len

Det må skilles mellom flere typer len. Det fantes to typer distriktslen. De viktigste av disse var lenge fire hovedlen eller slottslen, Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Senere ble det flere hovedlen, som Bratsberg og Stavanger. Hovedlenene var store administrative enheter, og lensmennene (oftest kalt lensherrer) hadde et visst overoppsyn med lensherrene i de mindre lenene.

Den andre typen distriktslen var smålenene, de mindre lenene som var enheter styrt av en lensmann som oftest selv bestyrte lenet. Før reformasjonen var enkelte smålen lagt fast til enkelte embeter. Det gjaldt for eksempel Voss, som var lenet til kapellmagisteren ved Apostelkirken i Bergen, og Andenes som lå til Munkeliv kloster. I enkelte tilfeller kunne lensherren være en embetsmann i sentraladministrasjonen, som lot lenet bli bestyrt av en fogd. Eksempler på smålen var Hamar og Tønsberg under hovedlenet Akershus, Luster og Troms under Bergenhus, samt Romsdal og Jemtland under Trondhjem.

I det nåværende Østfold fantes en rekke små len, Idd og Marker, Rakkestad, Verne kloster, Onsøy, Tune, Vemme og Åbygge samt Mossedal, foruten flere fogderier under Akershus hovedlen (se Smålenene). Vestre Bærum, Mossedal, Rakkestad og Helgøya i Mjøsa utgjorde et fast smålen som var avlønning for Norges rikes kansler.

En annen type len var godslenene. Eksempel på slike len var de tidligere klostrene Nonneseter i Oslo, Halsnøy i Hordaland og Reins kloster og Bakke kloster under Trondhjem hovedlen. Det fantes også godslen som Giske på Sunnmøre, et stort adelsgods som var overdratt til kongen, men som ble holdt sammen som et gods som ble forlenet bort. Små godslen kunne også bestå av prebender ved domkirkene, som ble benyttet som avlønning for presteskapet, men som ofte også ble benyttet for å lønne ulike embedsmenn, ikke bare geistlige. Inntektene av disse prebendene kunne også benyttes som stipendier for studenter.