Kongsberg – kommune i Buskerud

Kommunevåpen

Plassering i Buskerud fylke.

Areal (km²): 793

Innbyggertall: 24714 (2010)

Administrasjonssenter: Kongsberg

Kongsberg (sentrumskart) (bilde)

Kongsberg. Kongsberg bergseminars trebygning fra 1783.

Kongsberg. Kongsberg kirke, oppført 1740–61 i tegl, etter tegning av J. A. Stuckenbrock.

Kongsberg – kommune i Buskerud, kommune lengst sør i Buskerud fylke, på begge sider av Numedalslågen. Kongsberg ligger ved inngangen til Numedal, med bysenteret ca. 160 moh.; lenger sør kalles dalen Lågendalen. Byens beliggenhet og fremvekst er nært knyttet til sølvfunnet som ble gjort i 1623, og Kongsberg Sølvverks virksomhet frem til midten av 1950-årene. Kongsberg bergstad ble anlagt på vestsiden av Numedalslågen 1624. Den fikk visse kjøpstadsrettigheter 1735, og grensen ble trukket slik at det meste av gruveområdet kom innenfor byen. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1964 da Øvre og Ytre Sandsvær kommuner, samt deler av Flesberg og Gransherad kommuner (Jondalen kirke- og skolekommune), ble tillagt Kongsberg.

Natur

Geologisk kan kommunen deles i tre hoveddeler. I nordvest består berggrunnen av grunnfjell som danner kommunens høyeste område (Jonsknuten 904 moh.). I dette området finnes sølvforekomstene; sølvet opptrer som fine, metalliske tråder og bånd, stedvis også som klumper, i fjellet. Sølvet er antakelig utfelt fra varme løsninger i forbindelse med den permiske vulkanismen i Oslofeltet. De aller fleste gruvene finnes i området mellom Saggrenda og Jonsknuten. Sørøst for grunnfjellet opptrer et belte av kambriske og ordoviciske skifere over grunnfjellet. Dette strekker seg langs Dalselva, en bielv til Numedalslågen fra vest, tvers over hoveddalføret og videre gjennom dalføret langs jernbanen nordøstover fra Skollenborg. Her er landskapet lavere og åpnere. I overgangen mellom grunnfjellet og skiferområdet danner Numedalslågen den 41 m høye Labrufossen. Sørøst for beltet av skifere består berggrunnen av Oslofeltets dypbergarter, som hever seg bratt opp fra skiferområdet. Høyest i dette området når Skrimfjellene (Styggemannen 872 moh.).

I hoveddalføret finnes rike løsavsetninger, som for en stor del er marine. Ellers større løsavsetninger og dermed jordbruksdrift i Jondalen, Storelvas (Kobberbergselvas) dalføre til Saggrenda, og Kroken i Dalselvas dalføre i vest, samt dalen nordøst for Skollenborg i øst (Grosvoldkroken). Lågen faller fra 160 moh. (Pikerfossens topp) til 40 moh. (ved foten av Hvittingfoss) i Kongsberg; ⁵/₆ av fallet er i den nordre del av kommunen. Høyeste fosser etter Labrufossen er Hvittingfoss (20 m) og Gravenfoss (17 m).

Bosetning

Befolkningsutviklingen avspeilet tidligere i vesentlig grad sølvverkets virksomhet. Ved folketellingen 1769, i sølvverkets glanstid, hadde byen over 8000 innbyggere og var landets nest største by (etter Bergen).

Kommunen Kongsberg hadde ved årskiftet 2008/2009 24381 innbyggere (SSB) hvorav nær 80 % bor i Kongsberg by. Tettsteder ellers er Hvittingfoss helt sør i kommunen, og Skollenborg og Kongsgårdsmoen sør for bysenteret. Største boligområde er Gamlegrendåsen beliggende sør for bysentrum. Forøvrig er det spredt bosetning gjennom hele Lågendalsføret sørover fra bysentrum og ned til Vestfold grense

Næringsliv

Kongsberg har tradisjonelt vært en utpreget industriby der Kongsberg Våpenfabrikk frem til 1987 hadde stor betydning. Fabrikken ble opprettet 1814 i tilknytning til et jernverk (nedlagt 1840) for å bøte på massearbeidsløsheten i byen i de årene Sølvverket var innstilt (1805–16). Gruvedriften ved Sølvverket ble nedlagt 1957. Kongsberg Våpenfabrikk kom i 1980-årene i store økonomiske vanskeligheter og deler av virksomheten ble solgt, resten ble omorganisert under statlig eierskap. De største bedriftene i dag finnes innen elektronikk- og informasjonsteknologi, bl.a. Kongsberg Gruppen, FMC Kongsberg (offshoreindustri), Volvo Aero Norge og Dresser-Rand som de største. For øvrig finnes også noe maskin-, transportmiddel- og jern- og metallindustri; verkstedindustrien som helhet har mer enn ⁹/₁₀ av industriens sysselsatte. For øvrig grafisk industri, næringsmiddel- og trevareindustri. Næringslivet bærer for øvrig preg av at byen er handels- og servicesenter for Numedal og deler av Lågendalen. Turismen er av økende betydning både i bysenteret og i fjellområdene i vest, og baseres særlig på kulturminnene etter bergverksdriften. I Kongsbergs del av Lågen er det utbygd seks kraftverk med til sammen 139 MW ytelse.

Jordbruket betyr mest i de sentrale og søndre deler av kommunen, særlig i skiferområdet, som krysser dalen fra nordøst til sørvest, og i den vide dalen sønnenfor. Kornproduksjon er viktigste driftsform. Noe husdyrhold, særlig storfe, og frukt- og bærdyrking. Det meste av skogen tilhører gårdene. I grunnfjellsområdet i nord er jordbruket mer beskjedent, og av skogen er halvparten statsskog (overtatt etter Kongsberg Sølvverk). Det avvirkes årlig 57 000 m³ (2002).

Bybeskrivelse

Byens administrative sentrum og en rekke offentlige bygninger, bl.a. Kongsberg kirke og Bergseminaret, ligger i de gamle kvartaler på vestsiden av Lågen. På denne siden ligger også Den Kongelige Mynt og Kongsberg Næringspark. Her lå også tidligere Kongsberg Våpenfabrikk (nå delt i flere enheter) lenger nede ved elven. På østsiden ligger jernbanestasjonen (fra 1918). Mellom den og Lågen ligger byens store hoteller, flere skoler og butikkstrøket i Storgata, som fortsetter via Nybrua over til gamlebyen.

Samferdsel

Sørlandsbanen og E 134 (Drammen–Haugesund) går gjennom Kongsberg sentrum. Numedalsbanen fører nordover til Rødberg (nedlagt 1989, nå turisttrafikk i privat regi). Rv. 40 (Geilo–Larvik) går gjennom Numedal og Lågendalen. Rv. 37 fører gjennom Jondalen vestover til Rjukan. Fra Hvittingfoss i sør er det forbindelse (Rv. 32/315) til Holmestrand og E 18. Landets første offentlige kjørevei ble anlagt fra Kongsberg til Hokksund 1624 for frakt av malmen fra gruvene. Den gikk noe nord for dagens riksvei.

Offentlige institusjoner m.m

Kongsberg har politistasjon, kontorer for Kongsberg tingrett, arbeidskontor og statsarkiv, og her ligger Blefjell sykehus Kongsberg. Sørvest for bysenteret ligger Heistadmoen  med skyte- og øvingsfelt. Heistadmoen huset tidligere rekruttskole for hæren men er i dag øvingsleirfor bl.a Heimevernets avdellinger i Buskerud og Telemark (HV 03) Kongsberg er skole- og utdanningssenter med videregående skole (studieretninger innen allmenne og yrkesrettede fag) og Høgskolen i Buskerud (fellesadministrasjon; ingeniørutdanning, statsvitenskap og økonomisk/administrative fag, og optometri).

Dagsavisen Laagendalsposten kommer ut i Kongsberg. På Jonsknuten vest for sentrum ligger Jonsknuten hovedsender for radio og fjernsyn.

Kongsberg svarer til sognene Kongsberg og Jondalen i Kongsberg prestegjeld og sognene Hedenstad, Efteløt, Komnes og Tuft i Sandsvær prestegjeld, Kongsberg prosti og Tunsberg bispedømme. Hører under Søndre Buskerud politidistrikt og Kongsberg Tingrett.

Historikk og kultur

Øst for sentrum ligger Lågdalsmuseet, bygdemuseum for Numedal og Kongsbergdistriktet, et friluftsanlegg med gamle bygninger fra distriktet og et museumsbygg med bl.a. urmaker- og optikerverksted. En spesiell severdighet er gruveanlegget i Saggrenda med de restaurerte Sakkerhusene, der man kan ta gruvetog 2,3 km inn i fjellet (Kongens gruve). Anlegget er en del av Norsk Bergverksmuseum, som har sine anlegg i den gamle smeltehytta til Kongsberg Sølvverk på Vestsiden. Museet rommer for øvrig Den Kgl. Mynts samlinger (flyttet til Kongsberg fra Oslo 1686), Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum. På platået sørvest for Nybrua ligger den praktfulle kirken fra 1761, en av landets største med sitteplasser til 2400 og en overdådig utsmykning. Her finner man også bygningen til det gamle Bergseminaret fra 1783, landets første undervisningsinstitusjon på universitetsnivå, grunnlagt 1757. Andre fine eksempler på den gamle trebebyggelsen er Granegården og Naufgården fra 1700- og 1800-tallet, alle fredet i 1920-årene. Det gamle Apoteket brant 1988 og ble umiddelbart bygd opp igjen. Vest for bysenteret er et meget attraktivt skiterreng for så vel turløpere som alpinister. Utbyggingen av dette har gjort Kongsberg til et vintersportssenter. Årlig internasjonal jazzfestival og barokkmusikkfestival (Glogerfestivalen)

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1972) har guden Janus i sølv, som holder et sverd og en vekt, begge i gull, mot en grønn bakgrunn; henspeiler på sølvverket i byen. Kongsbergs eldste segl dateres til 1689 og har figuren stående som en kjempe i landskapet. Ved jubileet 1924 ble motivet godkjent i barokkstil, mens nåværende utforming er fra 1972.

Navnet var opprinnelig Konningsberg, fastsatt av Christian 4 i kongebrev av 1624.

Byen fikk begrensede kjøpstadsrettigheter 1735 og fulle kjøpstadsrettigheter 1802.

Tettstedet

Tettstedet Kongsberg (18 136 innb. 2007) er administrasjonssenter i Kongsberg kommune.

Kort historisk oversikt

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

• Kongsberg kommunes nettsider