Påskeøya

Øya er av vulkansk opprinnelse og har delvis bratte kyster. Den har en tilnærmet triangulær form med en utslokt vulkan i hvert «hjørne», Terevaka utgjør mesteparten, mens Poike og Rano Kau utgjør østlige og sørlige del. For øvrig er det relativt lave åskammer; høyeste punkt er Terevaka, 507 moh. Jordsmonnet er porøst, tørt og lite fruktbart.

Påskeøya tilhører den undersjøiske fjellkjeden Sala y Gómez, som reiser seg mer enn 2000 meter over havbunnen. Berggrunnen består av hawaiitt og jernrik basalt.

Rapa Nui nasjonalpark dekker 43,5 % av Påskeøya og står på UNESCOs verdensarvliste. Rapa Nui består av syv deler: Rano Kau, Puna Pau (med steinbrudd), Rano Raraku (største steinbrudd for Moai), Anakena - Ovahe, Ahu Akivi, Costa Norte og Hanga Roa.

De laveste temperaturene er i juli og august med ca. 18 ^oC, de høyeste i februar med ca. 28 ^oC. Det faller ca. 1118 millimeter nedbør i året. Sykloner og orkaner forekommer ikke.

Vegetasjonen består for det meste av gress. Det er tre kratersjøer med ferskvann og vegetasjon av siv, men ingen permanente vassdrag. Nesten all opprinnelig skog er borte; i dag finnes bare spredte skogholt. 43,5 % av arealet er Rapa Nui nasjonalpark.

Polynesisk rotte utryddet opprinnelig dyreliv, kanskje også skogen. På et par øyer utenfor kysten hekker sjøfugler, og i havet er det mange fiskearter.

Det er 35,2 innbyggere per km². Befolkningen er nå hovedsakelig av polynesisk eller chilensk opprinnelse og er bosatt i Hanga Roa på vestkysten. Den katolske kirke er det dominerende kirkesamfunn.

Det offisielle språket er spansk, men mange innfødte taler det austronesiske og malayopolynesiske språket rapanui. Man har funnet noen tretavler med et opprinnelig skriftspråk, rongorongo, på øya, men tydingen av disse hieroglyflignende tegnene er omstridt.

Variert jordbruk med dyrking av taro, søtpotet, sukkerrør, yams, bananer og gresskar, tomater, løk, mais, druer, fiken med mer. Saueholdet (merinosau) opphørte midt i 1980-årene og ble erstattet av kveghold. Håndverk (trearbeider) og særlig turisme har stor betydning. Øya har lufthavn.

De første europeere som oppdaget Påskeøya var mannskapet på tre nederlandske båter under kommando av Jacob Roggeveen. Det skjedde 1. påskedag 1722, derav navnet på øya. Men da hadde det allerede bodd mennesker på øya i mange hundre år.

Nyere forskning tyder på at Påskeøya først ble befolket omkring 1200-1253 fra Gambierøyene eller Marquesasøyene i Polynesia. Thor Heyerdahls teori om at de første var amerikanske indianere har fått liten støtte. Helt nye DNA-undersøkelser har imidlertid vist at noen amerikanske indianere også kom tidlig til Påskeøya, muligens så tidlig som 1280-1495, men etter de første polynesierne.

Da Roggeveen ankom Påskeøya hadde den ca 3000 innbyggere. Man regner med at øya tidligere kan ha hatt opp mot 10 000 innbyggere, men at overbefolkning førte til en gradvis avskoging, økologisk kollaps og borgerkrig, med befolkningstilbakegang som følge.

På 1800-tallet førte sykdom innført av europeere, utvandring til Tahiti og slavejegere som bortførte en stor del av befolkningen til guanogruver i Peru, til ytterligere avfolking og kulturell nedgang. På slutten av 1800-tallet var det bare ca. 100 personer igjen på øya.

Da Påskeøya ble annektert av Chile i 1888, ble den innfødte befolkningen tvangsflyttet til landsbyen Hanga Roa. Resten av øya ble bortforpaktet til et britisk ullkompani (til 1953). I 1954 overtok den chilenske marine administrasjonen av Påskeøya. I 1966 fikk befolkningen chilensk statsborgerskap, men innbyggerne vektlegger polynesisk bakgrunn og identitet.

• Les mer om Påskeøyas historie.

• UNESCOs nettside om Rapa Nui nasjonalpark