Fosfater, er salter og estere av fosforsyre (HO)3P=O (bruttoformel H3PO4). Av salter er det tre rekker hvor anionet er  enten (HO)2PO2, (HO)PO32– eller PO43– . Den første rekken (primære fosfater) er svakt sure løst i vann, den andre rekken (sekundære forfater) er svakt basiske og den tredje rekken (tertiære fosfater) er basiske i vann (når kationet gir nøytral reaksjon i vann som Na+-ionet).

Mange av fosfatene inneholder krystallvann.

syklotrifosfatanionet av Haakon Haraldsen. begrenset

trifosfatanionet av Haakon Haraldsen. begrenset

Ved oppvarming av hydrogenfosfatene dannes polyfosfater. Polyfosfater som avledes av difosforsyre, H4P2O7, kalles pyrofosfater eller difosfater.

Polyfosfater som avledes av metafosforsyre HPO3, kalles metafosfater. Da en slik reaksjon forløper under avspaltning av vann, er det en kondensasjonsreaksjon. Polyfosfatene kalles derfor også for kondenserte fosfater. Det finnes få flerkjernede fosfater, men disse er viktige industrielt og biokjemisk.

Polyfosfatene deles gjerne i undergruppene syklometapolyfosfater med ringformet eller syklisk struktur, og catenapolyfosfater. Stavelsen catena blir ofte sløyfet. Et eksempel på et syklometapolyfosfat er trinatriumsyklotrifosfatet, Na3P3O9, med det ringformede anionet P3O93−. Det viktigste catenapolyfosfat er pentanatriumtrifosfat, Na5P3O10, med det kjedeformede anionet P3O105−.

Om fosfatenes forekomst i naturen, se fosfor.

Primære fosfater er løselige i vann med svakt sur reaksjon. Sekundære fosfater løser seg med nøytral eller svakt basisk reaksjon, de tertiære med tydelig basisk reaksjon. Kvalitativt kan fosfat i løsning påvises ved tilsetning av molybdat under dannelse av gult fosformolybdation [PMo12O40]3.

I kroppens energiomsetning inngår bl.a. hydrolyse av et trifosfat, adenosintrifosfat, ATP, under dannelse av adenosindifosfat, ADP.

Den viktigste bruk av fosfater er som gjødselstoff i landbruket i form av superfosfat, trippelsuperfosfat, ammoniumfosfat m.m.

En annen viktig anvendelse er som tilsetning til vaskemidler, først og fremst i form av pentanatriumtrifosfat, Na5P3O10, mer generelt som polymerisert natriumfosfat (NaPO3)n. Polyfosfatene bløtgjør vannet fordi det dannes løselige kompleksioner med kalsium- og magnesiumionene i vannet, og de høyt ladede fosfationene setter seg fast på smusspartiklene slik at disse frastøter hverandre og lettere lar seg vaske bort.

Fosfater finnes også i mange andre produkter, f.eks. mineralvann, tannkrem, iskrem, rensemidler, oljeboringsslam og farmasøytiske preparater.

Det er begrenset med drivverdige forekomster av fosfater i verden. Det er en kilde til økende bekymring.

Utstrakt bruk av fosfatholdige gjødselstoffer og vaskemidler har mange steder ført til skadelig forurensning av innsjøer og vassdrag. Ved hydrolyse vil metafosfatene i  vaskemidler spaltes til enkle fosfationer som er næringsstoff for plantevegetasjon og alger. Den sterke overgjødslingen av elver og sjøer fører til en forsterket vekst av alger og andre planter. Oksygeninnholdet i vannet kan bli for lavt slik at fisk dør og den normale bakterielle nedbrytning hindres. I stedet overtar anaerobe mikroorganismer med evne til å spalte organisk avfall under dannelse av hydrogensulfid og andre livsdrepende stoffer slik at vannet blir ytterligere ødelagt. Av den grunn har fosfat i vaskemidler blitt erstattet av andre stoffer, som zeolitter til bløtgjøring. I landbruket arbeides det for å redusere avrenning til vassdrag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.