Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Tonga, konstitusjonelt monarki i Oseania cirka 300 kilometer nordøst for Sydney i Australia og cirka 640 kilometer øst for Fiji; i Stillehavet sør for ekvator og vest for datogrensen. De 169 øyene kalles også Vennskapsøyene og er det eneste monarkiet i Stillehavet.

Tonga (navnet) betyr ‘den hellige øya’.

Nasjonalsang er ‘Ko e fasi ‘o e tu’ i o e ‘Otu Tonga’ (‘Sangen til Tongaøyenes konge’).

Øyene ligger fra nord til sør i to parallelle rekker av cirka 800 kilometer lange kjeder av øyer og atoller. De er inndelt i 3 hovedgrupper: Vavau i nord, Haapai (sentralgruppen) og Tongatapu i sør. Fire av de vestlige øyene er aktive vulkaner; de fleste øyene er flate atoller. Høyeste punkt er på Kao, 1030 meter over havet. Hovedstaden Nukualofa ligger på Tongatapu, den største øya og en koralløy. Øst og sør for øyene er verdens tredje største havdyp, Tongagropen, 10 882 meter. I 2014 og januar 2015 steg en nå 1,6 x 2 kilometer stor undersjøisk vulkanøy opp av havet 65 kilometer nordvest for Nuku’alofa; øya er nå 149 meter høy.

Områdene som ikke nyttes til jordbruk har tropisk regnskog. Eua har det største antallet arter av trær. Fangu Kakai og området omkring lagunen på Tongatapu har mangrover, og det er sumper på lave mudderflater. Mange dyrkede tropiske planter er innført.

Det eneste opprinnelige pattedyret er en fruktflaggermus-art på Tongatapu og de innførte pattedyrene er blant annet polynesisk rotte, hund og katt. Det er omkring 20 arter av landfugler, hvorav 2 er endemiske (stedegne): tongaplystrer og tongaovnhøne. Det finnes sjøfuglkolonier, blant annet tropikfugler, fregattfugler, brunnoddy og sotterne. Det er 20 arter av krypdyr; amfibier finnes ikke. Det er mange bløtdyr, koralldyr og fiskearter på og ved korallrevene.

Tonga har tropisk havklima med en årlig gjennomsnittstemperatur som varierer fra 23 oC i sør til 27 oC i nord. Også nedbøren øker fra sør (1500 millimeter årlig) til nord (2700 millimeter årlig). Det regner mest i januar-april og spesielt på de nordlige øyene.  

De polynesiske tonganerne utgjør 96,6 prosent og delvise tonganere 1,7 prosent av befolkningen; det er noen kinesere. 23,7 prosent av befolkningen er urban og mer enn 70 prosent av befolkningen bor på Tongatapu (The World Factbook, 2015). 36 av de 169 øyene er bebodde.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,59 år for kvinner og 71,53 år for menn. Overbefolkning har i perioder ført til utvandring til New Zealand, Australia og USA.

Engelsk og tongansk er offisielle språk.

Nesten hele befolkningen har en kristen tro. 64,9 prosent er protestanter og tilhører blant annet den frie wesleyanske kirke (36 prosent), Free Church of Tonga (12 prosent), Church of Tonga (7 prosent) og Tokaikolo (2,5 prosent). 18 prosent er mormoner og 15 prosent er romersk-katolikker. (Tonga Departement of Statistics, 2013)

Tonga er et konstitusjonelt monarki. Det politiske systemet er stabilt og kongen er statsoverhode og øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Valgsystemet ble endret i april 2014. Regjeringen nomineres av statsministeren. Han og visestatsministeren velges indirekte av den lovgivende forsamling, ‘Fale Alea’, som består av 1 kammer med 26 representanter; 17 velges direkte og 9 indirekte. Det er valg hvert 3. år.

Tonga er inndelt i 5 divisions (administrative områder): Eua Haapai, Niuas, Tongatapu og Vavau); disse er inndelt i til sammen 23 distrikter.

Forsvaret, His Majesty’s Armed Forces (HMAF), består av en landstyrke, en marine og en flyving. Det er ikke verneplikt.

Tonga er medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner, Samveldet av nasjoner, Verdens helseorganisasjon, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen.

Tonga ble befolket cirka 1000 fvt. av austronesisk-talende folk. Tonganerne utviklet et lagdelt sosialt system ledet av en hersker hvis velde på 1200-tallet nådde helt til Hawaii.

Nederlenderen Jakob le Maitre besøkte øyene i 1616 og Abel Tasman i 1643. James Cook kom i 1773 og 1774, og kalte dem Friendly Islands (Vennskapsøyene). De første europeiske nybyggerne kom til Tonga sent på 1700-tallet og en metodistisk misjon ble opprettet i 1826; den avskaffet tradisjonelle religioner. I 1845 ble Tonga et forent kongerike under den døpte kongen Tupou 1, og det fikk en grunnlov i 1875.

I 1905 inngikk Tonga og Storbritannia en vennskapsavtale og Tonga ble et britisk protektorat, men mistet ikke den politiske selvstendigheten. Ved George Tupou 2s død i 1918 gikk tronen til datteren Salote Tupou 3. Hun var folkekjær og populær også i Storbritannia, og regjerte til 1965.

Protekotoratet ble oppløst i 1970 da Tonga oppnådde uavhengighet. Fra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong Taufa’ahau Tupou 4. Han styrte mer eneveldig og først etter hans død ble det vanlig å ha folkevalgte ministre i kongens regjeringer. Siden 1990-tallet har Tonga hatt høy inflasjon og arbeidsledighet. For å redusere avhengighet av import utnyttes bølgekraft og solenergi. 

Jordbruket bidro i 2014 til BNP med 18,1 prosent, industri med 21,1 prosent og tjenestesektoren med 60,8 prosent. (The World Factbook, 2015)

All jord eies av kronen; den er forpaktet til 33 adelsfamilier. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, gresskar, vanilje, tomater, yams, kaffe, taro, søtpoteter, bananer, peanøtter, vannmeloner og sitroner. Det er store kokospalmeplantasjer. De viktigste husdyrene er storfe, svin, geiter og høns. Fiske drives mest til lokalt forbruk og er i utvikling. Mange innbyggere deltar ikke i pengeøkonomien.

Industrien er basert på jordbruksprodukter og produksjon av blant annet møbler, lærvarer og bygningsmateriell. Det produseres en del håndverksprodukter.

Tonga har underskudd på handelsbalansen med utlandet og mottar økonomisk bistand fra blant annet New Zealand, Australia, Kina og EU-land. Penger sendt fra tonganere i utlandet er en betydelig inntekstkilde.

Skolegang er gratis og obligatorisk i statsdrevne skoler for barn i alderen 6-14 år. Videregående skole er 7-årig. University of the South Pacific har et senter i Tonga. Mange tonganere tar høyere utdannelse i utlandet.

Tonga har 2 ukeaviser og ingen dagsaviser.

Det er 2 statseide og 2 privateide fjernsynsstasjoner. Radio Tonga er en statseid radiostasjon; det er 3 privateide radiostasjoner.

I 1960- og 1970-årene utga ‘Epedi Hau’ofa (1939-2009) noveller, blant annet Tales of the Tikong, og Koni Helu Thaman (1946-) skriver poesi.

Tradisjonelle sanger, som ‘ula’, ‘otuhaka’ og ‘me’etu’upaki’, fremføres hovedsakelig ved seremonier. ‘Hiva kakala’ er kjærlighetssanger; flere ble laget av dronning Salote på 1950-tallet. Metodistsangere synger salmer. Vestlig popmusikk er populært blant yngre tonganere. Tongansk popmusikk fremføres også i den tonganske diasporaen i USA, Australia og New Zealand.

Blandet dans, ‘hulohola’, fremføres mest i byer. ‘Koniseti’ (konsert) består av dans og sang; musikken er melodiøs og instrumentene gitar eller brassband.

Rugby er nasjonalsport.

Matteveving, treskjæring og kanobygging er utbredt brukskunst. Mange tonganske menn har omfattende tatoveringer.

Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1986. Ambassaden i Canberra (Australia) er sideakkreditert til Tonga.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.