Øvre Eiker

Administrasjonssenter
Hokksund
Areal (km²)
457
Innbyggertall
16616 (2010)

Innhold

kommune i Buskerud fylke, vest for Drammen, omfatter Drammensdalen fra vest for Steinberg til nord for Skotselv, samt åsdragene rundt elven. I sørvest ligger Lurdalen nordøst for Kongsberg, i sør strøkene rundt Fiskumelva, Fiskumvatnet og den nordlige del av Eikeren, og i nordvest deler av Bingselvas dalføre.

Natur

I vest består berggrunnen av grunnfjell, hovedsakelig gneis. Over dette ligger kambrosilurisk leirskifer og kalkstein. Denne kalkrike berggrunnen ligger i et ca. 5 km bredt belte sørøst for Fiskumelva og Vestfosselva, og går videre østover Drammensdalen med et smalere utløp nordover fra Hokksund på østsiden av dalen. I sørøst og nordøst mot Nedre Eiker ligger Oslofeltets dypbergarter, vesentlig granitt og syenitt. I de lavere partier har de kambrosiluriske sedimentene samt marine løsavsetninger etter siste istid skapt grunnlag for et fruktbart jordsmonn. Så vel grunnfjellet i vest og sørvest som Oslofeltets dyperuptiver i sørøst og nordøst danner høytliggende skogåser 500–700 moh. Høyest når Myrehogget (707 moh.) i nordvest.

Bosetning

Innbyggertall pr. 1.10-2011 er på 17 375  iflg. SSB. 2Litt under halvparten av innbyggerne bor i administrasjonssenteret Hokksund, som utgjør den vestligste delen av Drammen tettsted og har vel 7600 innb. (2011). Andre tettsteder er Vestfossen (3069 innb. 2011), Ormåsen (1107 innb. 2011), Skotselv (670 innb. hvorav 10 i Modum kommune) og Darbu (525 innb.). Spredt bosetning i utkantene av kommunen. I tiårsperioden 1996–2006 viste folketallet i kommunen en økning på 7,5 % mot 6,9 % i fylket som helhet.

Næringsliv

Viktigste industribransjer er verkstedindustrien (41 % av industriens sysselsetting 2004) og treforedling (27 %). Industrien for øvrig er variert, særlig merkes trevareindustri (9 %) og gjenvinning (6 %). Øvre Eiker har etter Ringerike størst jordbruksareal av fylkets kommuner. Nesten 3/4 av den dyrkede jorden brukes til dyrking av korn; en del hagebruk; bl.a. dyrking av grønnsaker på friland og bærdyrking. Husdyrholdet er også av betydning; det drives melkeproduksjon, svineavl og hønsehold. Skogsavvirkningen er stor, og var i 2004 40 200 m3.

I 2001 hadde 55 % av yrkestagerne arbeid utenfor kommunen, 18 % i Drammen, 9 % i Nedre Eiker, 7 % i Kongsberg og 6 % i Oslo.

Samferdsel

Sørlandsbanen Oslo–Stavanger følger Drammensdalen opp til Hokksund, derfra Vestfosselva videre mot sørvest. Fra Hokksund går Randsfjordbanen nordover til Hønefoss; her går også Bergensbanen. E 134 Drammen–Haugesund og Rv. 35 Tønsberg–Hønefoss går gjennom kommunen og krysser hverandre i Hokksund. Rv. 286 går fra Krekling langs Sørlandsbanen til Skollenborg i Kongsberg kommune. Rv. 2 fører på nordsiden av Drammenselva fra Hokksund til Drammen.

Offentlige institusjoner

I Hokksund er det videregående skole med flere studieretninger, her ligger kontoret for Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Hokksund barnesykehus for barn med alvorlige funksjonshemninger. Folkehøyskole på Darbu.

Øvre Eiker svarer til sognene Fiskum, Haug, Bakke og Vestfossen i Eiker prestegjeld, Eiker prosti i Tunsberg bispedømme, Øvre Eiker lensmannsdistrikt i Søndre Buskerud politidistrikt og hører under Eiker, Modum og Sigdal tingrett.

Historikk og kultur

Ved Fiskumvatnet ligger Fiskum gamle kirke, en av Norges minste middelalderkirker. Haug kirke ved Hokksund har tårn fra middelalderen. Ved Gunhildrud ved Eikeren ligger bergkollen Skansen, som er en av landets best bevarte bygdeborger fra folkevandringstiden. Sem kongsgård lå i Øvre Eiker, og bygda har flere storgårder fra 1600-tallet. Ved Vestfossen ligger Fossesholm, en herregård fra 1700-tallet. Nøstetangen glassverk ved Hokksund var i drift fra 1741 til 1777, og ved Skotselv lå Hassel jernverk, kjent for sine vakre ovner, i drift fra 1649 til 1854. Cellulose- og papirproduksjon 1886–1970 i Vestfos Cellulosefabrik. Sulfittcelluloseproduksjon i Skotselv Cellulosefabrikk 1888-1978. Fabrikken en del av Union fra 1913. Dikteren Jonas Lie ble født i Hokksund i 1833.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1981) har på blå bakgrunn en sølv eikekvist med tre blad og to nøtter; henspiller på kommunenavnet.

Navnet kommer av trenavnet 'eik'.

Anbefalt lenke

Videre lesning