Naturvernloven, lov om naturvern av 19. juni 1970, er en overordnet lov som omfatter bruk av natur og miljø. Naturvernloven er opphevet og erstattet av  naturmangfoldloven - Lov om bevaring av naturens mangfold - som ble vedtatt i 2009. 

I lovens formålsparagraf (§ 1) slås det fast at «Naturen er en nasjonalverdi som må vernes» og at «Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering, som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel». Loven gir videre regler om vern av spesielle naturområder og naturforekomster (nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner).

Loven erstattet den tidligere lov om naturvern fra 1954, som igjen erstattet naturfredningsloven av 1910. Loven av 1910 var utelukkende en fredningslov, som åpnet adgang til å frede naturområder «hvis bevarelse vil være av vitenskapelig eller historisk betydning». Mulighetene for områdefredning ble utvidet ved loven fra 1954, som gjorde det mulig å frede natur også pga. områdenes naturskjønnhet eller egenart. Men først loven i 1970 ble et gjennombrudd for det moderne natur- og miljøvernet. Formålsparagrafen bygde på Europarådets naturverndefinisjon, og loven ble stående som det viktigste varige resultat av Naturvernåret 1970.

Naturvernloven er nå opphevet og erstattet av naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.