Offergaver til et ønsketre
Ideen om at naturfenomener er besjelet, har trolig vokst frem gjennom den nære kontakten med naturen, i kulturer der religionen har fungert som en overordnet forklaringsmodell for alt i tilværelsen.
Offergaver til et ønsketre
Av /NTB.

Animisme er ideen om at mennesker, dyr, trær, planter, steder og objekter i naturen har sjel. Animisme forekommer i mange forskjellige religiøse tradisjoner. Noen begrenser troen på en sjel eller ånd til levende organismer, som dyr og planter, mens andre tradisjoner også hevder at det finnes en åndelig kraft eller sjel i ting som steiner, fjell, hav og så videre.

Faktaboks

Uttale
animˈisme
Etymologi
av latin ‘sjel’

I ulike religioner

Animisme forekommer hovedsakelig i eldre, små religiøse tradisjoner, som for eksempel i samisk religion, hos amerikanske urfolk og hos aboriginere. Dette har tradisjonelt vært skriftløse kulturer hvor menneskene har levd i nært samspill med naturen. Ideen om at naturfenomener er besjelet, har trolig vokst frem gjennom den nære kontakten med naturen, i kulturer der religionen har fungert som en overordnet forklaringsmodell for alt i tilværelsen.

Animisme er nært beslektet med det som blir kalt for animatisme, som er troen på en upersonlig kraft (mana) som finnes i alle fenomener. Animisme og animatisme har ofte blitt omtalt som det samme, men i streng forstand sikter animisme til troen på at det finnes en individuell sjel i alle ting, til forskjell fra animatismens tro på en kraft. Panteisme – troen på at gud er i alt og i alle – har også mange likhetstrekk med animismen, men her er det snakk om tro på et guddommelig vesen eller kraft.

I antropologi og religionsvitenskap

Begrepet animisme (Animismus) ble først lansert av den tyske legen Georg Ernst Stahl (1660–1734), som mente at sjelen utgjorde et slags livsprinsipp, og at sykdom var forårsaket av sjelelige kvaler. Senere ble animisme innført som betegnelse for bestemte teorier innenfor antropologisk og religionsvitenskapelig forsking.

Den engelske antropologen Edward Burnett Tylor (1832–1917) lanserte animisme som en teori om religionenes opprinnelse og utvikling i verket Primitive Culture (1871). I likhet med andre forskere i sin samtid (blant annet Herbert Spencer) mente Tylor at religionene kunne spores tilbake til det såkalt «primitive» menneskets indre opplevelser. Han hevdet at blant annet drømmer ga opphav til forestillingen om en sjel som eksisterte uavhengig av kroppen, og at troen på ånder utviklet seg fra dette. Han mente at åndetro eller «animisme» dannet utgangspunktet for en mer avansert gudstro, først i form av polyteisme, og til slutt i form av monoteisme. Tylors teori er et godt eksempel på evolusjonismen som preget religionsvitenskapen og antropologien i hans samtid.

Moderne religionsforskning avviser ideen om at animatisme og animisme er utviklingsstadier i religionenes historie. I stedet ses dette på som trekk ved enkelte religiøse tradisjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg