Et len var mer eller mindre en tidsbegrenset råderett over jordegods og inntekter av disse. Denne råderetten ble gitt av en fyrste mot avgift eller til vederlag for visse forpliktelser, for eksempel krigs- eller embetstjeneste. Len betegner også selve rettighetene eller jordegodsene.

Faktaboks

Uttale

leːn

Etymologi
fra norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, egentlig ‘lån’; jevnfør lån

Lenene var viktige administrative enheter i Danmark-Norge før eneveldet. På begynnelsen av 1500-tallet var inndelingen ustabil, men bestod av fire faste slottslen eller hovedlen og om lag 30 smålen med varierende tilknytning til hovedlenet. I tillegg kom godslen. Fra sent på 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet sank antallet smålen, mens det ble etablert flere og mer stabile hovedlen. Fra 1662 ble de sivile forvaltningsområdene i Norge og Danmark kalt amt.

I Norge ble ordet amt erstattet med fylke i 1919.

I Finland ble betegnelsen län (finsk: lääni) brukt frem til 2009, og i Sverige brukes fortsatt betegnelsen län.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg