Tongariki av . CC BY 2.0

Påskeøya

Påskeøya

Av /Store norske leksikon ※.

Påskeøya. Sju av de store steinfigurene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Påskeøya er en chilensk øy i Stillehavet. Den ligger 3512 kilometer vest for Chile og lengst øst i Polynesia (om man ser bort fra den ubebodde øya Sala y Gómez). Arealet er 163,6 kvadratkilometer med 5761 innbyggere (2012). Nærmeste bebodde øy er Pitcairnøya 2075 kilometer lenger vest. Påskeøya er berømt for sine 887 monumentale steinstatuer (moai) og står siden 1995 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Faktaboks

også kjent som:
Rapa Nui
sp. Isla de Pascua

Navnet Påskeøya ble gitt av den nederlandske oppdageren Jacob Roggeveen som kom til øya som første europeiske besøkende påskesøndag i 1722. Påskeøya kalles Rapa Nui; ‘Store Rapa’ på språket rapanui og Te Pito o te Henúa (‘Verdens navle’) eller Mata-ki-te-Rangi (‘Øyne mot himmelen’) på polynesisk.

Natur og geologi

Øya er av vulkansk opprinnelse og har delvis bratte kyster. Den har en tilnærmet triangulær form med en utslukket vulkan i hvert «hjørne», Terevaka utgjør mesteparten, mens Poike og Rano Kau utgjør østlige og sørlige del. For øvrig er det relativt lave åskammer. Høyeste punkt er Terevaka på 507 meter over havet. Jordsmonnet er porøst, tørt og lite fruktbart.

Påskeøya tilhører den undersjøiske fjellkjeden Sala y Gómez, som reiser seg mer enn 2000 meter over havbunnen. Berggrunnen består av hawaiitt og jernrik basalt.

Rapa Nui nasjonalpark dekker 43,5 prosent av Påskeøya og står på UNESCOs verdensarvliste. Rapa Nui består av syv deler: Rano Kau, Puna Pau (med steinbrudd), Rano Raraku (største steinbrudd for Moai), Anakena-Ovahe, Ahu Akivi, Costa Norte og Hanga Roa.

Klima

De laveste temperaturene er i juli og august med cirka 18 grader celsius (°C); de høyeste i februar med omtrent 28 °C. Det faller cirka 1100 millimeter nedbør i året. Sykloner og orkaner forekommer ikke.

Plante- og dyreliv

Vegetasjonen består for det meste av gress. Det er tre kratersjøer med ferskvann og vegetasjon av siv, men ingen permanente vassdrag. Nesten all opprinnelig skog er borte. I dag finnes bare spredte skogholt. Rapa Nui nasjonalpark utgjør 43,5 prosent av arealet.

Polynesisk rotte utryddet opprinnelig dyreliv, kanskje også skogen. På et par øyer utenfor kysten hekker sjøfugler, og i havet er det mange fiskearter.

Befolkning

Det er 35,2 innbyggere per kvadratkilometer. Befolkningen er nå hovedsakelig av polynesisk eller chilensk opprinnelse og er bosatt i Hanga Roa på vestkysten. Den katolske kirke er det dominerende kirkesamfunnet.

Det offisielle språket er spansk, men mange innfødte taler det austronesiske og malayopolynesiske språket rapanui. Man har funnet noen tretavler med et opprinnelig skriftspråk, rongorongo, på øya, men tydingen av disse hieroglyflignende tegnene er omstridt.

Næringsliv

Påskeøya har et variert jordbruk med dyrking av taro, søtpotet, sukkerrør, yams, bananer og gresskar, tomater, løk, mais, druer, fiken med mer. Saueholdet (merinosau) opphørte midt i 1980-årene og ble erstattet av kveghold. Håndverk (trearbeider) og særlig turisme med rundt 100 000 besøkende (2018) har stor betydning. I Hanga Roa ligger flyplassen Mataveri.

Historie

De første europeere som oppdaget Påskeøya var mannskapet på tre nederlandske båter under kommando av Jacob Roggeveen. Det skjedde 1. påskedag 1722, derav navnet på øya. Men da hadde det allerede bodd mennesker på øya i mange hundre år.

Nyere forskning tyder på at Påskeøya først ble befolket omkring 1200–1253 fra Gambierøyene eller Marquesasøyene i Polynesia. Thor Heyerdahls teori om at de første var amerikanske urfolk har fått liten støtte. Helt nye DNA-undersøkelser har imidlertid vist at noen personer tilhørende den amerikanske urbefolkningen også kom tidlig til Påskeøya, muligens så tidlig som 1280–1495, men etter de første polynesierne.

Da Roggeveen ankom Påskeøya hadde den rundt 3000 innbyggere. Man regner med at øya tidligere kan ha hatt opp mot 10 000 innbyggere, men at overbefolkning førte til en gradvis avskoging, økologisk kollaps og borgerkrig, med tilbakegang i folketallet som følge.

På 1800-tallet førte sykdom innført av europeere, utvandring til Tahiti og slavejegere som bortførte en stor del av befolkningen til guanogruver i Peru, til ytterligere avfolkning og kulturell nedgang. På slutten av 1800-tallet var det bare rundt 100 personer igjen på øya.

Da Påskeøya ble annektert av Chile i 1888, ble den innfødte befolkningen tvangsflyttet til landsbyen Hanga Roa. Resten av øya ble bortforpaktet til et britisk ullkompani (til 1953). I 1954 overtok den chilenske marinen administrasjonen av Påskeøya. I 1966 fikk befolkningen chilensk statsborgerskap, men innbyggerne vektlegger polynesisk bakgrunn og identitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg