Breheimen nasjonalpark, Skjåk, Lom og Luster kommuner i Oppland og Sogn og Fjordane fylker, opprettet 7. august 2009 med et areal på 1697 km2, høyeste punkt er Hestbrepiggan 2139 meter over havet.

Breheimen nasjonalpark er et usedvanlig kontrastrikt fjellområde, som på østsiden strekker seg fra store sentrale breplatåer ned mot tørre, furukledte daler og til frodige daler på vestsiden. Parken befinner seg mellom Jostedalsbreen og Jotunheimen nasjonalparker og forener mange av de naturkvalitetene vi finner i disse nasjonalparkene. Nasjonalparken har også en større villreinstamme, og blir mye brukt som rekreasjonsområde.    

De sentrale deler av parken er preget av større platåbreer og tinder som er adskilt av lange dalganger, utformet gjennom tallrike istider. Dalene mot øst er lange og slake og bærer preg av å ligge i regnskyggen av Jostedalsbreen med karrig vegetasjon og mye stein. I vest derimot er fallet kraftig ned mot Sognefjorden, og her er vegetasjonen yppig med grønne lier og viltre elver.

Geologi

Granitt og sure bergarter preger de sentrale deler av nasjonalparken, mens det på sør- og østsiden er større soner med basiske bergarter som fyllitt og striper med kalk. Her er det biologiske mangfoldet stort med forekomst av sjeldne fjellplanter som rosekarse, lapprose og lodnebergknapp. Særlig gjelder det området inn mot naturreservatet Høyrokampen øverst i Bøverdalen

Parken er rik på gamle kulturminner som tidlige fangstanlegg og dyregraver. Nåtidens kraftige avsmeltning av breene har avdekket tallrike gjenstander som avspeiler hvor viktig parken har vært for de omkringliggende bygdene. I alle dalene inn mot de sentrale fjellområdene er det mange stølsanlegg, og flere viktige ferdselsveger har gått gjennom parken.

Ottadalen villreinområde er det tredje største leveområdet for villrein i Norge, og Breheimen omfatter den søndre delen av dette området. Foruten villrein er området viktig for hjorte- og småviltjakt, og det er ørret i alle de større vassdragene.

Den Norske Turistforening har et godt utbygd stinett, og har flere hytter innenfor og like utenfor nasjonalparken. Området er mye brukt av folk som søker friluftsliv med brevandring og fjellklatring litt utenfor allfarvei, og de interesserte henvises blant annet til DNTs årbok for 1988: «Turer i Breheimen».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.