kommune i Buskerud fylke, omfatter størstedelen av den egentlige Hemsedal, sidedalen til Hallingdal nordvest for Gol, og fjellene omkring. Hemsedal er en utpreget fjellbygd med 80 prosent av arealet over 900 moh. og laveste punkt (Hemsils nivå på grensen til Gol) på ca. 550 moh.
Natur
Landskapet er sterkt preget av de kaledonske skyvedekkene. Disse er harde og motstandsdyktige og utgjør berggrunnen i fjellet over ca. 1000–1100 moh. Høyest når Høgeloft på Jukleegga (1920 moh.). Vest for hoveddalføret når Raudbergnut på Raudbergskarvet 1819 moh. Under skyvedekkene ligger dels sparagmitt, dels omvandlede kambrosiluriske skifere (fyllitt). Disse er mindre motstandsdyktige mot erosjon. Ettersom de harde skyvedekkene er skjøvet slik at de er blitt liggende over de løsere avsetningene, danner de flere steder høye, bratte skrenter. Mest markert er dette i Skogshorns øst- og sørvegg. Skogshorn (1728 moh.) rager 700–800 m over vidda i øst og sør. I dalbunnen i hoveddalføret er det sparagmitt i Tuv-området, fyllitt ved Hemsedal tettsted (Trøim) og grunnfjell nedenfor Torset.
Bosetning
Sterk utbygging av reiselivet har gitt Hemsedal en sterk befolkningsvekst, 1994–2004 gjennomsnittlig 1,2 % årlig mot 0,7 % årlig i Buskerud som helhet. Bosetningen er i stor grad konsentrert til hoveddalføret ved tettstedet og administrasjonssenteret Hemsedal (Trøim) med 679 innb. (2007). Fast bosetning i Mørkedalen (det vestlige hoveddalføret ovenfor Tuv) til 5–6 km ovenfor Tuv, i Grøndalen (det østlige hoveddalføret ovenfor Tuv) til ca. 10 km ovenfor Tuv. Helt i øst ligger grenda Lykkja 830–900 moh. i sollia over Tisleifjorden og Storevatnet. Disse sjøene har avløp ved Tisleia til Valdres.
Næringsliv
Jordbruket er hovednæringen i kommunen. Det drives et nesten rent husdyrhold med vekt på storfe. Saueholdet betyr også mye. Brukene er gjennomgående store og relativt lettdrevne. Industrien er beskjeden og består av noen bedrifter i trevare- og møbelindustrien og i næringsmiddelindustrien, bl.a. meieri. Turismen er bygd sterkt ut siden 1970-årene, og det er særlig satset på vinterturisme, med store alpinanlegg, bl.a. Hemsedal Skisenter. Reiselivsnæringen inkl. varehandel sysselsetter i alt 22 % av de yrkesaktive (2001). En rekke hoteller, pensjonater, campingplasser, hyttegrender m.m.
Samferdsel
Gjennom Hemsedal går Rv. 52 (Gol–Lærdal). Den følger Mørkedalen opp til fjellovergangen på 1137 moh. Private veier over fjellet til Vestre Slidre i øst og Ål/Hol i vest.
Offentlige institusjoner
Hemsedal svarer til Hemsedal sogn i Gol prestegjeld, Hallingdal prosti i Tunsberg bispedømme, tilhører Gol og Hemsedal lensmannsdistrikt i Nordre Buskerud politidistrikt og hører under Hallingdal tingrett.
Historikk og kultur
Hemsedal kirke, langkirke i tre, bygd 1882. Lykkja kapell, bygd 1961–62. Norges Høgfjellsskole driver bl.a. opplæring i ski- og brevandring.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1992) har et gull gaupehode mot en rød bakgrunn; gaupe finnes i kommunen.
Navnet kommer trolig av Hemsa, eldre navn på elven Hemsil.
Tettstedet
Tettstedet Hemsedal (Trøim) er administrasjonssenter i Hemsedal kommune, Buskerud; 679 innb. (2007).