Faktaboks

Maihaugen

De Sandvigske Samlinger (fram til 2005).

Sandvigske Samlinger, De

De Sandvigske Samlinger på Maihaugen. Bildet viser bygningene fra Øygarden i Skjåk. – Innfelt et portrett av Anders Sandvig.

Av /Store norske leksikon ※.
Anders Sandvig i 1929.
/Nasjonalbiblioteket.
Setergrenda - Maihaugen
Setergrenda - Maihaugen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Garmo stavkirke - Maihaugen
Garmo stavkirke - Maihaugen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Hovedbygning - Maihaugen
Hovedbygning - Maihaugen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Maihaugen er et kulturhistorisk museumssenter på Lillehammer, Innlandet fylke. Maihaugen inngår i Stiftelsen Lillehammer museum (fra 2011), sammen med Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsæts hjem Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum, Postmuseet, Lillehammer kunstmuseum, Norsk Håndverksinstitutt og Kulturhuset Maihaugsalen.

Museets opprinnelse stammer fra 1887, da den lokale tannlegen Anders Sandvig kjøpte de første boligene, verktøyene og annet fra bondekulturen i Gudbrandsdalen, som han fikk flyttet til sin bolig på Lillehammer. I 1894 kjøpte han huset Lykrestua fra Skjåk, og det ble etter hvert flere hus i hans samling hjemme.

I 1904 ble samlingene overdratt til Selskabet for Lillehammer Bys Vel og flyttet til lokalisering på Maihaugen i 1904.

I hovedbygningen finner man både faste og skiftende utstillinger. Av de faste utstillingene er «Langsomt ble landet vårt eget» blant de mest besøkte.

Maihaugen har også nasjonalt ansvar for museenes fagnettverk for samtidsdokumentasjon og håndverk. En avdeling av Opplandsarkivet tilligger også Maihaugen.

Maihaugen – De Sandvigske samlinger

Maihaugen består av friluftsmuseum og utstillinger, og er et distriktsmuseum for Gudbrandsdalen og Lillehammer med rundt 200 bygninger. Blant disse finner man flere komplette gårdstun i ulik størrelse, fra husmannsplass til storgård.

Anders Sandvigs plan med museet var å gjenspeile en tradisjonell del av Gudbrandsdalen, og samlingen består derfor av tre hovedavdelinger; bygda, byen og boligfeltet. Terrenget ble nøye utnyttet ved plasseringen av hus, tun og hele anlegg, noe man blant annet kan se i setergrenda.

I friluftsmuseet finner man bygninger som er flyttet fra forskjellige steder i Gudbrandsdalen, Lillehammer, Gardermoen og Oslo i ulike tidsepoker. Garmo stavkirke stammer fra 1200-tallet, mens man også finner middelalderens årestuer og tradisjonelle peisestuer til 1900-tallets eneboliger og Fremtidshuset fra 2001.

Det største hele gårdsanlegget i museet, er storgården Bjørnstad. Den inneholder hele 27 bygninger, og var det første gårdsanlegget i denne størrelsen som ble flyttet til et museum (i 1913). I museet er også et nyrydningsbruk (fra 1934), et småbruk og tre husmannsplasser.

Samfunnsinstitusjoner som kirke, skole, postkontor, jernbanestasjon, butikker, fengsel og militært telthus er også representert på museet, og så vel fattigfolks hjem som overklassens. Museet har en rik samling gjenstander, innbo, redskaper og pyntegjenstander, som spenner i alder fra middelalder til vår samtid.

Bestyrere etter Sandvik

Sandvig ble etterfulgt som museumsbestyrer av arkeologen Sigurd Grieg i 1946. Grieg finansierte en videre utbygging av museet, først og fremst en stor og brannsikker bygning for de gamle verkstedene, magasiner, arbeidsrom og spesialsamlinger. Han utvidet staben slik at museet kunne fungere som et aktivt forskningsinstitutt, et arbeid som fortsatte under Griegs etterfølger fra 1964, Fartein Valen-Sendstad.

Etter hvert ble virksomheten på Maihaugen mer variert, blant annet med diverse utstillinger. En kongresshall ble reist i 1967.

Direktør fra 1985 Magne Velure stod for en storstilt utbygging før Lillehammer-OL i 1994, og gjorde Maihaugens hovedbygning til et kulturhus for Lillehammer, noe som inkluderte Maihaugsalen med over 700 sitteplasser, ballettsal, garderober, kafé, museumsbutikk og større utstillingsarealer.

Olav Aaraas overtok som direktør fra 1994 til 2001, og var ansvarlig for oppbygging av nye utstillinger til OL og for reising av 1900-talls samlingen på museet.

Jostein Skurdal var administrerende direktør fra 2014–2020, og videreutviklet anlegget betydelig. Fra 1. januar 2021 er Audun Eckhoff øverste leder av Maihaugen.

Andre institusjoner i Stiftelsen Lillehammer museum

Aulestad – Bjørnstjerne Bjørnsons hjem

Maihaugen fikk i 1965 ansvaret for museumsdriften ved Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal. Bjørnson kjøpte gården i 1874. Bygningen ble fredet i 1923, og statseid museum fra 1926.

Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem

Sigrid Undset kjøpte eiendommen Bjerkebæk på Lillehammer i 1919. Huset ble fredet i 1983, og i 1997 startet en restaurering av bygningene, slik at de skulle framstå som de gjorde på Sigrid Undsets tid.

Bjerkebæk ble administrativt en del av Maihaugen i 2008. Samme år åpnet en ny publikumsbygning.

Postmuseet

Norges Postmuseum åpnet i 1947 i Oslo, og ble flyttet til Lillehammer og innlemmet som en del av Maihaugen i 2003. Her kan man se blant annet faste utstillinger om postfremføring med jernbane og kjøretøy, samt postkassens historie.

Norges olympisk museum

I 1997 åpnet Norges Olympiske Museum i ishallen «Håkons Hall», som et resultat av nasjonalt behov støttet av etterbrukspenger fra De Olympiske Leker på Lillehammer i 1994. I 2014 ble museet bestemt innlemmet som en del av Maihaugen, og 11. februar 2016 åpnet Dronning Sonja det nye museet ved en seremoni i Store Maihaugsal.

Formålet med Norges Olympiske Museum er å samle, bevare, formidle og dokumentere norsk olympisk historie, og drive forskning i dette materialet. I tillegg skal de også legge vekt på norsk idrettshistorie generelt.

Norsk håndverksinstitutt

Norsk Handverksutvikling ble etablert i 2001 etter sammenslåing av Handverksregisteret (grunnlagt i 1987) og Sekretariatet for små og verneverdige fag (grunnlagt 1996).

Instituttet har stipendiatordning for håndverkere innen ulike fag, og jobber spesielt med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk.

Instituttet jobber for å øke kjennskapen til håndverkstradisjoner, i tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, som ble ratifisert av Norge i 2008.

Lillehammer kunstmuseum

Museet ble etablert i 1994 som en videreutvikler av Lillehammer bys malerisamling. Museet har rundt 1500 kunstverk – hovedsakelig malerier – som gjenspeiler Norges kunsthistorie fra 1800-tallet og fram til i dag.

Den faste utstillingen består blant annet av malerier gjort av malere som Tidemand og Gude, Edvard Munch, J.C. Dahl, Frits Thaulow med flere.

Museet ble en del av Stiftelsen Lillehammer museum i 2018.

Kulturhuset Maihaugsalen

Maihaugsalen er et konsertlokale og arrangementssted, hvor det ofte kjøres radiosendinger eller avholdes kulturinnslag av ulik art.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg