Nauru er et platå med fosfater dannet av guano (fugleekskrementer). Gruvedrift har lagt omkring 85 prosent av Naurus landareal øde og ubeboelig samtidig med at 40 prosent av livet i havet er drept av slam og fosfatavrenning. Karakteristiske er 4-10 meter høye takker og pyramider i et nærmest ørkenlandskap formet av fosfatutvinning. Sentralplatået er omkranset av et fruktbart 150-300 meter bredt fruktbart lavland, en sandstrand og et korallrev utenfor kysten. Det er begrenset tilgang på ferskvann.

Siden Nauru ligger bare 42 kilometer sør for ekvator er gjennomsnitts-temperaturen omkring 27 grader hele året. Den varierer fra 26 til 35 grader om dagen og fra 22 til 34 grader om natten. Nauru kan «synke» med stigende havnivå, og er et av de land i verden som er sterkest berørt av den globale oppvarmingen.

Nedbøren er forholdsvis rikelig og uregelmessig med omkring 2000 millimeter i året. Det faller mest nedbør i januar. Tørkeperioder forekommer.

På grunn av fosfatdrift og lite vegetasjon er floraen og faunaen lite variert og artsfattig. Opp mot det andre av to platåer er det skog med blant annet kokospalmer og fikentrær, i nord finnes det også mangrovetrær. Grunnvannet ligger dypt slik at jordoverflaten er tørr. Det er registrert 60 arter av karplanter.

Det er ingen store dyr bortsett fra innførte husdyr som hund, katt og gris. Polynesisk rotte er også innført. Fregattfuglen er Naurus nasjonalfugl og den endemiske (stedegne) naururørsangeren er øyas eneste sangfugl. Mange fuglearter er forsvunnet eller sterkt desimert på grunn av habitatødeleggelser.

I havet er det mange arter av fisker, koraller og bløtdyr.

Omkring 58 prosent av innbyggerne er etniske nauruere. Andre stillehavsfolk utgjør 26 prosent. I tillegg kommer kinesere og europeere med 8 prosent hver.

60,4 prosent er protestanter mens 35,7 prosent er romersk-katolikker (2011). Andre bekjenner seg blant annet til tradisjonelle kinesiske religioner.

Nauruerne regnes som verdens mest overvektige folk. 97 prosent av mennene og 93 prosent av kvinnene er overvektige. En følge av dette er at Nauru har klodens høyeste forekomst av type 2-diabetes; mer enn 40 prosent av befolkningen er berørt. Også nyre- og hjertesykdommer kan i stor grad relateres til overvekt.

Forventet leveander ved fødsel er 69,8 år for kvinner og 62,3 år for menn (2014).

Nauru er en parlamentarisk-demokratisk republikk innenfor Samveldet av nasjoner. Presidenten er både statsoverhode og statsminister. Presidenten velges av og blant det folkevalgte parlamentets 18 medlemmer. Disse velges direkte for inntil 3 år. Regjeringen har 5-6 medlemmer og er ansvarlig overfor parlamentet.

Nauru er inndelt i 14 administrative distrikter.

Det er ingen væpnede styrker, men har en liten politistyrke under sivil kontroll. Australia har et uformelt avtalt ansvar for Naurus forsvar.

Nauru er medlem av blant annet FN, Samveldet, Verdens Helseorganisasjon og Pacific Islands Forum.

Nauru ble befolket av mikronesiske og polynesiske folk for minst 3000 år siden. Tradisjonelt var det 12 klaner eller stammer på øya. De drev jordbruk og fiskeoppdrett i Buada-lagunen. Den britiske sjøkapteinen John Fearn ble i 1778 den første europeer som besøkte øya og kalte den Pleasant Island. Fra omkring 1830 begynte desertører fra europeiske skip å bosette seg på Nauru. I 1878 begynte en stammekrig. Denne borgerkrigen sluttet i 1888 da Tyskland annekterte Nauru og innlemmet øya i det tyske protektoratet Marshalløyene. Fosfat ble oppdaget i 1900 og utnyttelse av fosfatleiene begynte i 1906.

Ved den første verdenskrigs utbrudd i 1914 ble Nauru okkupert av australske styrker. Et felles britisk, australsk og newzealandsk mandatområde ble opprettet i 1919. Året etter ble Nauru hjemsøkt av en influensaepidemi med en dødelighet på 18 prosent blant innfødte nauruere.

I 1942 ble Nauru okkupert av japanske tropper. Japanerne bygde en flyplass og deporterte 1200 nauruere til tvangsarbeid på øya Truk i Mikronesia: bare 737 kom tilbake til Nauru.

I 1947 ble Nauru et FN-formynderskapsområde, men fremdeles under australsk administrasjon. Øya fikk begrenset indre selvstyre i 1951 og ble uavhengig i 1966. I 1970 fikk Nauru kontroll over fosfatutvinningen og inntekter fra gruvene, og Nauru ble verdens nest rikeste nasjon (regnet per person).

I 1990-årene avtok fosfatutvinningen. Leiene var nesten uttømt i 2000 og økonomien, som led under dårlige investeringer, reduserte Nauru til et utviklingsland. Forsøk på å introdusere Nauru som et skatteparadis strandet i 2004.

I 2001 tok det norske lasteskipet ‘Tampa’ opp 438 hovedsakelig afghanske båtflyktninger. Disse ble nektet asyl i Australia og 92 afghanere fikk asyl på Nauru, der de ble holdt internert i to år (‘The Pacific Solution’). Nauru undertegnet en avtale med Australia i 2001 om å la asylsøkere få opphold på øya mot flere millioner australske dollar i bistand. Australia opphevet avtalen i 2008, men omgjorde beslutningen og forlenget avtalen.

Jordbruket er beskjedent; det dyrkes kokospalmer, ananas, bananer og enkelte grønnsaker. Fisket dekker lokale behov.

Siden 2000 har det vært lite fosfatdrift, men siden 2005 har det vært tatt ut såkalt sekundær fosfat fra dypere lag.

Fosfatmalm er eneste eksportprodukt. De viktigste importvarene er transportmidler, olje og næringsmidler.

Tjenestesektoren sysselsetter 96 prosent av de om lag 10 prosent av befolkningen som er sysselsatt; arbeidsledigheten anses å ligge på cirka ti prosent. Det er få turister.

Nauru har ikke inntektsskatt.

Det er obligatorisk skole fra 6 til 16 års alder. Videre utdanning må tas i utlandet, først og fremst Australia.

Det er 3 aviser, hvorav 2 utkommer hver 14. dag og 1 er ukeavis. Det finnes en statseid ikke-kommersiell radiostasjon og en statseid fjernsynsstasjon, Nauru Television (NTV).

Musikk og dans er de mest utbredte kunstformene. Den tradisjonelle nauriske musikken er erstattet av moderne musikk. Tradisjonelle kunst- og håndverkstradisjoner er nesten forsvunnet. Få av de gamle skikkene er bevart; et unntak er tradisjonelle fiskemetoder.

Nauru mangler internasjonalt anerkjente musikere, kunstnere og forfattere.

Det er ikke diplomatisk forbindelse mellom Nauru og Norge.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.