kommune i Hallingdal, Buskerud fylke.
Gol ligger omkring «Hallingdalskneet» og strekker seg fra Trillhus ca. 11 km ovenfor «kneet» til Svenkerud ca. 8 km nedenfor. Kommunen omfatter også de nederste ca. 15 km av Hemsedal og fjellviddene omkring. De to store dalene er gravd ut av isbreer. Hemsedal munner ut i Hallingdal som en hengende dal, dvs. at dalbunnen i Hemsedal ligger høyere (vel 200 m) enn i Hallingdal, fordi breen i sidedalen har vært mindre og ikke gravd så dypt som i hoveddalen. I kommunen ligger naturreservatene Metubba (myr) og Lyseren (våtmark) på grensen mot Nord-Aurdal. Gol har hatt uendrede grenser siden 1897 da Hemsedal ble skilt ut.
Natur
Berggrunnen er i sør av grunnfjellopprinnelse, kvartsitt i øst og for øvrig gneis. Over grunnfjellet finnes i nord omdannet kambrosilurisk leirskifer, fyllitt, og overskjøvet sparagmitt av noe eldre opprinnelse. Fyllitten ligger igjen på Golsfjellet nord for Gol tettsted. Den gir jevne overflateformer 850–1000 moh. med enkelte topper over 1100 moh. (Storefjell 1149 moh.).
Sparagmitten er skjøvet over fyllitten, og de største områdene med sparagmitt finner man i øst. Fjellet er her mer kupert og når noe høyere enn vidda i fyllittområdet (Nystølsvarden på Nystølsfjell, 1296 moh., Gols høyeste fjell).
I overgangen mellom sparagmitt og grunnfjell er det øverst i dalsiden nord for Hallingdal en smal stripe med fyllitt, ellers bare grunnfjell i hoveddalene. I dalsiden vest for Hemsils nedre løp, der breen fra Hemsedal har støtt sammen med hoveddalens og blitt bremset opp, er det avsatt mektige sidemorener som gir god jord (grendene Øygardane og Golreppen). Også dalsiden øst for den nedre del av Hemsedal har godt morenedekke og relativt mange gårder. Dalbunnen i Hallingdal er flat og godt dyrket. Sørsiden av Hallingdal har svært sparsomt jordsmonn og er nesten ubebygd.
Bosetning
Administrasjonssenteret Gol er kommunens eneste tettsted med 2624 innb. (2007). Her bor 58 % av kommunens befolkning. Ellers er en vesentlig del av befolkningen konsentrert til nedre del av Hemsedal og Hallingdals nordside vestover fra Gol tettsted.
Næringsliv
Jordbruket i Gol har hovedvekt på storfehold med god utnyttelse av fjellbeitene. Av i alt 21 000 daa dyrket jord finnes om lag halvparten på Golsfjellet. Ved siden av et betydelig storfehold er det i kommunen en god del sau. Gol har fylkets største antall verpehøns. Ubetydelig korndyrking. Det avvirkes om lag 24 000 m3 tømmer årlig (2002). Næringsmiddelindustrien utgjør sysselsettingsmessig sett den største gruppen med 56 % av industriens sysselsatte (2001; slakteri, bakeri m.m.). Også trevareindustrien er betydelig med 20 %; trevarefabrikk, høvleri og noen mindre sagbruk.
Av andre industribransjer merkes verkstedindustri (særlig metallvareindustri) med 6 % av industriens sysselsatte. Reiselivsnæringen er i vekst og sysselsetter sammen med varehandelen 30 % av yrkestakerne (2001). Gol tettsted er et viktig handelssentrum for Hallingdalen. Kraftverket Hemsil II ligger ved Gol tettsted, maksimal ytelse 82 MW, midlere årsproduksjon 465 GWh. Administrasjonen av ECO Vannkraft AS (Oslo kommune) sine anlegg i Hallingdal/Hemsedal ligger i Gol.
Samferdsel
Bergensbanen og Rv. 7 (korteste veiforbindelse Oslo–Bergen) går gjennom Gol. Rv. 52 går nordvestover gjennom Hemsedal over til Borlaug (Lærdal), Rv. 51 går nordøstover til Leira i Valdres.Offentlige institusjoner
I Gol tettsted ligger videregående skole med flere studieretninger og folkehøyskole.
Gol svarer til Gol sogn i Gol prestegjeld, Hallingdal prosti i Tunsberg bispedømme, tilhører Gol og Hemsedal lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt og hører under Hallingdal tingrett.
Historikk og kultur
Gol er en av Norges største reiselivskommuner med en rekke hoteller og overnattingssteder. Golfanlegg. Hallingdals lengste skitrekk går fra Gol kirke like ovenfor Gol tettsted. Norges Røde Kors Hjelpekorps har egen informasjonssentral på Golsfjellet i påsken.
Vest for Gol tettsted ligger Gol bygdemuseum. Like nord for museet ligger Gol kirke, langkirke i tre, bygd 1881–82. Omtrent på samme sted stod den gamle stavkirken fra 1200-tallet som 1884 ble flyttet til Norsk Folkemuseum. Kopi av stavkirken oppført i Gol sentrum 1994.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre opprette svarte nøkler mot en gull bakgrunn, to over en; motivet har bakgrunn i Gol stavkirkes nøkler.
Navnet. Av norrønt Gǫrð, opprinnelig elvenavn, antakelig navn på Hemsils nedre løp, av garðr, 'gjerde', her i betydningen 'grenseelv'.