Buskerud

Fylkesvåpen

Plassering

Areal (km²): 14910

Innbyggertall: 254 634 (2009)

Buskerud.

Buskerud, fylke som strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst, til Hardangervidda og Hemsedalsfjella i nordvest. Grenser til Vestfold og Telemark i sør, til Hordaland i vest og Sogn og Fjordane i nordvest, Oppland i nord og Oslo og Akershus i øst.

Buskerud fylke svarer til det tidligere Buskeruds amt, som ble omdøpt 1919.

Navnet har fylket etter gården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, 'Biskopsrydningen'.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1966) har en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet uttrykker at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store nedlagte bedrifter: sølvverket på Kongsber og Blaafarveværket på Modum.

Natur

Klima

Befolkning

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. Mer enn 62 % av folkemengden er bosatt i de sørøstre deler av fylket (Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum) på litt over 12 % av arealet. Bosetningen er særlig tett i Drammensområdet, og Drammen tettsted som strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst, hadde 2002 88 481 innb. eller 37 % av fylkets folketall. Tett bosetning finnes også i Kongsbergområdet og på Ringerike med henholdsvis vel 9 % og knapt 14 % av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. Hallingdal har vel 8 % og Numedal, utenom Kongsberg, knapt 3 % av folkemengden. Tettstedsandelen varierer fra 75–98 % i kommunene i det bymessig bebygde området langs Drammenselva (Øvre og Nedre Eiker, Drammen, Lier og Røyken) til bare 18–26 % i Numedal utenom Kongsberg (2002).

Etter flere tiår med befolkningsvekst i landet som helhet, hadde Buskerud i perioden 1993–2003 en vekst på noe over landsgjennomsnittet, 6,6 % mot 5,9 % i hele landet. Befolkningsutviklingen i fylket viste i denne tiårsperioden store regionale forskjeller. I Drammensområdet var det kraftig vekst med 8,3 % i Drammen, 12,3 % i Lier og hele 14,6 % i Røyken, mens Hallingdalskommunene hadde en vekst på 0,3 % og Sigdal og Krødsherad en nedgang på hhv. 3,4 og 4,7 %. Numedal hadde en vekst i folketallet på rundt 5,1 %; Numedal uten Kongsberg hadde imidlertid en tilbakegang på 2,9 %. I det samme tiåret hadde Ringerikskommunene en vekst i folketallet på 3,8 %.

Fra Drammensområdet, Røyken, Hurum og Ringerike er det atskillig pendling til arbeidsplasser i Oslo og Asker og Bærum.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Ca. 4 % av fylkets landareal er jordbruksland i drift. Av jordbruksarealet er 90 % fulldyrket, mens noe er natureng o.l. 52 % av jordbruksarealet nyttes til korndyrking (landet som helhet 33 %, 1999), klart mest i de søndre deler. Her spiller også hagebruket en vesentlig rolle, og det dyrkes mest grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk. Husdyrholdet er viktigst i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal (utenom Kongsberg) hadde i 1999 71 % av sauene og 41 % av storfeet i fylket mot bare 29 % av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene har fremdeles seterdrift.

Produktiv skog dekker 37 % av fylkets areal, og de fleste av fylkets kommuner har betydelig tømmeravvirkning. Ringerike og Kongsberg er fylkets største skogbrukskommuner regnet etter avvirkning. Tømmeravvirkningen i fylket i 2001 var landets 3. største (etter Hedmark og Oppland) med 872 000 m³. Skogbruket danner grunnlaget for en betydelig treforedlingsindustri i sørøstlige deler av fylket, samt en til dels omfattende lokal trevareindustri de fleste steder i fylket. Av den produktive skogen i fylket er om lag 90 % privateid.

Industri

Om lag 26 % av arbeidsplassene i fylket (2001) var i industri og bergverk, kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet mot 22 % i landet som helhet. Industrien viser en særlig konsentrasjon til de søndre deler av fylket – fra Hurumlandet over Drammensdistriktet til Eiker og Kongsberg samt i Hønefoss. Hallingdal og Numedal har nokså lite industri, men stedvis finnes enkelte betydelige bedrifter. Det har vært en del nyetablering av industri i de øvre deler av fylket de siste tiårene.

Treforedlingsbedriftene og sagbrukene har tradisjonelt utgjort den største delen av fylkets industri, men flere eldre og forholdsvis små cellulosefabrikker langs Drammenselva er nå nedlagt. Den største nyetablering innen treforedlingen her i landet etter krigen er på Tofte i Hurum ved Oslofjorden (Södra Cell). Norske Skog driver treforedling i Hønefoss (Follum Fabrikker); treforedling finnes også langs nedre Drammenselva og har 13,9 % av industriens sysselsatte i fylket (2001). Det er høyeste andel i landet etter Østfold. Viktigste industrigren (andel av industriens sysselsetting 2001) er maskinindustri (17,2 %), elektroteknisk og optisk industri (16,0 %); kjemisk industri hadde 2001 8,7 % av industriens sysselsetting. De to førstnevnte finner man særlig i Drammensområdet og i Kongsberg. Betydelig trevareindustri flere steder i fylket, særlig i Sigdal og Ringerike.

Privat tjenesteyting

Buskerud er nr. 6 av landets fylker etter engroshandelens omsetning. Størstedelen av den er lokalisert til Drammensområdet. Særlig merkes byens betydning som importhavn for biler. Buskerud er nr. 3 av landets fylker etter engroshandelen med motorkjøretøyer og oljeprodukter (etter Oslo og Akershus). Det meste av den forretningsmessige tjenesteytingen i fylket finnes i Drammensområdet, og Buskerud er nr. 6 av landets fylker også for denne næringen.

Energi

Årlig produseres ca. 9000 GWh vannkraft innen fylket – dette utgjorde 7,5 % av landets totale produksjon i 2002. Produksjonen foregår i all hovedsak i Drammensvassdraget og Numedalslågen, med henholdsvis 6015 (innen Buskerud) og 2902 GWh midlere årsproduksjon. Gjenværende utbyggbar vannkraft er ca. 2391 GWh midlere årsproduksjon (3,5 % av landets totale gjenværende potensial), hvorav 988 GWh er vernet.

Turisme

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

Fylket har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal (Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset), i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. I 2002 hadde Buskerud 114 hoteller med i alt 1,51 mill. gjestedøgn, det høyeste antall gjestedøgn blant fylkene etter Oppland, Oslo og Hordaland. I tillegg hadde Buskerud 0,60 mill. gjestedøgn på campingplassene.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger; blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs Rv. 7 mellom Geilo og Haugastøl, og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres. Blant fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Bergverksmuseet i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen), og kirkene i Kongsberg og Norderhov.

Samferdsel

Offentlige institusjoner m.m.

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret ligger i Drammen. Her ligger også sentralsykehuset, sentralbiblioteket og fylkesmuseet (Drammens Museum). Av fylkesfunksjoner på statlig nivå utenfor Drammen kan nevnes fellesadministrasjonen for Høgskolen i Buskerud som ligger på Kongsberg. Høgskolen i Buskerud har sykepleierutdanning i Drammen, ingeniørutdanning i Kongsberg, og pedagogisk utdanning for økonomisk-administrative fag i Hønefoss. Universitetet for miljø- og biovitenskap har avdeling i Kongsberg (Institutt for skogfag). Fylket har tre statlige pedagogiske kompetansesentre i Lier, Drammen og Geilo.

Fylket har 20 videregående skoler, 19 drives av fylkeskommunen og én er privat. I fylket er fire folkehøyskoler, i Darbu i Øvre Eiker, i Gol, i Rollag og i Drammen (Danvik). Foruten Drammen har Kongsberg og Ringerike (Hønefoss) sykehus; statlige spesialsykehus for barn på Geilomo og Hokksund. Psykiatriske sykehus i Lier (avd. av Drammen sykehus) og i Modum; Modum Bads Nervesanatorium (privat).

Aviser

Den største dagsavisen i fylket er Drammens Tidende.

Språk

Kommuner

Største tettsteder

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

• Buskerud fylkeskommunes nettsider