Femundsmarka nasjonalpark, ble opprettet ved kgl. res. 9. juli 1971 og omfattet da et 386 km2 stort område langs grensen mot Sverige, øst for Femunden, i Engerdal kommune, Hedmark, og Røros kommune, Sør-Trøndelag. Nasjonalparken ble utvidet ved kgl. res. 21. feb. 2003 til 573 km2, vesentlig i nord og sør. Deler av det gamle Femundsmarka landskapsvernområde langs østbredden av Femunden er innlemmet i den utvidede Femundsmarka nasjonalpark, mens det resterende arealet har fått navnet Femundslia landskapsvernområde (40 km2). I nord grenser nasjonalparken til Langtjønna landskapsvernområde (37 km2), der man finner en langt rikere vegetasjon enn i nasjonalparken, og i øst er Grøvelsjøen naturreservat. Til sammen ble verneområdet 2003 utvidet med 40 % til totalt 650 km2. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka nå et av de større sammenhengende verneområdene i Sør-Skandinavia.
Nasjonalparken er preget av skrinn furuskog, blokkmark og snaue fjellrygger. Høyeste punkt er Stor-Svuku, 1415 moh. Nasjonalparken er gjennomskåret fra øst mot vest av større og mindre vassdrag. De største elvene er Røa og Mugga. En mengde elveutvidelser (håer), tjern og sjøer setter sitt preg på nasjonalparken; over 10 % av arealet er vann. Elver og innsjøer i Femundsmarka har gode naturlige betingelser for fiskeproduksjon, og fiskebestanden er til dels god. Artsrikdommen er også stor, med ørret, røye, sik, harr, åbor, gjedde og lake som de viktigste artene. Området er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl og har i landssammenheng stor betydning for fiskeørn. Den gamle furuskogen gir livsrom for sjeldne plantearter, f.eks. ulvelav. Femundsmarka er landets sørligste samedistrikt, og området har vært utnyttet som reinbeite siden 1600-tallet. Området har mange kulturminner og kulturmiljøer med steinalderboplasser, tømmerfløtingsanleggene etter Røros Verks drifter og støler med tradisjonell aktivitet. Femundsmarka nasjonalpark er også et av våre mest populære friluftsområder med flere turisthytter, merkede stier og aktiviteter knyttet til vann og fjellsport.
Planene om kraftutbygging og regulering av Femunden oppstod i slutten av 1960-årene i forbindelse med utbyggingen av Klarälven på svensk side av grensen. Konsesjon ble endelig avslått 1973, første gang slik konsesjon ble avslått av naturvernhensyn.