Religion, er uttrykk for menneskenes holdning til det de anser for å være den egentlige virkelighet og de grunnleggende verdier i tilværelsen. Vanligvis forutsetter også religion at denne virkelighet og disse verdier er knyttet til en dimensjon i tilværelsen som går ut over, eventuelt er radikalt forskjellig fra, hverdagens håndgripelige tilværelse.

I antikken ble religion gitt to ulike forklaringer som sammen fremhever vesentlige sider ved fenomenet. Dels ble religio avledet av relegere, 'lese om igjen', dvs. overholde nøyaktig (Cicero), dels av religare, 'binde, være bundet' (til guddommen) (Lactantius). Religionens uttrykksformer griper inn på alle områder av menneskelivet og viser en uendelig variasjon alt etter tid og sted. Derfor er det ikke mulig å gi en allmenngyldig definisjon av selve fenomenet religion.

Religion har imidlertid fire dimensjoner, som alle må være med om en beskrivelse av en gitt religion skal være fullstendig. Religion er for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon (kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe); for det andre er religion tro, den har et læremessig innhold i form av filosofi eller myter; religion er for det tredje handling, både rituell handling i kultisk sammenheng og praktisk handling i dagliglivet, inspirert av det en gitt religion lærer er rett og galt; og for det fjerde er religion opplevelse – av frykt, av glede eller av undring i møtet med det som oppfattes som hellig.

Det har vært gjort mange forsøk på å beskrive religion ut fra én av disse fire dimensjonene; slike beskrivelser blir ensidige, eller i beste fall ufullstendige. Heller ikke er det mulig å definere religion ut fra forestillingen om en eller flere guddommer, for i religioner som buddhismen og jainismen spiller guddommer en underordnet rolle.

Med utgangspunkt i utviklingslæren var det lenge vanlig å gradere religioner fra «primitive» (angivelig utstrakt bruk av magi og tro på ånder, «animisme»), over tro på flere guder (polyteisme) til religioner karakterisert ved tro på én gud (monoteisme). Slike graderinger svarer ikke til kjensgjerningene og kan ikke lenger forsvares. Heller ikke tanken om en «uråpenbaring», en «urmonoteisme» som utgangspunkt for all religion, en tanke som særlig ble utviklet av katolske antropologer (Wilhelm Schmidt) tidlig på 1900-tallet, har latt seg opprettholde.

Forsøk på å forstå religionens «innerste vesen» er gjort av Rudolf Otto (religion som opplevelse av «det hellige», som noe «helt annet» enn den profane verden), og spesielt av Mircea Eliade (religion er det helliges tilsynekomst i en uendelig variasjon av fenomener, symboler og institusjoner). Verken spørsmålet om religionens opprinnelse eller spørsmålet om mennesket har et iboende «religiøst instinkt» kan gis noe endelig svar.

Religion har i en eller annen form vært en viktig side ved all kultur. Spesielt de store universalreligionene har på avgjørende måte grepet inn i verdenshistorien.

Religioner som hevder å være gyldig for alle mennesker, uavhengig av tid, sted, kjønn, rase eller yrke, kalles universalreligioner. I de siste tusen år har det eksistert tre vidt utbredte universalreligioner (verdensreligioner). Den eldste er buddhismen, som oppstod i India, men som i snart tusen år har hatt sitt tyngdepunkt i Sør-, Sørøst-, Sentral- og Øst-Asia. Siden begynnelsen av 1900-tallet har buddhismen, spesielt i sin tibetanske form, vunnet mange tilhengere også i Vesten.

Størst utbredelse har kristendommen, som dominerer i Europa og Nord- og Sør-Amerika, men som også har mange tilhengere i Afrika sør for Sahara, samt i Egypt og Etiopia, og i deler av Asia (India, Korea, Filippinene). Den yngste verdensreligionen, islam, dominerer i Midtøsten, Nord-Afrika og Vest-Asia (Iran, Afghanistan, Pakistan), men også i flere andre asiatiske land (Bangladesh, Indonesia, Malaysia). Dessuten er islam på fremmarsj i Afrika også sør for Sahara, og er (hovedsakelig som en følge av innvandring) representert med mange millioner tilhengere i Vesten.

Hinduismen er ingen universalreligion i streng forstand, siden den hovedsakelig er utbredt i India og Nepal, men flertallet av Indias befolkning er hinduer, slik at tallmessig har hinduismen større tilslutning enn f.eks. buddhismen. For Vesten har hinduismen fått betydning gjennom kunst, filosofi og meditasjonsbevegelser.

Mange religioner er begrenset til en etnisk, politisk eller kulturell gruppe (norrøn, egyptisk, babylonsk, gresk religion osv.). Disse kalles gjerne etniske religioner. Konfutsianismen, taoismen og shinto er også slike religioner. Mange folkegrupper i Afrika og Asia har holdt fast ved sine tradisjonelle etniske religioner til tross for at universalreligionene, især kristendommen og islam, har drevet misjon i de områdene det gjelder i lang tid.

Religioner som oppstår med bakgrunn i en eller flere etablerte religioner i tider med dyptgripende endringer i samfunnsforholdene eller omfattende kontakt mellom ulike kulturer, og som gjerne er grunnlagt av én person (en «stifter»), kalles «nye religioner». Både kristendommen og islam var i utgangspunktet «nye religioner». Eksempler på «nye religioner» i vår tid er bahá'í, utsprunget av islam, og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, utsprunget av kristendommen. Andre religioner har oppstått i møtet mellom etniske religioner og en universalreligion, f.eks. tenrikyo i Japan, og nye religiøse bevegelser i Brasil, f.eks. umbanda, der afrikanske og kristne elementer blandes.

Tallopplysninger over verdensreligionene er omtrentlige. Bortsett fra kristendommen, er det få religioner hvor det foreligger statistiske opplysninger.

%
Kristne 33,0
Muslimer 20,1
Hinduer 13,3
Buddhister 5,9
Sikher 0,4
Jøder 0,2
Konfusianister 0,1
Bahaier 0,1
Jainaer 0,1

(Tall fra 2005)

  • Eliade, Mircea: De religiøse ideers historie, 1983-91, 4 b., isbn 87-00-60482-8, Finn boken
  • Groth, Bente m.fl.: Levende religioner, 1997, isbn 82-456-0056-3, Finn boken
  • Kværne, Per m.fl.: Religionsleksikon : religion og religiøse bevegelser i vår tid, 2002, isbn 82-525-4982-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. oktober 2013 skrev Kai Torrissen

Hei.



Jeg savner kilder til artikkelen "religion" angående "Verdens mest utbredte religioner"og de prosenter som er lagt frem. Hvor er disse tallene hentet fra?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.