Kommuneinndeling.

Kartgrunnlag: Kartverket. fri

Fylkesvåpen: tre sølv barkespader mot en grønn bakgrunn; fylkets betydelige skogsdrift danner bakgrunnen for motivet.

. begrenset

Hedmark, fylke som utgjør nordøstre del av Østlandet, mellom Sør-Trøndelag i nord og Akershus i sør og med grense mot Sverige i øst (Dalarna og Värmland) Oppland i vest. Hedmark er ved siden av Oppland landets eneste innlandsfylke. Hedmark svarer til det tidligere Hedemarkens Amt, som ble omdøpt 1919.

Fylket omfatter først og fremst områder med avløp til Glommavassdraget (ca. 68 % av fylkets areal). Det meste av Trysil/Engerdal har avløp til Sverige, først og fremst via Trysilelva (ca. 18 % av fylkets areal) og Ljøra. Også enkelte mindre områder langs grensen lenger sør, f.eks. Vrangselva i Eidskog, har avløp til Sverige. Endelig har et mindre område helt i nordvest avløp nordover til Orkla i Sør-Trøndelag (2 % av fylkets areal i Kvikne i Tynset kommune).

Hedmark deles tradisjonelt i tre hovedområder: 1) Hedmarken, som er flatbygdene på østsiden av Mjøsa, 2) Østerdalen i øst som er Glommas dalføre med sidedaler nord for Elverum og 3) Glåmdalen som består av Solør, Odal og Vinger i sørøst og består av Glommas dalføre med sidedaler sør for Elverum. Til Østerdalen hører også Trysil og Engerdal i øst mot svenskegrensen, og til Glåmdalen Eidskog helt sørøst i fylket. 

Av arealet i Hedmark ligger 16,3 % under 300 moh., 29,3 % mellom 300 og 600 moh., 34,3 % mellom 600 og 900 moh. og 20,1 % over 900 moh. Vannarealet utgjør totalt bare 4,6 % av fylkets areal, til tross for at ca. 215 km2 av Mjøsa og ca. 180 km2 av Femunden ligger i Hedmark. Av østlandsfylkene er det bare Vestfold som har en lavere andel vannareal. 10 % av fylkets areal er vernet etter naturvernloven (hele landet 15 %). I fylket ligger fem nasjonalparker: Rondane (også i Oppland), Femundsmarka (også i Sør-Trøndelag), Forollhogna (også i Sør-Trøndelag), Dovrefjell–Sunndalsfjella (også i Oppland og Sør-Trøndelag) og Gutulia.

Hedmark har noen av landets eldste jernbaner. Banen fra Hamar over Elverum til Grundset ble åpnet i 1862. Den ble forlenget etappevis opp Østerdalen og over Røros til Trondheim, dit den nådde i 1877. Først i 1880, da strekningen Eidsvoll–Hamar ble fullført, fikk man imidlertid sammenhengende forbindelse mellom Kristiania og Trondheim. Foruten forbindelsen mellom de to byene var det behovet for transport av tømmer og skogsprodukter som lå bak byggingen av banen. Strekningen Eidsvoll–Hamar ble forlenget til Tretten i Gudbrandsdalen i 1894. Strekningen Lillestrøm–Kongsvinger ble også fullført i 1862; tre år senere ble den åpnet til Charlottenberg og ble således vår første mellomriksbane (Oslo–Stockholm). Solørbanen (Kongsvinger–Elverum) ble åpnet i 1910; her ble persontrafikken avviklet i 1994. Av fylkets jernbanestrekninger er Kongsvingerbanen og Dovrebanen elektrifisert.

Tre stamveger fører nord–sør gjennom fylket. Viktigst er E6 langs østsiden av Mjøsa og gjennom Hamar nordover til Moelv, der Mjøsbrua fører over til vestsiden og Oppland. På Kolomoen i Stange tar Rv. 3 av fra E6 og fører over til Elverum, videre nordover Østerdalen til Tynset og over Kvikne til Berkåk i Sør-Trøndelag der den igjen møter E6. Disse utgjør de to viktigste vegforbindelsene mellom Oslo og Trondheim. E6 fra Akershus grense til Brumunddal oppgraderes til motorvei med fire felt. Rv. 2 fra Elverum sørover gjennom Solør til Kongsvinger og grensen ved Magnor er også klassifisert som stamveg. I tillegg fører Fv. 30 fra Rv. 3 i Koppang via Rendalen nordover til Tynset og Røros, og Fv. 26 helt øst i fylket fra svenskegrensen ved Lutnes i Trysil nordover gjennom Trysil og Engerdal til Os helt nord i fylket. En parsell av E16 mellom Bergen og Gävle krysser Hedmark øst-vest gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommune. Av andre viktige øst–vest-forbindelser merkes to som fører vestover fra Østerdalen til Gudbrandsdalen, Fv. 29 Alvdal–Folldal–Hjerkinn og Fv. 219/Fv. 27 Atna–Ringebu. Fra Glommas dalføre og vestover fører noe lenger sør bl.a. Rv. 25 fra Elverum til Hamar og Fv. 24 fra Skarnes til Stange. Rv. 25 fører også videre østover fra Elverum til Trysil og svenskegrensen; denne ble bygd som erstatning for en planlagt jernbane Elverum-Trysil. I tillegg til Rv. 25 går en rekke fylkesveger av mer lokal betydning østover fra Glommas dalføre, både til Trysil og Engerdal i nord og i Solør lenger sør. I alt fører 8 riks- og fylkesveger over svenskegrensen fra Hedmark. Hedmark har i alt 6600 km offentlig veg. Av landets fylker er det bare Nordland og Hordaland som har et større vegnett.

Innsjøfarten betydde tidligere mye på Mjøsa, særlig før jernbanen langs sjøen ble bygd. Etter at Mjøsbrua ble bygd (1985), er det ikke regulær rutetrafikk med båt på Mjøsa utover turisttrafikken med Skibladner i sommersesongen. På Femunden er det også rutetrafikk om sommeren. Tømmerfløtingen i Glommavassdraget opphørte i 1985.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.