Rondane sett fra Sohlbergplassen ved Atnsjøen.

av . Begrenset gjenbruk

En del av Rondane sett fra nord. De tre toppene er fra venstre Høgronden, Midtronden og Digerronden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Rondane av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Rondane og tilgrensende fjellområder.

Rondane av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Rondane er et fjellområde mellom Østerdalens sidedal Atndalen og Gudbrandsdalen, i Dovre, Sel, Nord-Fron og Sør-Fron kommuner i Oppland, og Folldal og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark.

Rondane ble tidligere brukt om et mindre område enn dette, om det høyereliggende området rundt Rondvatnet med topper over 2000 moh. Dette området begrenses av Store Ula/Illmanndalen i sør, Bråkdalen i vest, Dørålen i nord og lia mot Atndalen i øst. Dette fjellområdet er delt i tre markerte deler:

  1. Rondvasshøgda øst for Rondvatnet med Rondanes to høyeste topper: Rondslottet (2178 moh.) og Storronden (2138 moh.)
  2. Smiubelgin i vest med blant annet: Sagtinden (2018 moh.), Storsmeden (2016 moh.) og Veslesmeden (2015 moh.)
  3. den nordøstlige tinderekken nordøst for Bergedalen/Langglupdalen med: Høgronden (2114 moh.), Midtronden (2060 moh.) og Digerronden (2016 moh.)

I tillegg til de ovennevnte åtte toppene, har Rondane ytterligere to topper over 2000 moh.

Natur

Rondanemassivet sett fra Dørålseter
Rondanemassivet sett fra Dørålseter av . CC BY SA 3.0

Rondane er i sin helhet bygd opp av lys, hard kvartsittskifer (sparagmitt) av senprekambrisk (eokambrisk) opprinnelse, som er skjøvet over det underliggende grunnfjellet. Bergarten, som består av sammenkittede kvarts- og feltspatkorn, forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn og sparsom vegetasjon. Karakteristisk for landskapet er de runde, såteformede fjellene. Den sterke iserosjonen har imidlertid gravd ut enorme botner i fjellmassivet, og særlig vest for Rondvatnet finner man et vilt landskap med skarpe egger som forbinder de høyeste toppene, mellom botner som skjærer seg inn fra nord og sør. På grunn av relativt liten nedbør, er det lite breer, og de som finnes, ligger alle i de nordvendte botnene.

Plantelivet er ikke særlig artsrikt. Det mest iøynefallende innslaget i faunaen er en betydelig villreinstamme. I nasjonalparken finnes en mengde dyregraver og andre spor etter villreinfangst i tidligere tider.

Turisme

Rondane er et av landets mest besøkte turiststrøk både sommer og vinter, med mange merkede ruter. I kjerneområdet finner en DNT-turisthyttene Rondvassbu og Bjørnhollia og de tre private turisthyttene på Dørålseter; i utkantene av dette ligger en rekke hoteller og pensjonater, samt hyttestrøk (bl.a. Mysuseter og Høvringen). Rondane nasjonalpark, opprettet 1962 og utvidet 2003, strekker seg etter utvidelsen litt nord og vest for det omtalte kjerneområdet, men fremfor alt atskillig mot sør og sørøst, helt til Eldåbu og Enden.

Navnet kommer av norrønt Rǫnd, 'rand, stripe', antagelig opprinnelig navn på Rondvatnet eller skaret som vannet ligger i; flere av navnene på fjelltoppene med «rond» er nylagede turistnavn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lauritzen, Per Roger: Hyttene i Rondane, 1999, isbn 82-02-18662-5, Finn boken
  • Møllebak, Tor m.fl.: Rondane og Femundsmarka med tilgrensende fjellstrøk: fra hytte til hytte, 1995, isbn 82-05-21546-4, Finn boken
  • Skjelle, Dagfinn: Rondane, 1996, isbn 82-504-2361-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg