animisme

Animisme, en oppfattelse av sjelen ikke bare som bevissthetens bærer, men som selve livets prinsipp og årsak til organiske veseners livsvirksomheter.

Faktaboks

Uttale
animˈisme
Etymologi
av latin ‘sjel’

Den opprinnelige teorien om animisme ble oppstilt av den tyske legen Georg Ernst Stahl (1660–1734). Senere er animisme innført som betegnelse for bestemte teorier innenfor antropologisk forsking.

Animisme har blitt forstått som en tro på en upersonlig kraft (mana) som ligger bakom alle fenomener (animatisme, krafttro), og troen på en individuell sjelelig bestanddel i alle ting, så vel organiske som uorganiske (sjeletro). I snevrere og egentlig betydning forstår man ved animisme bare det siste (sjeletroen).

Den engelske antropologen Edward Burnett Tylor pekte på animismens betydning som grunnlag for religiøse forestillinger, blant annet i Primitive Culture (1871). Moderne religionsforskning avviser både animatisme og animisme som utviklingsstadier i religionen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg