Rondane

En del av Rondane sett fra nord. De tre toppene er fra venstre Høgronden, Midtronden og Digerronden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Rondane

Rondane og tilgrensende fjellområder.

Av /Store norske leksikon ※.

Rondane er et fjellområde mellom Østerdalens sidedal Atndalen og Gudbrandsdalen, i Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Folldal og Stor-Elvdal kommuner.

Rondane ble tidligere brukt om et mindre område enn dette, om det høyereliggende området rundt Rondvatnet med topper over 2000 meter over havet. Dette området begrenses av Store Ula/Illmanndalen i sør, Bråkdalen i vest, Dørålen i nord og lia mot Atndalen i øst. Dette fjellområdet er delt i tre markerte deler:

  1. Rondvasshøgda øst for Rondvatnet med Rondanes to høyeste topper: Rondslottet (2178 meter over havet) og Storronden (2138 meter over havet)
  2. Smiubelgin i vest med blant annet: Trolltinden (2018 meter over havet), Storsmeden (2016 meter over havet) og Veslesmeden (2015 meter over havet)
  3. den nordøstlige tinderekken nordøst for Bergedalen/Langglupdalen med: Høgronden (2114 meter over havet), Midtronden (2060 meter over havet) og Digerronden (2016 meter over havet)

I tillegg til de ovennevnte åtte toppene, har Rondane ytterligere to topper over 2000 meter over havet.

Natur

Rondanemassivet sett fra Dørålseter
Rondanemassivet sett fra Dørålseter.
Rondanemassivet sett fra Dørålseter
Lisens: CC BY SA 3.0

Rondane er i sin helhet bygd opp av lys, hard kvartsittskifer (sparagmitt) av senprekambrisk (eokambrisk) opprinnelse og er skjøvet over det underliggende grunnfjellet. Bergarten, som består av sammenkittede kvarts- og feltspatkorn, forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn og sparsom vegetasjon. Karakteristisk for landskapet er de runde, såteformede fjellene. Den sterke iserosjonen har imidlertid gravd ut enorme botner i fjellmassivet, og særlig vest for Rondvatnet finner man et vilt landskap med skarpe egger som forbinder de høyeste toppene, mellom botner som skjærer seg inn fra nord og sør. På grunn av relativt liten nedbør, har Rondane i dag lite breer, og de som finnes, ligger alle i de nordvendte botnene.

Plantelivet i Rondane er ikke særlig artsrikt. Det mest iøynefallende innslaget i faunaen er en betydelig villreinstamme. I Rondane ble landets første nasjonalpark, Rondane nasjonalpark, opprettet i 1962 og utvidet 2003. I nasjonalparken finnes en mengde dyregraver og andre spor etter villreinfangst i tidligere tider.

Turisme

Rondane er et av landets mest besøkte turiststrøk både sommer og vinter, med mange merkede ruter. I kjerneområdet finner en DNT-turisthyttene Rondvassbu og Bjørnhollia og de tre private turisthyttene på Dørålseter; i utkantene av dette ligger en rekke hoteller og pensjonater, samt hyttestrøk (blant annet Mysuseter og Høvringen). Det er båttrafikk på Rondvatnet om sommeren. Rondane nasjonalpark strekker seg etter utvidelsen 2003 litt lenger nord og vest for det omtalte kjerneområdet, men fremfor alt atskillig mot sør og sørøst, helt til Eldåbu og Enden.

Navnet

Vinternatt i Rondane
I det svære Vinternatt i Rondane (1914) søkte Harald Sohlberg å gi syntesen av sin intense naturopplevelse.

Navnet Rondanekommer av norrønt Rǫnd, 'rand, stripe', antagelig opprinnelig navn på Rondvatnet eller skaret som vannet ligger i; flere av navnene på fjelltoppene med «rond» er nylagde turistnavn.

Rondane i kunsten

Rondane sett fra Sohlbergplassen ved Atnsjøen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aasmund Olavsson Vinjes navn er uløselig knyttet til Rondane gjennom diktet «Ved Rundarne», som begynner med de velkjente ordene «No ser eg atter slike Fjell og Dalar ...». Det var i 1860, da Vinje var på vei til Trondheim for å dekke kroningen av Oscar 2., at han etter oppstigningen fra Østerdalen fikk se Rondane ligge der i all sin prakt. Bildet og stemningen ble hengende igjen, og seinere fant han ordene som på en så uforlignelig måte gir uttrykk for det høysinn mange opplever på fjellet.

Ikke bare dikterne kom til Rondane, men også malerne. Blant de første finner vi Hans Gude med maleriet «Ved Ronderne 3. Aug. 1848». Mest kjent er imidlertid Harald Sohlberg, særlig for maleriet «Vinternatt i Rondane». Bildet er malt fra Atnsjøen og viser Langglupdalen med Høgronden og Rondslottet i frysende blå og hvite farger under en nattblå vinterhimmel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg