Hedmark, norsk fylke som utgjør nordøstre del av Østlandet, mellom Trøndelag i nord og Akershus i sør og med grense mot Sverige i øst (Dalarna og Värmland) og Oppland i vest. Hedmark er ved siden av Oppland Norges eneste innlandsfylke. Hedmark svarer til det tidligere Hedemarkens Amt, som ble omdøpt i 1919.

En stor del av fylket har avløp til Glommavassdraget (ca. 68 prosent av fylkets areal). Det meste av Trysil/Engerdal har avløp til Sverige, først og fremst via Trysilelva (ca. 18 prosent av fylkets areal) og Ljøra. Også enkelte mindre områder langs grensen lenger sør, for eksempel Vrangselva i Eidskog, har avløp til Sverige. Endelig har et mindre område helt i nordvest avløp nordover til Orkla i Sør-Trøndelag (2 prosent av fylkets areal i Kvikne i Tynset kommune).

Hedmark deles tradisjonelt i tre hovedområder:

  1. Hedmarken, som er flatbygdene på østsiden av Mjøsa
  2. Østerdalen, som er Glommas dalføre med sidedaler nord for Elverum
  3. Glåmdalen, som består av Solør, Odal og Vinger og utgjør Glommas dalføre med sidedaler sør for Elverum

Til Østerdalen hører også Trysil og Engerdal i øst mot svenskegrensen, og til Glåmdalen Eidskog helt sørøst i fylket.

Av arealet i Hedmark ligger 16,3 prosent under 300 moh., 29,3 prosent mellom 300 og 600 moh., 34,3 prosent mellom 600 og 900 moh. og 20,1 prosent over 900 moh. Vannarealet utgjør totalt bare 4,6 prosent av fylkets areal, til tross for at ca. 215 km2 av Mjøsa og ca. 180 km2 av Femunden ligger i Hedmark. Av østlandsfylkene er det bare Vestfold som har en lavere andel vannareal. 10 prosent av fylkets areal er vernet etter naturvernloven (i hele landet er tallet 15 prosent).

I fylket ligger fem nasjonalparker:

Arealstatistikk for Hedmark.

Kartverket.. NLOD

Hedmark har noen av landets eldste jernbaner. Banen fra Hamar over Elverum til Grundset ble åpnet i 1862. Den ble forlenget etappevis opp Østerdalen og over Røros til Trondheim, dit den nådde i 1877. Først i 1880, da strekningen Eidsvoll–Hamar ble fullført, fikk man imidlertid sammenhengende forbindelse mellom Kristiania og Trondheim. Foruten forbindelsen mellom de to landsdelene var det behovet for transport av tømmer og skogsprodukter som lå bak byggingen av banen.

Strekningen Eidsvoll–Hamar ble forlenget til Tretten i Gudbrandsdalen i 1894. Strekningen Lillestrøm–Kongsvinger ble fullført i 1862; tre år senere ble den åpnet til Charlottenberg, og ble således vår første mellomriksbane (Oslo–Stockholm). Solørbanen (Kongsvinger–Elverum) ble åpnet i 1910; her ble persontrafikken avviklet i 1994. Av fylkets jernbanestrekninger er Kongsvingerbanen og Dovrebanen elektrifisert.

Tre stamveger fører nord–sør gjennom fylket. Viktigst er E6 langs østsiden av Mjøsa og gjennom Hamar nordover til Moelv, der Mjøsbrua fører over til vestsiden og Oppland. På Kolomoen i Stange tar Rv. 3 av fra E6 og fører over til Elverum, videre nordover Østerdalen til Tynset og over Kvikne til Berkåk i Trøndelag, der den igjen møter E6. Disse utgjør de to viktigste vegforbindelsene mellom Oslo og Trondheim. E6 fra Akershus grense til Moelv oppgraderes til motorvei med fire felt i løpet av 2020. Rv. 2 fra Elverum sørover gjennom Solør til Kongsvinger og grensen ved Magnor er også klassifisert som stamveg. I tillegg fører Fv. 30 fra Rv. 3 i Koppang via Rendalen nordover til Tynset og Røros, og Fv. 26 helt øst i fylket fra svenskegrensen ved Lutnes i Trysil nordover gjennom Trysil og Engerdal til Os helt nord i fylket. En parsell av E16 mellom Bergen og Gävle krysser Hedmark øst-vest gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommuner. Av andre viktige øst–vest-forbindelser merkes to som fører vestover fra Østerdalen til Gudbrandsdalen, Fv. 29 Alvdal–Folldal–Hjerkinn og Fv. 219/Fv. 27 Atna–Ringebu. Fra Glommas dalføre og vestover fører noe lenger sør blant annet Rv. 25 fra Elverum til Hamar og Fv. 24 fra Skarnes til Stange. Rv. 25 fører også videre østover fra Elverum til Trysil og svenskegrensen; denne ble bygd som erstatning for en planlagt jernbane Elverum–Trysil. I alt fører 8 riks- og fylkesveger over svenskegrensen fra Hedmark. Hedmark har i alt 6600 km offentlig veg. Av landets fylker er det bare Nordland og Hordaland som har et større vegnett.

Innsjøfarten betydde tidligere mye på Mjøsa, særlig før jernbanen langs sjøen ble bygd. Etter at Mjøsbrua ble bygd i 1985, er det ikke regulær rutetrafikk med båt på Mjøsa utover turisttrafikken med Skibladner i sommersesongen. På Femunden er det også rutetrafikk om sommeren.

Tømmerfløtingen i Glommavassdraget opphørte i 1985.

Hedmarks fylkesvåpen: Tre sølv barkespader mot en grønn bakgrunn; fylkets betydelige skogsdrift danner bakgrunnen for motivet.

. Begrenset gjenbruk

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.