kommune i Buskerud fylke, øverst i Hallingdal, grenser i vest til Sogn og Fjordane og Hordaland. De sentrale og nordre deler av kommunen består av to hoveddalfører, Holsdalføret og Ustedalen, hvis elver ved sammenløpet danner Hallingdalselva. I sør løper de to fjelldalene Seterdalen (Dagali) med Numedalslågen og Skurdalen med tilløpet Skurdalselva. Kommunens grenser har vært uendret siden 1944 da Dagali ble overført fra Uvdal.
Natur
Hol er en utpreget fjellbygd; 91 % av arealet ligger mer enn 900 moh., laveste punkt i kommunen ligger på ca. 450 moh. I de østre og søndre deler av kommunen dominerer grunnfjellet berggrunnen. Stedvis er det dekket av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt). Landskapet her utgjør slake vidder, 1000–1100 moh. i øst, noe høyere vestover. Fyllitten har tidligere dekket grunnfjellet i hele kommunen, men er senere slitt vekk de fleste steder. Over fyllitten er i vest og nord overskjøvet harde, kvartsrike dypbergarter. Disse ble skjøvet fra nordvest i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Der skyvedekkene ligger over den løse fyllitten opptrer høye, bratte skrenter, og disse skyvedekkene utgjør de høyeste fjellene i Hol. Særlig markant er Hallingskarvets ca. 35 km lange rygg som når 1933 moh. (Folarskardnut, Buskeruds høyeste fjell). Lenger nord når Blåberge 1802 moh. I sørvest strekker Hardangervidda nasjonalpark seg så vidt inn i Hol kommune.
Bosetning
Bosetningen ligger særlig i solliene, dvs. på nordsiden av dalene, og ofte nokså høyt over dalbunnen. I 2001 fordelte folkemengden seg med ca. 27 % i Holsdalføret, 65 % i Ustedalen og 8 % i Skurdalen og Dagali. Tettsteder er Hol (329 innb. 2007) nederst i Holsdalføret og administrasjonssenteret Geilo (2292 innb. 2007). Folketallet i kommunen hadde fra 1960 til rundt 1990 en jevn økning, mens det i tiårsperioden 1994–2004 hadde en svak nedgang.
Næringsliv
Jordbruket betyr mindre i Hol enn i de andre hallingdalskommunene. Det drives særlig husdyrhold (storfe og særlig sau). Jordbrukets relativt beskjedne rolle skyldes en velutviklet industri og turistnæringen. Industrien finner man først og fremst på Geilo, der man har bl.a. jern- og metallindustri med lange tradisjoner (kniver, ljåer og andre redskaper og verktøy), samt i Kleivi ved grensen til Ål. Verkstedindustrien har 58 % av industriens sysselsatte (2001). Hol har atskillig kraftproduksjon, 321,5 MW er utbygd (1995) i Hallingdalsvassdraget.
Hovednæringen i kommunen er reiseliv med tyngdepunkt på Geilo, med en rekke hoteller og overnattingsbedrifter. Ca. 20 % av yrkestagerne er sysselsatt i denne næringen (1990). Stor hyttebebyggelse mange steder i kommunen, bl.a. rundt Ustaoset. Betydelige alpinanlegg ved Geilo.
Samferdsel
Fra gammelt av har Hol betydd mye for trafikken mellom Øst- og Vestlandet. Tidligere gikk ferdselsveien opp Holsdalføret på nordsiden av Strandavatnet, over Geiteryggen, ned til Aurland eller vestover til Hallingskeid og Vossevangen. I den sørlige del av Hol går en gammel ferdselsvei (Nordmannsslepa) fra Numedal, gjennom Skurdalen over Krækkjeheia og over Hardangervidda. Nå går både Rv. 7 (Hønefoss–Trengereid) og Bergensbanen gjennom Ustedalen. Dagali og Skurdalen krysses av Rv. 40 mellom Kongsberg og Geilo. Ved Hagafoss tar Rv. 50 av fra Rv. 7, og går videre gjennom Holsdalføret over til Aurland i Sogn.
Offentlige institusjoner
Hol svarer til sognene Hol, Dagali og Geilo i Hol prestegjeld, Hallingdal prosti i Tunsberg bispedømme, Hol lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt og hører under Hallingdal tingrett.
Historikk og kultur
I høyfjellet går et tett nett av merkete turistruter sommer og vinter. Hol kirke (Hol gamle kirke) ligger ved nordvestenden av Holsfjorden, med fredet tingstue og prestestue like ved. Hol (nye) kirke, bygd 1924, ligger ved sørøstenden av Holsfjorden, ved Hagafoss. Her ligger også Hol Bygdemuseum, et friluftsmuseum som viser bondesamfunnet på 1800-tallet. Flere gamle fredede gårder bl.a. Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken i Sudndalen, med hus fra 1720-årene, og andre vernede bygninger.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre sølv ambolter over hverandre mot en blå bakgrunn; illustrerer kommunens tradisjoner innen jernvinning i tidligere tider frem til dagens produksjon av jernvarer (øks, ljå og kniver).
Navnet kommer fra norrønt hóll, 'rund høyde'.