Tuamotuøyene

Artikkelstart

Tuamotuøyene er en øygruppe i Stillehavet med om lag 78 atoller. Tuamotuøyene er en del av Fransk Polynesia og utgjør verdens største gruppe av korallatoller.

Faktaboks

Uttale
tuamˈotuøyene
Etymologi
de lave øyer
Også kjent som
Paumotuøyene

Tuamotuøyene administreres sammen med Gambierøyene lenger øst. Flateinnholdet er 690 km2, og øygruppa har om lag 16 000 innbyggere (2017). Øyene sprer seg over et om lag 2 millioner km2 stort område og varierer fra små atoller med kokospalmeplantasjer til store, bebygde øyer med byer og moderne infrastruktur.

Tuamotuøyene omfatter 78 øyer og atoller som strekker seg i to parallelle kjeder i nordvest–sørøstlig retning (1450 km lengde). De mest folkerikeste atollene er Rangiroa, Hao og Turéia. Rangiora er verdens nest største atoll.

Tuamatoatollene er særlig kjent for perlefiske. Muslingfarmer for perleproduksjon utgjør den største næringen, sammen med kopra (kokosprodukter). Perleproduksjonen er kjent for å tilby et stort fargespekter, deriblant svarte perler. Øvrige næringer er fiske og noe turisme. Noen atoller består kun av kokosplantasjer, mens noen få atoller produserer vanilje for eksport. For øvrig produserer befolkningen en rekke tropiske frukter i tillegg til brødfrukt, pandanus, jams og taro til eget bruk.

Tuamotuøyene ble annektert av Frankrike i 1881. En av atollene, Raroia, var endepunktet for Thor Heyerdahls ekspedisjon med Kon-Tiki i 1947. Atollene Mururoa og Fangataufa i sørøstre del av øygruppen har blitt brukt til kjernefysiske tester av Frankrike.

Flere av øyene er en del av UNESCOs biosfæreområde på grunn av deres unike natur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg