kommune i Buskerud fylke, omfatter Numedal fra Fossan til Vergja bru, samt fjelltraktene på begge sider. I vest grenser Rollag til Telemark, i nordvest til Nore og Uvdal, i øst til Sigdal og i sør til Flesberg.
Natur
Berggrunnen hører i sin helhet til grunnfjellet, granitt i sørøst og kvartsitt i de sentrale og sørvestre strøk, samt helt i nordvest. Kvartsittområdene utgjør kommunens høyeste partier, med Storegrønut (1289 moh.) i nordvest på grensen til Telemark. Nesten 2/3 av arealet i kommunen ligger høyere enn 600 moh. Numedals dalsider er for det meste bratte og skogkledde, og åslandet på begge sider av hoveddalføret er meget kupert.
Bosetning
Bosetningen ligger i overveiende grad i hoveddalføret, der tettbebyggelsen Rollag (administrasjonssenter) og kommunens eneste tettsted Veggli (292 innb. 2005) ligger. Folketallet har, med unntak av 1970- og 1980-årene, gått tilbake siden 1950, 1996–2006 med 4,9 % mot en vekst på 6,9 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Rollag er en jordbruks- og skogbrukskommune. De fleste gårdene ligger på morenejord i hoveddalføret 200–300 moh. Jordbruket er basert på husdyrhold (særlig storfe og sau), men det dyrkes også atskillig korn. I skogen avvirkes vel 30 000 m3 årlig (2004). Helt dominerende industribransje er verkstedindustri med bildelproduksjon, Kongsberg Automotive med noe over 100 ansatte (2004). Kommunen har to kraftstasjoner i Numedalslågen, Mykstufoss (53 MW) og Djupdal (16 MW).
Samferdsel
Rv. 40 (Kongsberg–Geilo) går gjennom kommunen langs Lågen. Fra Veggli kirke går det sommervei vestover til Tinn i Telemark og fra de søndre delene av bygda over til Sigdal. Numedalsbanen som gikk fra Kongsberg til Rødberg (nedlagt 1989) har nå noe turisttrafikk i privat regi; ovenfor Veggli kun dressinkjøring.
Offentlige institusjoner
Numedal folkehøyskole ligger i Rollag.
Rollag svarer til sognene Rollag og Veggli i Rollag prestegjeld, Kongsberg prosti i Tunsberg bispedømme, Rollag lensmannsdistrikt i Søndre Buskerud politidistrikt og hører under Kongsberg tingrett.
Historikk og kultur
Rollag prestegård har gammel bebyggelse, bl.a. våningshus fra 1600-tallet. Her er Rollag bygdetun. Like ved ligger Rollag kirke, en stavkirke, trolig bygd omkring 1200. Kirken ble ombygd og utvidet 1660, og den opprinnelige stavkirken utgjør kjernen i dagens kirke. «Østsideveien» gjennom Rollag er en vei hvor man kan studere gammel byggekunst. Det eldste huset i Rollag er Alstadloftet fra middelalderen. Runeinnskriften i loftet er muligens fra slutten av 1100-tallet.
I fjellet er det stor hyttebebyggelse med livlig ferietrafikk både sommer og vinter.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1993) har to gull spisser, møtende i øvre skjoldrand, mot en rød bakgrunn; viser stilisert en varde.
Navnet er ikke sikkert forklart, kan komme av et bortkommet elvenavn Rolla, og lag, 'fiskeplass', Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der Troelva renner ut.