Jämtland

Landskap i Jämtland om sommeren.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Sylmassivet med Nedalshytta nede til venstre på bildet
Lisens: CC BY SA 3.0

Jämtland er et landskap i Norrland i Sverige, fra norskegrensen (Trøndelag) og sørøstover omkring Storsjön og Indalsälven med bielver. Landskapet har et areal på 34 009 kvadratkilometer med 117 068 innbyggere (2018).

Faktaboks

også kjent som:

norsk Jemtland

Jämtland er Sveriges nest største landskap i areal. Det meste av landskapet inngår i Jämtlands län, men omfatter også mindre deler av Västernorrlands län og Västerbottens län. Jämtland lå under den norske kronen fra slutten av 1100-tallet frem til det ble avstått til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645.

Natur

Geologisk faller Jämtland i tre deler: i øst et grunnfjellsplatå med lave åser, i midten et lavere område omkring Storsjön med kambrosilurisk skifer og kalkstein, og i vest fjellsonen med gneis, kvartsitt og sandstein. De høyeste fjellene finner en i Sylan på grensen mot Tydal (Lillesylen 1704 meter over havet). Løsavsetningene er mest morene. Bare den nedre del av Indalsälvens dalføre har ligget under havet etter istiden; her finnes moer og leirterrasser opp til 230 meter over havet. Myr og sumpmark dekker store arealer.

Klimaet er for det meste et typisk innlandsklima. De vestligste områdene har mer nedbør enn ellers i Norrland. Middeltemperatur i Östersund er i januar −8 °C, i juli 15 °C, årsnedbøren 530 millimeter. Barskoggrensen ligger på 700–750 meter over havet, men fjellbjørkeskogen når opp til 950 meter over havet.

Bosetningen

Bosetningen er tettest i området omkring Storsjön og i de nedre dalene. Ved Storsjön ligger også Jämtlands enseste by, Östersund. Storsjöbygdene er gamle kulturbygder som alltid har hatt livlig forbindelse med Trøndelag. I fjellstrøkene bor en del samer, hvorav enkelte driver med tamrein.

Næringsliv

Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold. Storfeet dominerer, men saue- og geiteholdet har en viss betydning i fjellbygdene. Potetdyrking er viktig. Brukene er små, og skogbruket er en viktig støttenæring. Skogen dekker 55 prosent av landarealet. Jämtland har betydelige mengder vannkraft, vesentlig i Indalsälven. Ved kraftutbyggingen er det foretatt omfattende reguleringer av sjøene. Industrien er hovedsakelig lokalisert til stasjonsbyer og i første rekke til Östersund med bland annet næringsmiddelindustri (meieri, slakteri), verkstedindustri og ellers mange større sagbruk, trevarefabrikker og annen treforedlingsindustri. I Östersund finnes en del kunnskapsintensiv industri, universitet (del av Mittuniversitetet) og noe militær virksomhet. Turisttrafikken har stor økonomisk betydning.

Jernbanenettet er godt utbygd med mellomriksbanen til Trondheim og innlandsbanan som går gjennom landskapet i retning nord–sør. Viktigste bilveg er mellomriksvegen E14 Sundsvall–Stjørdal.

Jämtlands historie

Frösöstenen er en runestein fra omkring 1050 på Frösön i Jämtland. Innskriften handler om kristningen av Jämtland.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Jämtland har mange oldfunn fra steinalder og jernalder; fra mellomliggende tid er det få funn. Det synes rimelig å anta at bondekolonisasjonen – som kanskje særlig har skjedd fra Trøndelag – i hovedsak er knyttet til yngre jernalder, særlig vikingtid, og med en ytterligere ekspansjon i kristen middelalder. Men parallelt med denne fortsatte en fangstkultur inn i kristen middelalder.

Et viktig spørsmål er hvilken gruppe som bar oppe fangstkulturen i skogs- og fjellområdene. Samene har i den sammenheng vært nevnt, men dette er fortsatt omstridt.

Jämtland mellom vest og øst

Gamle ferdselsveier mellom Trøndelag og østersjøkysten, som Romboleden, gikk gjennom Jämtland; kulturinnflytelser har åpenbart gått begge veier. Stedsnavn viser at det har vært religiøse midtpunkter på Frösön og Norderön i Storsjön, hvor Frøy og Njord ble dyrket.

Jemtene hadde sin egen organisasjon, en aristokratisk «bonderepublikk», og eget ting, Jamtamót, på Frösön. Området ble kristnet rundt år 1000 og kom under erkebiskopen i Uppsala; men handelsinteressene dro mot vest, og fra kong Sverres regjeringstid (1177–1202) hørte Jämtland politisk under den norske kronen.

Landskapet ble imidlertid ikke en fullt integrert norsk landsdel på linje med for eksempel Trøndelag, men hadde en posisjon innenfor den norske kongens velde mer lik et skattland.

Svenske erobringsforsøk og norsk integrering

Under Den nordiske sjuårskrigen (1563–1570) ble Jämtland erobret av svenske tropper, men den svenske okkupasjonen ble avsluttet ved freden i Stettin i 1570. Fredsslutningen bestemte også at Jämtland ble lagt under Trondhjems stift. Dermed var landskapets delvise svenske administrative tilhørighet brutt.

Jämtland ble imidlertid nok en gang okkupert av svenskene under Kalmarkrigen i 1611–1613, og befolkningen ble tvunget til å avlegge troskapsed til den svenske kongen. Ved fredsslutningen måtte imidlertid svenskene enda en gang oppgi Jämtland, og Christian 4 lot gjennomføre en hardhendt avstraffelse av befolkningen for deres frafall fra den norske kronen. I årene som fulgte var jemtene gjenstand for en massiv integrering i den norske delen av det oldenborgske statssystemet, kanskje det sterkeste inkorporasjonsprosjektet i Jämtlands historie fram til da.

Jämtland blir svensk

Ved freden i Brömsebro i 1645 var Jämtland likevel blant de provinsene som Christian 4 og det danske riksrådet gikk med på å avstå til Sverige, trolig for å unngå å måtte avstå skånelandskapene (Skåne, Halland og Blekinge), som svenskene opprinnelig hadde ønsket. Det ble satt i gang en omfattende forsvenskningsprosess, som i begynnelsen hadde lite hell med seg, ikke minst fordi den dansk-norske integrasjonspolitikken i årene forut hadde gitt resultater.

Under krigene i 1657–1660 og 1676–1679 hilste befolkningen de norske troppene som befriere. En svensk rapport i 1657 beskrev innfødte jemter til å være «så gode norske, som de i Norge bo». Først etter skogsdriftens store oppkomst i 1840-årene ble de økonomiske interesser vendt østover. Jämtland fikk beholde et visst indre selvstyre; det gamle tinget fortsatte under navnet landsting like frem til 1863.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ahnlund, N. m.fl., 1945-90: Jämtlands och Härjedalens historia, 5 b. & Arkeologisk inledning, Norstedts/Jämtlands läns museum Finn boken
  • Egervärn, E.A. & F. Järnankar, 1993: Jämtlands och Härjedalens historia, Finn boken
  • Hemmendorff, O., 2002: Arkeologiska utflykter, Finn boken
  • Holm, Olof (red.), 2011: Jämtland och den jämtländska världen 1000-1645, Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Konferencer 75
  • Torp, E., red., 1994: -vår lott och arvedel!: en antologi om Jämtland, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg