Fransk Polynesia, Polynésie Française, fransk oversjøisk territorium i det sørlige Stillehav, består av 130 øyer som ligger mellom 7° og 27° s.br. og 134° og 155° v.l.; 3941 km2 med 291 000 innb. (2010). Hovedstad: Papeete på Tahiti.

Området er administrativt delt i fem øygrupper (innb. 2002): Îles du Vent (1194 km2 med 184 200 innb.), med Tahiti, Moorea, Makatea og Maio; Îles sous le Vent (404 km2, 30 200 innb.), med Huahine, Raiatea, Tahaa, Bora-Bora og Maupiti; Îles Tuamotu et Gambier (Tuamoto- og Gambier-øyene, 726 km2, 16 000 innb.), som bl.a. omfatter Gambier-øyene, Rangiroa og Anaa; Îles Australes (Australøyene, 148 km2, 6400 innb.), som bl.a. omfatter Rurutu, Tubuai, Raivavae, Rimatara og Rapa; Îles Marquises (Marquesas-øyene, 1049 km2, 8700 innb.), som bl.a. omfatter Nuku-Hiva og Hiva-Oa.

Øyene er dels berglendte og av vulkansk opprinnelse, dels lave koralløyer.

Om lag 2/3 av befolkningen bor på Tahiti. De fleste er polynesiere, i tillegg finnes det ca. 3500 europeere og ca. 8000 kinesere. Omkring 45 % av befolkningen er protestanter, 40 % katolikker.

De viktigste eksportavlinger er kulturperler, kopra, kaffe og vanilje. Fra Makatea eksporteres fosfat. Turisttrafikken øker stadig og er en av de viktigste næringsveiene. Papeete er den ledende havneby, og har internasjonal lufthavn (Faaa).

Om eldre historie, se Polynesia. En rekke franske ekspedisjoner besøkte øyene på 1700-tallet, men først på 1800-tallet ble øyene annektert av Frankrike. Tahiti ble fransk protektorat i 1843 og koloni i 1880. De andre øygruppene ble innlemmet i kolonien før århundreskiftet.

Fransk Polynesia fikk i 1958 status som oversjøisk territorium i Det franske fellesskap, styrt av en fransk guvernør, men det ble også opprettet en folkeforsamling og et styringsråd, sammensatt etter valg med alminnelig stemmerett. Mellom 1975 og 1982 gikk flertallet i folkeforsamlingen inn for selvstendighet for territoriet. Reformer i 1977 og 1984 som ble godkjent av Frankrike, erstattet først guvernøren med en høykommissær, og utvidet deretter det økonomiske selvstyret.

I desember 1995 gav den franske nasjonalforsamling tilslutning til en ytterligere utvidelse av selvstyret. Etter dette har Frankrike, representert ved høykommissæren, likevel hånd om forsvars- og utenrikspolitikk samt rettshåndhevelse i Polynésie Française. Tilhengerne av fortsatt tilknytning til Frankrike vant 30 av 41 plasser i folkeforsamlingen i 1996.

Etter en politisk turbulent periode, ble den selvstendighetsvennlige Oscar Temaru valgt til president i 2005. Han har imidlertid erklært at full løsrivelse er et langsiktig mål.

Polynésie Française har to representanter i den franske nasjonalforsamling, og én i senatet, alle valgt med alminnelig stemmerett. Territoriet er også representert i Europaparlamentet.

I 1995 og 1996 gjennomførte Frankrike flere atomprøvesprengninger på Mururoa-atollen som tilhører Fransk Polynesia. Dette fremkalte sterke internasjonale protester, og opptøyer på Tahiti. Franske myndigheter kvalte opptøyene ved å sende store sikkerhetsstyrker til øya.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.