Animisme, opprinnelig en teori, oppstilt av den tyske legen G. E. Stahl (1660–1734), der sjelen ikke bare oppfattes som bevissthetens bærer, men som selve livets prinsipp og årsak til de organiske veseners livsvirksomheter. Senere er animisme innført som betegnelse for bestemte teorier innenfor antropologisk forsking. Ved animisme hos «primitive» folk har man både forstått deres tro på en upersonlig kraft (mana) som ligger bakom alle fenomener (animatisme, krafttro), og troen på en individuell sjelelig bestanddel i alle ting, så vel organiske som uorganiske (sjeletro). I snevrere og egentlig betydning forstår man ved animisme bare det siste (sjeletroen). Animismens store betydning som grunnlag for religiøse forestillinger er særlig påvist av den engelske antropologen E. B. Tylor (Primitive Culture, 1871).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.